Enestående demokratisk skole

I en kronikk i Aftenposten beskriver en niendeklassing skolen som et samfunn med eneveldige rektorer, tøylede lærere og elevråd som praktiserer skinndemokrati. Løsningen ligger i å gi lærere og elevråd mer makt for å unngå at det blir revolusjon [i]. Finnes det en slik skole?

I landsbyen Leiston, Suffolk, ligger Summerhill mellom lindetrærne på en liten høyde. Her satte Alexander S. Neill sine teorier om oppdragelse ut i livet i 1920-årene [ii]. Skolens program er å sørge for den enkelte elevs personlige utvikling, og gi nye generasjoner muligheter til å vokse i frihet.

Interessestyrte aktiviteter

Elevene kommer fra flere land, delt inn i blandede grupper på tre aldersnivå (6 -16 år), hvor deltakelse i undervisningen er frivillig. De står også fritt når det gjelder hvilke emner de ønsker å studere nærmere, og de kan leke hele dagen eller fordype seg med laptop eller mobil om de vil. Ingen av lærerne jager på dem. På besøksdagen kommer det ofte foreldre med barn for at de skal få inntrykk av hva det innebærer å begynne her. En bulgarsk mor med en sønn på 11 år følger nøye med og stiller spørsmål, og gutten snakker godt engelsk – noe som er en forutsetning for å starte på skolen.

Barna kommer som regel fra andre skoler, og noen kan bli sittende passive lenge fordi de alltid har blitt fortalt hva de skal gjøre. Det kan ta tid å begripe hva frihet innebærer på denne internatskolen. Elevene kan vandre rundt til velbrukte verkstedpregede rom, der det alltid er en lærer til stede for å forklare og veilede. Eller de kan gå til biblioteket, der læreren kan foreslå litteratur, lese høyt for dem, eller arbeide med PC’en.

Summerhill

En skole av individualister. På oppslagstavla i korridoren inn til møtesalen, har alle festet sitt merke som de laget på sløyden da de begynte. Som er en ser de fleste satt på INNE. De som er utendørs velger høyre side, UT, og helt til høyere står merkene for de som er utenfor skolens område i dag (har permisjon). Det gir oversikt på en enkel måte.

Forventninger og resultater

Noen setter seg høye mål, de skal jammen jobbe og lære mye for det de ønsker å bli! Men ofte er de ikke klar over hvor mye arbeid som kreves. Kanskje møter de sjelden opp til undervisningen, og ved avslutningen av terminen står de uten vitnemål eller forventet resultat. Det ikke å nå egne mål kan være et nederlag, men de må forstå at den svanen som glir så majestetisk på vannflaten, har padlende bein som ikke synes. Foreldrene blir kjent med pedagogikken, uten at de alltid ser hva konsekvensene kan bli. De forventer at barna tar kurser som gir bestemt kompetanse, og blir skuffet når deres håpefulle velger noe annet. De elever som bor hjemme vil føle forventninger og normer fra to ulike miljø.

Ofte blir det et spenningsforhold her, og det hender at noen slutter uten å fullføre. En del elever får personlige problemer, men hele miljøet her er mer absorberende og hjelpevillig enn i skoler flest. Elevene får være for seg selv, og hvis det er noe som plager dem, vil de andre i gruppa kunne se det tidlig og dele det med dem. Skoledemokrati gjør det enklere å avverge mobbing. Kallenavn, hærverk og bruk av negative symboler blir tatt opp der og da, og kan senere bli tema på fellesmøte.

Allmøte

Summerhill fikk tidlig rykte for at elevene fikk gjøre som de ville. Men det finnes regler for de som oppholder seg på skolen. Noe er common sence, f.eks. at gutter må løfte opp setet på toalettet når de tisser. De fleste av reglene er satt av sikkerhetsgrunner, som at Ingen kan bade i bassenget uten at en voksen er til stede. De største elevene får ikke lov å sykle på barnesykler, bortkomne eller ødelagte bøker må erstattes med £ 50. I spesielle tilfeller lager allmøtet regler i saker som er oppe, og ilegger en passende straff for regelbrudd.

