Suksess med digital storytelling

Digital storytelling

Det digitale klasserommet bør betegne undervisningsmiljø hvor ny teknologi brukes for å nå konkrete mål på læreplanen. Digital storytelling er en arbeidsmåte hvor elevene selv skaper sitt faglige innhold og samtidig lærer seg ny teknologi. Anita Normann ved Charlottenlund ungdomsskole holdt et inngående og spennende foredrag om erfaringer med digitale fortellinger som en ny måte å uttrykke kunnskap på, knyttet til prosjektet ”1001 speil”.


Prosjektlederen fra Trondheim definerer digital storytelling som en tekstsjanger hvor man forteller ved hjelp av lyd og bilder og hvor det ferdige produktet blir en kort selvbiografisk film på 1,5 - 2 min. lengde. Man kan se det som en multimodal tekst med kobling av fortidas fortellertradisjon og ny teknologi, som til sammen tilfører nye måter å uttrykke og spre kunnskap på. - Det aller viktigste er fortsatt innholdet, det narrative og den gode ideen. Teknologien som trengs har det aller fleste skoler tilgjengelig i dag, erfarer hun.

”1001 speil” – nye kunnskapsuttrykk

Målet med prosjektet 1001 speil var at elevene ved Charlottenlund ungdomskole skulle oppleve økt læring gjennom å forberede formidling til andre. Læringsutbyttet skulle ligge i reformulering, reproduksjon og produksjon av den nye sjangeren av sammensatte tekster. Prosjektet hadde som overordna mål å utvikle kompetansen hos lærere og elever til å bruke mange ulike uttrykksformer når læringsarbeidet skal presenteres. Etter første år skulle alle elever beherske og bruke 5 ulike uttrykksformer når de skal formidle ny kunnskap til andre, for eksempel skriftlig sjanger, bilde, video, animasjon, powerpoint presentasjon eller et muntlig framlegg. På prosjektets egne sider forklares speil metaforen: Prosessen gir mulighet til å se oss selv i mange fasetter, speile oss i de mange speil, og som sådan utvikle en læring i refleksjon og fellesskap.

Digital sjanger med flere suksesskriterier

Svært positive resultater fra det toårige prosjektet (2006-2008) har ført til at digital storytelling i dag brukes som arbeidsmåte og presentasjonsform i flere fag ved skolen.
- Læringen er blitt bedre for dem som hører på presentasjonene så vel for dem som formidler, etter at vi har tatt i bruk digitale medier, hevder Normann. Prosjektkoordinatoren erfarer at det er flere gode grunner til å ta i bruk den nye fortellersjangeren. Med eleven som formidler blir eleven først og fremst mer aktiv i egen læring og går fra å være konsument med nærmest passiv kildebruk til kreativ produsent. De lærer seg å bli mer mediekyndig, og skolen får ta den teknologiske hverdagskompetansen som elevene i vår nye mediekultur har med seg, på alvor. Digital storytelling gir også nye muligheter for differensiering i forhold til elever som er på ulike kunnskaps og utviklingsnivå, fordi sjangeren er enkel å tilpasse ut fra evner og forutsetninger.  - Like viktig synes det å være for elevene at deres personlige fortellinger kan være interessante for andre. Det gir positiv bekreftelse, stolthet og er identitetsbyggende, sier Normann.

Fra best practice til integrert metode

Ved Charlottenlund ungdomsskole har de altså klart å skape læring gjennom den nye digitale tekstsjangeren. Her er digital storytelling organisert på en ny måte gjennom hele løpet. I åttende klasse er fokuset på verktøysopplæring og i forberedelse til å formidle digitalt.
 - I niende opplever får elevene en tydeligere kobling av fag og uttrykk gjennom ”oppdragsuka”, for da møtes arbeidet med innhold og verktøy, forteller Normann. Etter å ha gått gjennom kunnskapsmålene i kunnskapsløftet får de i tiende trinn jobbe i to- tre uker med et selvvalgt prosjekt.
De seks fasene i forberedelsesprosessen frem til formidling har tydelig inndeling, fra første fase som er utarbeiding av ide og valg av tema, til utarbeidelse av skriftlig manus, valg av bilder og billedredigering, arbeid med fortellerstemmen, til fase 5 som er selve produksjonen av det digitale uttrykket og til slutt opptak av lyd. - Prosessen spenner over mye mer enn teknisk bruk av produksjonsmidler og dataprogram, og den største utfordringen ligger ofte i idearbeidet med å finne historien de ønsker å dele, forteller prosjektkoordinatoren for ”1001 speil”. Når den er på plass trenger elevene ulike typer digitale bildearkiv, utstyr som skanner, digitalt kamera og pc, dataprogram for å redigere bildene og dataprogram for å redigere selve filmen.

Eleven i sentrum

Læringsarbeid og organisasjonsutvikling kretset rundt begrepet eleven på toppen av læringspyramiden. Det er i elevens aktive forbereding til formidling og i presentasjonen at kunnskapsutviklingen er størst. Et vesentlig poeng i arbeide med denne nye sjangeren er også at det uttrykket som velges skal være tilpasset den enkelte elevs læringsprosess. Ved ungdomsskolen i Trondheim får elevene velge mellom flere ulike måter å formidle kunnskap på, hvor digital storytelling er en av disse: Muntlig fremlegging, mapper, digital storytelling, sammensatte tekster, dramauttrykk, musikkuttrykk, kunstneriske uttrykk og tradisjonelle skriftlige tekster. De mangfoldige formidlingsmåtene sidestilles og elevene får selv være med å vurdere hvilken form og produksjon de vil lære mest gjennom og som gjør dem best, forteller Normann. Slik får elevene større innflytelse over læringsprosess og forståelse for kunnskapsmålene.

Vurdering via samspill

Vurdering for sammensatte tekster er utfordrende. Hvordan skal vi som har vår tradisjonelle lærerutdanning fra høgskole eller universitet kunne bedømme de nye multimodale tekstene?, spør Normann. – Vi trenger spesifikk kriterier for bedømming av digital storytelling, fordi de består av både innhold og form. Begge må vurderes, mener hun. Ved Charlottenlund skole ble det prøvde flere uformelle og formaliserte vurderingsformer, gjerne i samarbeid med elevene og elevene selv i mellom, for eksempel gjennom egenvurdering. - Det er imidlertid viktig at vi fortsetter arbeidet med å videreutvikle og forbedre vurderingskriterier og arbeidsmåter for vurdering, erkjenner Normann. Hun oppfordrer skolen til å bidra i overføringen av viktig varig kunnskap: “Lærere må fokusere på å øve opp varige ferdigheter som elevene kan ta med seg fra sjanger til sjanger, fra program til program. Dette kan f.eks. være godt språk, formuleringsevne, grafisk sans, sjangerforståelse, analytiske evner, argumentasjon, kildekritikk.”(Liestøl mfl., 2009: Sammensatte tekster) Digital kompetanse kan kanskje best oppnås i møte mellom lærerens litterære ballast og elevenes digitale kunnskap, foreslår Normann.