Støy og hørselsskader - Ble skremt av egne forskningsresultater

Vg1-elevene Jonas Sætran og Victor-José Aravena Lande ved Arendal videregående skole forsket på medelevenes bruk av musikk på ørene. Dette var skummelt, sier Victor-José om det de fant.

Inneklima var hovedtemaet for forskningsoppgavene teknologigruppa ved Arendal vgs skulle gi seg i kast med. Jonas og Victor-José syntes det var interessant med et prosjekt som hørte hjemme i egen aldersgruppe. I samarbeid med faglærer Gunn Jones valgte de lyd og hørsel.

Spurte medelevene

Et spørreskjema med fire enkle spørsmål om lyttetid, type hodetelefoner, volum og bruksområder ble besvart av 54 medelever ved skolen. Enkle og ukontroversielle spørsmål var med på å kvalitetssikre korrekte svar. Resultatene la grunnlaget for en videre analyse samt innhenting av ekspertuttalelse fra en audiolog.

Kan gi skader i ung alder

Så mye som 28% av elevgruppa oppga at de bruker hodetelefonene mer enn 3 timer daglig. Noen få angir mer enn 8 timer. Musikk er det altoverveiende vanligste å lytte til.

De fleste, 71%, bruker vanlige åpne øreplugger, som betegnes som de mest ugunstige med tanke på sterk lyd og hørselsskader.

Audiolog Georg Træland, leder for hørselssentralen ved SSHF, og yrkeshygieniker Frank Beck, som begge har bistått elevene, er bekymret.

Ødelagte sanseceller og tinnitus

 - Kombinasjonen lyttetid/lydstyrke avgjør, forklarer Træland.

 - Bare 2-3 timers daglig eksponering for sterk lyd kan gi permanente hørselsskader. Sansecellene i det indre øret kan få permanente skader som ikke er mulig å behandle. Skader som ikke kan avsløres med en vanlig hørselstest. Men audiologene har utstyr til å måle dette.

 - Ødelagte sanseceller fører til at øret ikke filtrerer innkommende lyd som det skal. Følgene er at det blir vanskeligere å oppfatte lyd riktig. F.eks. blir det vanskeligere å følge med i en undervisningstime og konsentrasjonen glipper. Andre plager kan være tinnitus og at den generelle alderssvekkelsen av hørselen kommer tidligere.

 - Å sovne med pluggene i ørene bare en natt kan være tilstrekkelig til å gi øyeblikkelige og permanente skader, advarer Træland.

Høyt over arbeidsmiljølovens grenser

Arbeidsmiljøloven setter grensen for støy på en arbeidsplass ved 90 dB. Verstingene av hodetelefoner, åpne øreplugger, målte forskergruppa til 112 dB på «full guffe» og 91 dB ved volum på et vanlig, høyt volum. 90 dB kan sammenlignes med en motorsykkel eller bensindrevet gressklipper.

 - Ørepluggene er de farligste fordi de slipper inn mer støy enn heldekkende hodetelefoner. Og så må volumet skrus opp for å overdøve støyen, forklarer Jonas.

Tilsvarende målinger for heldekkende utstyr lå på hhv. 98 og 75 dB. Mer enn nok når en tenker på at en økning på 3 på dB-skalaen svarer til en dobling av lydstyrken.

Hvordan nå ut med informasjonen?

- Utfordringen er å nå ut til de unge med denne informasjonen, sier Frank Beck, yrkeshygieniker ved Agder Arbeidsmiljø IKS som yter bedriftshelsetjenester til bl.a. til Aust-Agder fylkeskommune. Bedriften har som den eneste i Norge, høyt fokus også på elevene i v.g. skole ifølge Beck.

 - Vi går inn og deltar i undervisningen. Støymålinger står sentralt, særlig på yrkesfaglige studieretninger der mye støy kan være en del av miljøet.

Han roser teknologielevene for initiativet og prosjektet han har vært mentor for.

Elevene selv peker på at informasjon som kommer fra jevnaldrende går lettere inn hos de andre elevene enn det som kommer fra foreldre og lærere.

De to har fått en god del oppmerksomhet i mediene for lyd og hørsel-prosjektet sitt.

Gunn Jones, Victor-José A. Lande, Jonas Sætran og Frank Beck

Forsket på bruk av øreplugger og hørselsskader. Faglærer Gunn Jones, teknologielevene Victor-José A. Lande med modell av øret og Jonas Sætran med et sett hodetelefoner, alle fra Arendal vgs. og yrkeshygieniker Frank Beck fra Agder Arbeidsmiljø IKS med en støymåler.