En skole for fremtiden

Med utgangspunkt om «at det vi vet om fremtidens skole - er at vi ikke vet» - forsøkte IKT-senterets utskremte å tegne et bilde av hvordan IKT-alderens kontinuerlige teknologiske endringer ville forme fremtiden skolefag og skolehverdag. Et ganske krevende C-moment.

For 20 år siden - da den nåværende generelle delen av læreplanen ble utformet, var det 2 år fram til Google så dagens lys og 11 år før den første iPhone kom på markedet.

–  «Fremtiden er her», konkluderte Ola Berge og Hilde Hultin fra IKT-senteret. Og med dette sagt fordypet de to foredragsholderne seg vesentlig i å påvise hvordan teknologien har endret samfunnet i tiden siden nevnte læreplan ble utformet og fram til i dag.

Skolefag i endring

Endringene er betydelige. Internett har forvandlet samfunnet. Den økte digitaliseringen påvirker samfunnsøkonomien. Flere yrker har forsvunnet og andre har oppstått. Og i takt med dette har det også skjedd noe med skolefagene som f.eks.:

  • Språkfagene endres med tilfang av nye sjangere - bl.a. Twitter-noveller. Og sosiale medier muliggjør en dialog mellom forfatter og leser på helt ny måte.

  • Tilgang på stadig større mengder datakraft åpner døra for tung analyseteknikk i realfagene.

  • Sampling er et eksempel på hvordan elever kan skape helt nye og til nå ukjente sjangere og ny musikk.

  • Koding - eller programmering som det het før - er på moten igjen. De fleste europeiske land har allerede tatt det inn i læreplanene, men ikke Norge. Et forsøk over tre år på ungdomsskolenivå starter opp kommende høst.

Mangler digital kompetanse

Digi-utvalget er bekymret over befolkningens mangel på digital kompetanse. Det hevdes at kunnskap om programmering er viktig fordi man på den måten lærer om hvordan det digitale samfunnet henger sammen.

Generelt etterlyses evne hos elevene til å vurdere og analysere, samt at læreplanene må være mer konkrete på den digitale delen av fagene. Læreplanene må bli tilpasset den nye, digitale virkeligheten. Fagspesifikke, digitale verktøy må bli en del av kompetansen.

Regjeringens overordnede mål for skolepolitikken er å finne hvorledes vi kan utnytte IKT til samfunnets beste. Skolens oppgave er å gi elevene grunnlag for yrker som ennå ikke er skapt.

Ola Berge og Hilde Hultin fra IKT-senteret

Både Berge og Hultin viste til det svært positive i Ludvigsen-utvalgets perspektiv på fremtiden - at skolens innhold ble prioritert framfor didaktikken. Dette ble - i mangel av krystallkule og klarsynthet - foredragsholdernes alibi for skolens innhold i fremtiden.

En fremtidsrettet skole

Digital, skybasert økonomi vil drive fram forandringer som er vanskelige å forestille seg, påpekte Berge. Et hovedmoment er at opplæringa skal åpne dører ut mot verden og fremtiden. Dagens oppvoksende generasjon skal ut i denne virkeligheten og fungere der.

Arbeidet med å endre den generelle delen av læreplanen pågår. Fordi betingelsene som nevnt er annerledes i dag. Flere av fagplanene vil følge etter. Men dagens utfordringer vil igjen være irrelevante om nye 20 år - kanskje mindre.

Elefanten i rommet var åpenbar: Den akselererende teknologiske utviklingen setter store krav til læreplanene mht. fleksibilitet og revisjon for å sikre en relevant og likeverdig utdanning for morgendagen, sier IKT-senteret.

IKT-senteret er også det organet som sitter med ansvaret for skoleverkets læreplaner. Og det de har å flagge med i øyeblikket er revisjon av et 20 år gammelt dokument.