Godt skolemiljø for alle – ikke stopp krenkelser med nye krenkelser

Eirin Oda Lauvset

Eirin Oda Lauvset

Kunnskapsdepartementet har fått inn hele 106 høringsuttalelser til sitt lovforslag om hvordan sikre at elever har det bra på skolen. Da er det urovekkende at så få har tatt opp utfordringene ved hvordan man skal oppnå et godt skolemiljø for alle. Også den som mobber.

Temaet mobbing engasjerer. Det er mange som har meninger om hvordan vi skal komme mobbing i skolen til livs, men meningsytringene og innspillene til lovforslaget dreier seg stort sett om hvordan vi skal få bukt med dårlig oppførsel - ikke hvordan vi skal sikre et godt skolemiljø for alle som har denne rettigheten etter opplæringsloven.

Skolen må skape et trygt og inkluderende miljø

Blant høringsuttalelsene er det et hederlig unntak som skiller seg ut. Barn og unge i SkoleProffene og Forandringsfabrikken har viktig erfaring fra og kunnskap om hvordan hjelpesystemer og skole fungerer. De har gitt klare og tydelige råd til Kunnskapsministeren om hva som skal til for at elever skal ha det trygt og godt på skolen. De oppsummerer kort og greit med at det aller viktigste er «at skolene i Norge jobber med å få trygge og inkluderende klasse- og skolemiljø. Elevene må lære seg hvordan de skal være gode mot hverandre, hvordan man er en del av noe sammen og hvordan man løser konflikter uten at det blir stort og vondt.»

I Datatilsynet tror vi ungdommene i SkoleProffene og Forandringsfabrikken har helt rett. Vi mener også at de har satt fingeren på noe viktig som de øvrige høringsinstansene har oversett, og det er at opplæringslovens kapittel 9 handler om mer enn mobbing. Bestemmelsene her handler om hvordan vi skal sikre et godt skolemiljø – for alle elever. «Alle» inkluderer de som mobber, de som blir mobbet, de som ikke blir mobbet, de som er passive, de som bare opplever dårlig stemning og så videre.

Viktig å utarbeide gode ordensregler i fellesskap

Det er særlig to tema som SkoleProffene og Forandringsfabrikken har tatt opp i sin høringsuttalelse som Datatilsynet ønsker å uttrykke sin støtte til, og det er det de sier om ordensreglement og antimobbeprogrammer.

Ungdommene, som snakker ut fra egen erfaring, sier at det viktigste med ordensreglementet er at det lages i samarbeid med elevene og at det setter en standard for hvordan skolen ønsker at menneskene som er der skal være mot hverandre. De sier også at såkalte atferdstiltak og atferdsprogrammer laget av voksne som ikke har gått i norsk grunnskole på flere tiår, ikke fungerer. Mange elever forteller om at det å bli stemplet som en person med dårlig atferd kjennes vondt.

I vår høringsuttalelse har også vi pekt på viktigheten av at skoleeier er tydelig på at det er ordensreglementet som skal gi uttrykk for hva som er akseptabel oppførsel, og at det er viktig at dette ordensreglementet utarbeides av elever, foreldre, lærere og skoleledere i samarbeid.    

Rettsgaranti for alle parter

Datatilsynet har engasjert seg i dette fordi vi snakker med foreldre som har erfaringer med atferdsprogrammer som først og fremst resulterer i at barna blir stemplet som personer med «dårlig oppførsel». Når ungdommene i SkoleProffene og Forandringsfabrikken forklarer dårlig oppførsel slik «For noen av oss kan det å vise dårlig atferd, være den eneste måten vi greier å fortelle om det vonde», mener vi at dette er et sterkt uttrykk for at det å rette fokus mot å få slutt på dårlig oppførsel er en dårlig løsning. Det føles vondt for både barn og forelder å blir stemplet med dårlig atferd. En slik merkelapp er dessuten en personvernkrenkelse når den ikke tjener noe særskilt formål.

Det er sikkert ikke så mange som er direkte overrasket over at vi i Datatilsynet understreker at rettsikkerhetsgarantier skal gjelde for alle – også de som mobber eller blir beskylt for mobbing. Vi er likevel litt overrasket over at det er kun ungdommene selv som tar opp det åpenbare:

Vi må ikke forsøke å stoppe krenkelser med å begå nye krenkelser.  

Når diskusjonen går som hetest er det lett å miste av syne at det er flere parter i disse sakene. Kunnskapsministeren må sørge for å ivareta rettssikkerheten for alle partene. Dette er et perspektiv som er særlig viktig å ha for de som skal ta avgjørelser om hvordan den enkelte sak skal dokumenteres. Vi vil derfor oppfordre Kunnskapsministeren til å igjen engasjere seg i et normarbeid for å bedre personvern i skolen. Starten kunne være «Norm for utarbeidelse av ordensreglement og behandling av saker om godt skolemiljø».