Færre tar realfag på videregående skole

Færre elever velger realfag på videregående skole. Det viser Realfagsbarometeret - en ny, årlig rapport om matematikk og naturfag i skolen.

– For første gang har vi samlet all informasjon om realfag i skolen på ett sted. Realfagsbarometeret skal beskrive status for realfag i perioden 2015-2019 både lokalt og nasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Høsten 2015 la regjeringen frem en ny nasjonal strategi for realfag, Tett på realfag 2015-2019. Målet er å få færre elever som presterer på lavt nivå i matematikk og naturfag og flere elever som presterer på høyt nivå.

– Trenger flere med realfag

42 prosent av elevene som tar studiespesialiserende utdanningsprogram på videregående skole valgte realfag høsten 2016. Det er en nedgang fra de to forrige skoleårene, da andelen var henholdsvis 45 og 44 prosent.

– At færre velger realfag er bekymringsfullt med tanke på rekruttering til realfaglige yrker og utdanninger. For å løse store samfunnsutfordringer som klimakrise, eldrebølge og raske teknologiske skifter trenger vi mange dyktige realister i årene som kommer, sier Røe Isaksen.

Jenter tar biologi, gutter teknologi

Fire av ti elever har dette skoleåret realfag som programområde i 2. klasse på videregående, mens seks av ti har språk, samfunn og økonomi. Valgfrie fag innen programområdet realfag er matematikk, fysikk, kjemi, biologi, geofag, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære.

Det er også en klar kjønnsdeling på mange av realfagene i videregående. Jentene velger biologi, kjemi og samfunnsfaglig matematikk i større grad enn guttene, mens guttene er i klart flertall på teknologifagene, fysikk og realfaglig matematikk.

Bedre i matte og naturfag

Realfagsbarometeret 2017 viser at norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn tidligere. Dette gjelder resultater fra begge de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA. Også på nasjonale prøver i regning er det færre elever på de laveste mestringsnivåene, men det er for tidlig å slå fast om dette er en trend. 

– Norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn for noen år siden, og det er bra. Men i fjor gikk én av fem elever ut av 10. klasse på ungdomsskolen med karakteren én eller to i standpunkt i matematikk. Disse elevene kan få store problemer med å fullføre videregående skole og å få seg en jobb senere i livet, understreker Røe Isaksen.

– Bort fra "vente og se"-holdning

Tidlig innsats er regjeringens viktigste satsing i skolen fremover. Nylig la statsminister Erna Solberg frem stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. En plikt til å gi intensiv opplæring til elever i 1. til 4. klasse som sliter i regning, lesing og skriving er et av tiltakene i meldingen.

– Vi må bort fra en "vente og se" – holdning i norsk skole. I dag er det altfor mange elever som strever faglig og som ikke får hjelp tidlig nok. For å hjelpe disse barna må vi ta tak i problemene med én gang de oppstår, sier kunnskapsministeren.

Nord-Gudbrandsdal vgs Denne gjengen på IKT-servicefag er mellom dei som liker realfag. F.v. Henrik Eide Dahl, Trond Berntsen, Ole Martin Kringlethaugen, Gjermund Østerås, Ståle Gutubø og Stian Rolvsbakken Enget.
Nord-Gudbrandsdal vgs Denne gjengen på IKT-servicefag er mellom dei som liker realfag. F.v. Henrik Eide Dahl, Trond Berntsen, Ole Martin Kringlethaugen, Gjermund Østerås, Ståle Gutubø og Stian Rolvsbakken Enget.

54 realfagskommuner

Realfagskommuner er en viktig del av regjeringens realfagssatsing. Fra høsten har Norge i alt 54 realfagskommuner over hele landet. Ved hjelp av det nye Realfagsbarometeret Utdanningsdirektoratet har utarbeidet kan alle kommuner gå inn i Skoleporten.no, og se hvordan de ligger an når det gjelder satsing på matematikk, naturfag og teknologi.

– Realfagsbarometeret gir grunnlag for å sette inn tiltak og vurdere om vi når målene i realfagsstrategien. Samlede resultater på skole- og kommunenivå kan gi lokalpolitikere og skoleledere nyttig informasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fakta

  • Realfagsstrategien Tett på realfag 2015-2019 har som mål at færre elever skal prestere på lavt nivå i matematikk og naturfag - og at flere skal presterer på høyt nivå.
  • Realfagsbarometeret er en indikatorrapport som beskriver status for realfag i skole og barnehage i perioden 2015-2019.
  • Resultatene gir både nasjonale og lokale myndigheter grunnlag for å velge tiltak og vurdere om man når målene i realfagsstrategien.
  • Det er også laget en rapport med lokale resultater i Skoleporten.no, som gir informasjon om status på den enkelte skole og i den enkelte kommune.

Figur 1: Andel jenter og gutter som tar realfag i 2. klasse på videregående skole 2016-17:

Figur 1: Andel jenter og gutter som tar realfag i 2. klasse på videregående skole 2016-17

 

Figur 2: Elever på 5. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 2014-2016. Prosent.

Figur 3: Elever på 8. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 2014-2016. Prosent.