Monitor 2016: Mer og bedre IKT-bruk i norsk skole

Mer og bedre IKT-bruk i norsk skole

Årets Monitor-undersøkelse bekrefter en bevegelse i positiv retning for bruken av digitale verktøy i norsk skole. Undersøkelsen viser at IKT brukes bredere, i flere fag og mer faglig integrert enn tidligere.

Monitor skole 2016 er den sjuende utgaven av undersøkelsen om skolens digitale tilstand. Årets Monitor skole er begrenset til 7. trinn, med spesiell vekt på skolers digitale modenhet og bruk av digital teknologi i matematikkfaget.

– Barna bruker mer IKT enn før, men likevel er det 75 prosent av 7. klassingene som bruker IKT sjeldnere enn tre timer i uken. Det er derfor vanskelig å si at skolen vår er heldigitalisert ennå, sier Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT I utdanningen som står bak Monitor-undersøkelsen.

Det er en positiv utvikling i omfanget av elevenes teknologibruk. Monitor viser en tydeligere økning i bruk av datamaskin fra 2013 til 2016 på 7. trinn enn det som har vært tendensen tidligere. Likevel er det verdt å merke seg at omfanget på 7. trinn i 2016 fortsatt er lavere enn på 9. trinn i 2013, og faktisk også lavere enn bruken elever i VG2 rapporterte i 2003.

I Monitor har vi over flere år valgt å definere fire timers bruk per uke som en grense for å kunne nå kompetansemålene i læreplanen.

Noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Det er en 60 prosent økning blant elever som benytter IKT i 4 timer eller mer pr uke. Lærenes rapport om bruk av IKT i undervisningen følger samme mønster, nær 70 prosent av lærerne rapporterer om daglig eller ukentlig bruk.
  • I undersøkelsen av digital modenhet er utstyrsområdet feltet med klart størst spredning mellom skolene. IKT-situasjonen i skolene har vært et ildsjeldrevet område, men vi ser nå er større grad av forankring og systematikk.
  • Vi registerer en vekst i bruk i alle fag, med språkfagene i spissen. Norsk er faget hvor digitale verktøy brukes klart mest.
  • Digitale verktøy brukes minst i matte og naturfag, men vi opplever en vekst også i disse fagene. I matte har vi fått noen fagspesifikke verktøy som har bidrar til denne veksten. Samtidig fastslår forskerne at IKT har en læringsmessig effekt i naturfag.
  • Over 30 prosent av lærerne rapporterer at de har blitt trakassert eller mobbet av sine elever på internett. Seks prosent sier at dette har hendt «noen ganger».
  • Rapporten viser også at lærere har bedre digital kompetanse enn elevene, ikke minst at de har større samsvar mellom egenvurderte ferdigheter og skår på testen i Monitor-undersøkelsen. Mens tre av fire elever mente de behersket alle de fem oppgavene i testen, var skåren like under 50 prosent.

– Undersøkelsen dokumenterer også at begrepet «digitalt innfødte» er en myte. Vi ser at elevene mangler grunnleggende digitale ferdigheter, og heldigvis at lærerne er bedre enn dem på dette, sier Trond Ingebretsen.

Forskningsleder Ola Berge utdyper:

– Det er spesielt når vi ser på bruk av regneark og på kildebruk på internett at elevene ikke trekker stor fordel av fritidskompetansen sin. Der er det viktig at lærerne kommer inn med sin forståelse for å kunne bruke teknologi i en skolefaglig sammenheng.

Undersøkelsen er tydelig på at lærerne i den norske skolen ønsker å bruke IKT, men at ulikhetene mellom skolene i innføring skaper utfordringer.

Årets Monitor-undersøkelse avdekker også at over 30 prosent av lærerne rapporterer at de har blitt trakassert eller mobbet av elevene sine på internett.

– Mer alvorlig er det at seks prosent sier det har skjedd mer enn en gang – altså at det er mer systematisk og at det har foregått flere ganger. Vi vet fra mobbeforskningen at det som pågår over tid og gjentas, generelt er mer alvorlig enn engangshendelser, sier prosjektleder Gunstein Egeberg.

Trond Ingebretsen mener mobbefunnene understreker behovet for at nettjenester som dubestemmer.no, som Senter for IKT i utdanningen har laget sammen med Datatilsynet, i langt større grad bør brukes i klasserommet.

– Det er viktig for å kunne bygge opp digital dannelse hos ungdommene, avslutter han.