Arendalsuka 2016 - Tam debatt om fremtidens skole

Velkjente argumenter og et forgubbet panel på Arendalsuka ga lite håp om noen digital revolusjon i norsk skole de nærmeste 14 årene.

Abelia NHO som arrangør og Christine Korme som debattleder la opp til forventninger rundt temaet ”Fremtidens skole” under Arendalsukas første dag. I konkurranse med uka sine mer enn 500 ulike arrangementer samlet debatten bare en håndfull tilhørere.

Fremtiden ble til gårsdagen

 - Utdanning med tilhørende kompetanse er noe av det mest komplekse vi kan drive med. Likevel er tendensen i dag at man søker enkle og til dels lettvinte løsninger som ikke virker, sa Hans Petter Røkholt fra Conexus og innførte begrepet ”fixisme”.

Dette var likevel ikke nok til å fyre opp resten av panelet, som besto av Stein Lier Hansen fra styret i Vitensenterforeningen, Bjørnar Hovemoen fra Microsoft, rektor Bente Pedersen fra Arendal Internasjonale skole og Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for Friskoler. Debatten kjørte seg fast i gamle og velkjente spor med fokus på at digitale hjelpemidler må brukes med en pedagogisk gjennomtenkt metode, lærerutdanningen må inneholde mer om riktig bruk av de samme, nedbryting av kunstige grenser mellom ulike fag samt at skolen må utdanne elever som næringslivet kan bruke. Videre ble Vitensentrenes betydning for å styrke realfagenes betydning framhevet. Den store enigheten i panelet var nærmest påfallende.

Debattleder Korme var åpenbart helt uforberedt på å ta initiativ til å lede debatten inn på f.eks. fremtidsrettede undervisningsmetoder, dynamiske læreplaner – ikke minst i forhold til den digitale utviklingen - samt nye scenarier for grenseløse klasserom og individualisert undervisning med evaluering ved hjelp av big data.

Slik ble temaet ”Fremtidens skole” snudd på hodet til ”Gårsdagens skole”.

Hovemoen, som selvfølgelig kjenner til den ytterste grense for hva moderne teknologi kan tilføre skoleverket, valgte en forsiktig linje og påpekte nødvendigheten av å informere og oppdatere skoleeiere – kommuner og fylkeskommuner – for på den måten å gå utenom den til tider trege politiske prosessen for å fornye skolen.

Han sto nok også i fare for å kunne bli beskyldt for å drive tung markedsføring på egne vegne i et panel som virket total fremmed for den nye, digitale skolehverdagen.

Tradisjonsbundne ungdomspolitikere

Ungdomspolitikerne Ida Lindtveit, leder av KrFU, og Kristian Tonning Rise, leder av Unge Høyre, ble deretter utfordret til å gi en skisse hvordan de foretilte seg en norsktime i år 2030. Som hjelpere fikk de med seg hhv. rektor Bente Pedersen og Magne Hognestad, avd. leder i Science Circus.

Med to blad unge fra en generasjon som nesten er født med mobilen i hånda og LED-skjerm over vogga i stedet for de berømte skiene på beina, steg håpet om fremtidsrettede visjoner ispedd en behørig mengde nytenkning.

Men nei – heller ikke disse to maktet å frigjøre seg fra dagens skolesystem og tradisjonsbundne forestillinger om hvordan en skoletime skal fungere. Fokus lå på bygging av menneskelige relasjoner og tradisjonell klasseromsstruktur ispedd noe praksis utenfor skolestua. Det digitale innslaget begrenset seg til å hente ned info fra Internett, slik norske elever allerede har gjort i to tiår. Eller sagt med andre ord: En skoletime fra 1990-tallet.

Nettbrett, mobiltelefoner, sosiale medier, gaming og MOOC (Massive Online Open Courses) virket å være totalt fremmede begreper for de kommende politikerne in spe.

7 magre for den digitale skolen

Hovedbudskapet fra debatten er at der ennå eksisterer en gruppe blant politikere, lærere og skolebyråkrater som tilsynelatende verken bryr seg, reiser på seminarer eller leser seg opp om og har egne visjoner om hvordan dagens og morgendagens teknologi kan endre skolesystemet og tradisjonell undervisning i helt nye og grensesprengende retninger.

Resultatet er at elever i to klasser med 5 meter mellom dørene kan få en helt ulik opplæring i et av læreplanens hovedmål – digital kompetanse - avhengig av hvem som sitter bak kateteret. Som det også ble nevnt i debatten.

Skuer vi kanskje inn i så mye som 2 x 7 magre, digitale år framover for norsk skole?

Arendalsuka 2016 - Tam debatt om fremtidens skole

Tam debatt om ”Fremtidens skole” under Arendalsuka 2016. F.v. debattleder Christine Korme, Hans Petter Røkholt fra Conexus, Stein Lier Hansen fra styret i Vitensenterforeningen, Bjørnar Hovemoen fra Microsoft, rektor Bente Pedersen fra Arendal Internasjonale skole og Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for Friskoler.