Landets skoler sliter med den digitale omleggingen, men denne skolen leder den digitale utviklingen

I fremtiden vil digitale verktøy danke ut kritt og tavle i norske klasserom. Den digitale utviklingen i norske skoler ledes av Mandal videregående skole, hvor matte- og naturfagselevene har en 100 prosent digital skolehverdag.

- Digitale verktøy er definitivt fremtiden, mener Elisabeth Romedal, lærer ved Mandal videregående skole og redaktør i Nasjonal Digital Læringsarena (ndla.no).

Selv om flere av landets læresteder har begynt å våge seg inn i den digitale skolehverdagen, tyr de aller fleste skolene fremdeles til den tradisjonelle læremåten med lærebøker, blyant og kladdebøker.

I Mandal har man tatt omleggingen på alvor, og den videregående skolen i ferd med å bli betegnet som en heldigitalisert skole.

Jone Nikolai Nyborg, informasjonsansvarlig i Nasjonal Digital Læringsarena, mener den digitale skolen kommer enten man liker det eller ikke. Han sier Mandal er en foregangsskole.

– Det er ingen tvil om at Mandal ligger i forkant av utviklingen. De har på en måte gått all in. Mange skoler har digital undervisning i deler av fagene, men det som er unikt med Mandal er at de har fag med kun digital undervisning. Den digitale skolen kommer enten vi liker det eller ikke, mener Nyborg.

På skolesenteret i landets sørligste by har enkelte lærebøker for lengst mistet sin suverene posisjon i undervisningen.

– Den digitale satsingen ble innført hos oss i år 2000, og i dag har skolen digitalisert hele undervisningen i blant annet matematikkfagene og naturfag. Alle elevene i Mandal har egen pc hvor man finner det man trenger av teori, oppgaver og bøker. Tilbakemeldingene viser at noen elever savner bøkene, men de aller fleste synes digital læring er kjempefint, sier Romedal.

Slipper skolebøker

Matteelevene i Mandal, Daniel Jakobsen (18) og Hjalmar Ruud (18) i 3. klasse, synes den digitale skolen har en rekke fordeler.

– Når alt man trenger ligger på datamaskinen slipper man å ha med seg bøkene. Jeg synes det er enklere å forstå matematikken slik det er satt opp. Er det noe man ikke får til kan man søke på nettet eller spørre læreren, sier Jakobsen.

– Det er kjempebra å kunne gjøre matte på data. Jeg kommer raskere gjennom oppgavene nå enn jeg gjorde tidligere, mener sidemannen Ruud.

Hver elev har en egen personlig profil på den nasjonale digitale læringsarenaen. Etter hvert som elevene løser oppgaver på pc vil systemet analysere resultatene og anbefale temaer etter kunnskapsnivå.

– En implementering av digitale hjelpemidler og spillbaserte løsninger i undervisningen er viktig både for å fremme læring og for å øke motivasjonen hos alle elever, mener Liv Holm Eide, tidligere leder i Elevorganisasjonen.

Arly Hauge, utdanningsleder i Vest-Agder, roser satsingen man har gjort i Mandal.

– Mandal har satset digitalt og utviklet det digitale undervisningsprogrammet man har i Norge i dag. Det har gitt en skole med bred verktøykasse og som vet hvordan man skal bruke dem. Digitalisering av skolene er noe vi kommer til å se mer av, og etter hvert bli en naturlig del av undervisningen, sier Hauge.

Det ti år siden det ble det stilt krav i skolens læreplaner om at IKT skulle brukes i alle fag på alle trinn. Likevel er det bare 15 prosent av barneskoleelevene og 27 prosent av ungdomsskoleelevene som bruker datamaskin i fire timer eller mer per uke. Ved de videregående skolene er det drøyt 80 prosent av elevene som bruker datamaskin ukentlig eller oftere. Det viser statistikk fra Senter for IKT i utdanning.

Digital hverdag. Elevene i 3. klasse ved Mandal videregående skole, Daniel Jakobsen (t.h, 18) og Hjalmar Ruud (18), mener den digitale undervisningen i matte er mer effektiv enn den tradisjonelle med lærebøker. Klaus Mørch (18) og Marius Jakobsen (bakerst, 18).

Advarer mot digitalisering

Språkprofessor Sylfest Lomheim er en av dem som advarer mot den digitale utviklingen. I 2011 ga han ut boken ”Tale er gull”, der han blant annet tok et oppgjør med den utviklingen i skolen.

Han mener rett og slett at elevene lærer mer på den tradisjonelle måten.

– Det er unngåelig at kvaliteten svekkes i en digital skole. På landsbasis ble den digitale skolen innført midt på 2000-tallet. Fra 2008 har resultatene bare blitt svakere. Internasjonal forskning viser at vi husker bedre om vi leser i ei bok eller fysisk må skrive ord på et ark, enn om man skriver eller leser på en skjerm. Når vi skriver med hånda vil hjernen huske det på en bedre måte. Slik er vi skapt. Det samme gjelder informasjon man får av en foreleser på skolen, sammenliknet med videoklipp på data. Faktisk er det mer effektivt å lytte til en dårlig foreleser på skolen, enn å høre verdens beste foreleser via en skjerm. Det sosiale samspillet mellom lærer og elev fungerer best, slik det alltid har gjort, hevder Lomheim.

Språkprofessoren mener samfunnet beveger seg i feil retning når den verbale kommunikasjonen erstattes med tastetrykk på en telefon, nettbrett eller pc. På sikt tror han det vil hemme vår evne til å snakke sammen og dermed livskvaliteten.

