Skolens møte med den sosiale mediekulturen

Ny medieteknologi og den digitale delekulturen har erobret hele samfunnet. Sosiale medier er kommet for å bli - også i skolen. - Bruk de nye mulighetene som f. eks Facebook gir til å få bedre dialog med elevene og med hverandre, er øyvind Solstad, tidligere redaktør i NRKbeta.no, sitt klare budskap til utdanningssektoren.
Den digitale deleteknologien har på mange måter revolusjonert mediekulturen vi lever i. Sosiale medier har tilført oss noe vesentlig nytt – nemlig muligheten til å respondere og å ta del i de store og små samtalene. Med 2,4 millioner eller 94% Ola Nordmenn på Facebook og stadig flere som twittrer og blogger, skaper folk flest egne agendaer, saker og nyheter i sine sosiale nettverk. Og det dreier seg ikke bare om å dele kakeoppskrifter eller treningstips. Vår mulighet til å gi innspill og kreve dialog har rokket ved så vel pressens, politikkens, statens og de store bedriftenes makt til å sette dagsorden og styre samfunnsdiskurser. I sitt foredrag til utdanningssektoren trakk Solstad på et kjent eksempel: Twittermeldingen fra Hudson river, med bildet fra flykrasjet, som gikk verden rundt: "There's a plane in the Hudson. I'm on the ferry going to pick up the people. Crazy." Folk twittret om tragedien 10 minutter før det dukket opp på CNN og 20 min før nyheten gikk online.

Stay connected

Det er stadig oftere folk flest som brukere, lesere eller kunder som former opinion, produkter og begivenheter. Sosiale medier har snudd samtalen på hodet, fordi våre nye muligheter til innspill gjør at det ikke settes noe punktum. Norsk gjennomsnittsungdom bruker mer enn 7,5 t daglig på det Solstad betegner som ”elektroniske duppedingser”, og digital kommunikasjon er en grunnleggende del av hverdagen til generasjonen som ofte kalles ”digital natives”. – å være connected til andre er så vanlig at vi ikke kan tenke oss å være uten, hevder Solstad, som nå er rådgiver i Carat Interactive. Han refererer til Cory Doctorows utsagn (Eastern Standart Tribe): ”Er barna dine våkne, er der trolige på nettet”. De unge er vant med å være i samtale med alle mulige ting, bedrifter, venner, kunder og kjendiser, og ofte å få umiddelbar respons. Skal skolen være unntaket? Når til og med Brack Obama må svare på innspill fra elever i USA, er det kanskje på tide at også skolen tar den nye mediekulturen på alvor.
Skolen - profesjonell nybegynner?
Bruk av sosiale digitale medier i skolen varierer i svært stor grad. Det fins flere gode eksempler på vellykket bruk av Facebook, Youtube og blogg i undervisningssammenheng, men så langt henger nok flertallet et stykke etter. Det er kanskje ikke så rart når Facebook synes å bli pensumets sterkeste konkurrent og mediene slår opp negative forskningsresultater om sammenhenger mellom bruk av kanalen og dårlige karakterer. Eller om man som faglig ansatt vil verne om grenser for privatliv og arbeidstid. Men forbud fungerer sjelden. Solstad mener skolen må kommunisere med elevene, også på deres premisser, fordi alternativet er verre. Tvang og regler mot bruk av deleteknologi I skolen, vil kunne begrense muligheter og på en lite tilfredsstillene måte forberede elevene på den virkeligheten de moter i høgere utdanning og arbeidsliv. Det kan skolen ikke leve med. Måten mediene utnyttes på kan imidlertid være avgjørende for nytten, og da kan retningslinjer og begrensinger kanskje være et konstruktivt alternativ.

Som å lære seg å svømme

- For å kunne kommunisere med de unge i sosiale medier må vi tørre å prøve og feile, hevder Solstad. Kommunikasjonsrådgiveren tror det kan være utfordrende å ta i bruk kanaler som Facebook og Twitter som mange vet lite om, når man som lærere er vant å være den som vet best og mest. – Det kan være skremmende å skulle bruke teknologi hvor elevene er eksperter, og man selv er amatøren. Den naturlige autoritetsbalansen forskyves og man blir kanskje redd for å drite seg ut?, spør Solstad. Han sammenlikner lærerens terskel for å ta i bruk den nye deleteknologien med opplevelsen ved å ta de første svømmetakene. Når man først våger seg uti og tar det første svømmetakene - tør man litt etter litt å dra lengre fra land - og plutselig svømmer man hele strekningen. Oppfordringen er klar: – Hopp i det, delta og få øynene opp for de sosiale mediekanalene som arena for dialog og læring.

Skape nettverk på skolen?

Nettverksbygging har alltid vært en viktig del av vår sosialisering. I dag foregår de unges kontakskaping i stor grad gjennom sosiale medier. De bruker både Facebook og Twitter til å søke hjelp og råd hos venner og bekjente, som bedrifter og ukjente. Solstad sammenlikner egen barndom da man bad naboen om hjelp til grøftegraving med at vi i dag ber vi om tips og hjelp online. Behovet kan være det samme, men mulighetene blir flere med den nye deleteknologien. - Kanskje kan skolen bruke de nye mediene til å lære elevene måter å etablere nyttige nettverksrelasjoner på?, foreslår Solstad.
I forhold til skolens viktige rolle når det gjelder relevant utdanning og dannelse kan man mene at også digital dannelse og veiledning burde være fokus i fremtiden. Det vil kanskje de unge trenge, i de utallige nye mulighetene de har til å samarbeide gjennom tagging, bookmarking og søkemuligheter. Når nettet allerede personifiseres slik at Facebook og Google tilpasser annonser, valg og funksjoner etter våre etterlatte preferanser , kan det være behov for veiledning for så vel nyttig bruk som begrensning. - De som vokser opp er vant til at alt er tilpasset dem - det må vi tenke på i skolen. Vi ser alle verden gjennom de nettverkene vi har, erfarer han. Solstad tror også at den nettets mobilitet og portabilitet gjennom en stadig økende bruk av iPhone eller android vil føre til at også denne teknologien må brukes riktig i utdanning. - Siden vi ikke kan stoppe eller forby det i skolen må vi kanskje finne ut hvordan vi kan bruke det mest mulig, anbefaler han.

Skolen skal være relevant

I sin åpningstale til NKUL 2010, oppfordret rektor ved NTNU Torbjørn Digernes at delingskultur og sosiale medier må tas seriøst som nye kanaler for kunnskapsdeling og læring. Flere medieeksperter hevder at bedrifter som ikke er aktive i sosiale medier risikerer å miste troverdighet og tillit hos kunder. Kanskje kan denne tanken også overføres til skolen. Delekulturen kjennetegnes nettopp av forventingen til dialog og deltakelse. Derfor er det grunn til å tro at undervisning i skolen også vil benytte seg av denne teknologien. Rett og slett fordi elevene og også samfunnet for øvrig vil kreve det. Solstad dro de store utviklingslinjene for oss som var til stedet under årets NKUL, og lar det bli opp til oss å dra nytte av kunnskapen. Kanskje kan en Facebook-side eller en blogg for klassen være starten på bedre dialog og samarbeid? Vi har ikke hørt om noen som angrer.
Se forøvrig video av Solstads innlegg på årets NKUL på: http://www.nkul.ntnu.no/2010/start
Bildetekst: øyvind Solstad var populær da han ga ca 500 av NKUL-deltakerne de store utviklingstrekkene ved utbredelsen og bruk av sosiale medier. - Skolen må tørre å utnytte nye muligheter for dialog som kanaler som Facebook og Twitter gir, sier han.