Det daglige møtet er for alle, men det er ikke møteplikt. Skolen praktiserer direkte demokrati, der alle har en stemme hver. Noen ber om at saker blir tatt opp, og dette noteres av ordstyrer i en saksliste før ordet gis fritt. Ordstyreren må være minst 13 år og ha gått på et øvingsprogram for slike. Dagens utgave var en 9. klassing. Ikke alle møtte under mitt besøk, hvor vi var observatører. Flere satt tause, og noen deltok ikke i avstemningene med håndsopprekning, fordi de ikke hadde noen oppfatning om saken eller var i tvil. Det viktigste er ikke at de snakker mye på møtene, sa rektor, – men at de rekker opp handa. Noen pratsomme måtte avbrytes av ordstyrer, fordi en ellers kunne bli sittende halve dagen.

Sekretæren som noterte beslutningene hadde hatt jobben flere ganger, fordi hun likte den. En elev på mellomtrinnet spurte om hans mor som kom for å si adjø kunne få se rommet. Ja, svarte møtet – men hun får ikke vandre rundt på skolen. En yngre klaget til en ombudsmann på at det var noen som ropte når han kontaktet søsken på Scape, et par andre benektet dette. Ombudsmenn velges hvert semester og får ansvar for å megle i konflikter. Det ble vedtatt at andre må være stille når noen kommuniserer på nettet, og ombudsmann skulle undersøke hvem som hadde skapt konflikten om bruk av IKT. En sak om dusjing ble utsatt til flere var på plass. Ordstyreren skifter etter møtet fredag, men kan også gjenvelges.

Fremtiden

Modellen som Summerhill styres etter fungerer også i dag, selv om omgivelsene er helt forandret. Rektor, Zoë Neill Readhead, tror ikke faren ville ha startet en slik skole nå, det ville krevd svært mye kapital og byråkrati. Mange har kommet hit gjennom årene for å se hva de kan ta med seg av ideer til egen skole, sier hun. Også blant de besøkende var det lærere som ville begynne grendeskoler med direkte demokrati. Men de finner vel ut at offentlige skoler er omgitt av så mange regler og tester at de ikke vil lykkes, trodde rektor. Vår modell passer ikke til alle elever eller foreldre, men til et lite samfunn på 68 elever og 10-12 voksne. Zoë er lei OFSTED [iii] og alt dets vesen, og ønsker en evaluering på andre premisser. Denne skolen er et dannelsesprosjekt som i mer enn nitti år har kjempet mot konformitetspress, for å gi barn rett til å bestemme selv. Den har vist at elevene som går her utvikler selvtillit og toleranse og blir bevisste på de valg de gjør senere i livet.

Noter


[i] Besseby, Odin: Slik unngår vi skolerevolusjon. Kronikk i Aftenposten 27.1.2016 s. 3

[ii] Neill, Alexander S. skrev en rekke bøker der hans pedagogiske filosofi og skoleplaner kommer til uttrykk. Her kan nevnes: Problemfamilien (1967). København. Reitzels Forlag. En lærers dagbog (1967) København. Reitzels forlag. Spørsmål om Summerhill (1967). Oslo. Pax. og Hjerter, ikke hjerner i skolen (1971). Oslo. Pax.                            

[iii] The "OFfice for STandards in EDucation") hadde satt Summerhill på en hemmelig liste med 61 uavhengige    skoler merket TBW (To Be Watched), da de gikk til rettsak i 2000 fordi skolen ikke hadde obligatoriske timer. Men de tapte.

 


Om forfatteren:

Asle Gire DahlAsle Gire Dahl er professor emeritus ved Høgskolen Sørøst Norge. Han har undervist i pedagogikk og fagdidaktikk, og skrevet en rekke bøker og artikler om metoder, læremidler og IKT.