– Ikke til å spøke med

– Når den vanlige kommunikasjonsformen blir erstattet med teknobasert kontakt, kan man ikke spøke med. En samtale ansikt til ansikt har kvaliteter en datamaskin aldri kan erstatte. På 30 år har vi opplevd en teknologisk eksplosjon, mens vår natur har vært lik i flere tusen år. Vi kan ikke plutselig velge å bli annerledes. Det vil ha en effekt på hvordan vi blir som menneske, mener den tidligere direktøren i språkrådet.

Han stiller seg kritisk til forskningen på produktene, som ofte er sponset av produsentene selv.

– Det finnes sterke globale krefter som hentyder at man er nødt til å investere i disse produktene. Når jeg leser forskningsresultater leter jeg først etter hvem som står bak den. Den gir ofte ikke den fulle sannheten når den sponses av produsentene selv. Uavhengig forskning på stråling viser at skadene enten er usikre eller farlige. Vi vet at et voksent menneske kan tåle massiv stråling ganske bra, men vi vet foreløpig lite hvordan et barn som vokser opp med massiv stråling vil takle det. Skal man ta i bruk disse nye produktene må man pinadø få frem hva som er tekologiens sterke og svake sider før man tar den i bruk, sier Lomheim.

– Jeg skjønner at dette ikke er populærkunnskap, men de som mener det ikke er sant må komme med forskning som viser det motsatte, legger professoren til.

Digital matematikkrevolusjon

Selv om resultatene på landsbasis har blitt svakere etter den digitale satsingen, har man i Mandal sett uvanlige gode resultater i de heldigitaliserte fagene.

– I valgfaget realfagsmatematikk hadde vi kun 20-30 elever i 2001. Det var et bekymringsfullt lavt tall. Da vi valgte å satse digitalt opplevde vi en enorm økning, og i løpet av tre år tredoblet tallet seg. Spesielt mange jenter valgte matte. Elevene synes rett og slett at faget er blitt morsommere. Denne trenden har fortsatt frem til i dag hvor vi har et deltakertall langt høyere enn landsgjennomsnittet, sier matematikklærer Olav Kristensen.

Samtidig som deltakertallet har skutt i været, scorer også elevene fra Mandal resultater i landstoppen. Ved eksamen i 2015 fikk matematikkelevene snittkarakteren 4,9, mens landsgjennomsnittet var på 3,7.

– Bare en håndfull skoler i Norge kunne vise til slike resultater i matte. Dette var et spesielt godt elevkull, sier Stein Aanensen, også han matematikklærer ved skolen i Mandal.

I Danmark har man kommet svært langt i den digitale skolen. Her har nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter gått sammen for å løfte skolenes digitale satsing. Kommunene og staten satte for kort tid siden av to milliarder kroner i en felles satsing på infrastruktur, digitale læremidler, lærernes pedagogiske digitale kompetanse og forskning. Blant annet ble 500 millioner kroner øremerket digitale hjelpemidler. For å snu skolenes innkjøpspolitikk fra bok til digitalt ble det opprettet en fondsordning der kjøp av digitale læremidler ble gitt 50 prosent refusjon.

80 prosent papir

En undersøkelse fra 2015, gjort av Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, viser at hele 80 prosent av norske matematikklærere fremdeles bruker papirbaserte læremidler.

– Hvorfor satser majoriteten av norske skoler fremdeles på bøker fremfor digitale verktøy, ti år etter beslutningen om å innføre ordningen?

– Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det har noe med skolen som arena ikke har kultur for å endre seg raskt. Skolen har for eksempel ikke samme omstillingstakt slik vi ser rundt om i bedriftene. Rent digitalt er skolene fremdeles i startgropen, men når det toget først går så vil det skyte skikkelig fart. Vi ser allerede store globale aktører som satser på digitale læringskilder, som for eksempel Google Classroom, sier Nyborg i Nasjonal Digital Læringsarena.

Det er en dårlig bevart hemmelighet at den nye hverdagen nok kan utfordre mange læreres inngrodde pedagogiske vaner, som kan være et hinder i den digitale utviklingen.

– Det var jo en voldsom omstilling, for jeg var ikke så flink på data. I en periode var det så mye jobb at jeg gledet meg til lørdagskveldene og tv-programmet Tore på sporet. Da fikk jeg endelig litt fred, minnes Olav Kristensen, matematikklærer ved Mandal videregående skole, fra starten på den digitale utviklingen i Mandal tidlig på 2000-tallet.

Helt ny lærer-hverdag

Men den tøffe starten gikk raskt over i en skolehverdag med langt flere undervisningsmuligheter enn tidligere.

– Hverdagen ble raskt langt enklere enn tidligere og så langt har jeg ikke opplevd noe negativt. Det har vært en enorm utvikling, men fordelene er mange. For eksempel så pleide elevene å kaste de utskrevne kladdebøkene. I dag er kladdebøkene lagret på pc, og med et søk finner man raskt frem de gamle notater. De digitale verktøyene øker elevenes interesse for faget og de drives fremover ettersom man lærer mer enn tidligere. Som lærer har jeg helt nye muligheter for å vise grafer, bruke projektor og lage opplæringsvideoer, forteller Kristensen.

Matematikklærerne Kristensen og Aanensen har vært med å forme landets nye digitale hverdag på lærestedet ndla.no. I databasen som brukes av lærere og elever over hele Norge har de gjennom årene produsert det meste av matematiske oppgaver, prøver og teorier.

– Jeg synes dette har vært kjempegøy, og noe jeg har jobbet hardt for å få til. Når noe er gøy teller man ikke på timene. I dag er vi kanskje den eneste skolen som er i ferd med å bli heldigitalisert, sier Aanensen.