SkoleMagasinet nr. 1 – 2026

Nå kan du lese SkoleMagasinet nr. 1 2026. på nettet.

Last ned PDF

Les på nett

---

• Mobilfrie skoler opplever tryggere skolemiljø

  Mobilfrie skoler har hatt en tydelig positiv effekt på skolemiljøet, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning. I rapporten svarer skoler at de opplever mer ro, mer fellesskap mellom elever og mindre konflikter etter at mobilen ble fjernet.

• Nytt regelverk om KI: Nå må universiteter og høyskoler forberede seg

  Bruken av kunstig intelligens (KI) øker raskt i høyere utdanning og forskning. Samtidig er et omfattende EU-regelverk på vei inn i norsk lov. Det betyr nye plikter for universiteter og høyskoler, også for dem som allerede bruker kunstig intelligens i undervisning, vurdering, forskning og administrasjon. KI er allerede en del av studiehverdagen. Mer enn ni…

• 

  NTNU skal undersøke digitaliseringens rolle i norsk skole

  Utdanningsdirektoratet har tildelt det første prosjektet i sitt nye forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehager og skoler, til Institutt for Lærerutdanning ved NTNU. De skal undersøke hvordan digitalisering påvirker læring og vurdering i skolen. Rammen for prosjektet er på 18 millioner kroner.

• 191 millioner kroner til en mer praktisk skole – nå også for de yngste

  Kommuner over hele landet kan i dag søke om tilskudd til innkjøp av praktisk utstyr i skolen. I år øker regjeringen tilskuddsordningen fra 160 til 191 millioner kroner. Samtidig utvides ordningen til også å gjelde 1.–4. trinn, slik at skolene kan legge bedre til rette for lek og aktiv læring for de yngste elevene.

• 

  Snart kommer innholdslister i skolen

  Allerede fra neste skoleår får lærere i skolen bedre hjelp til å skape felles innhold og referanser blant elevene i undervisningen. På oppdrag fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) jobber nå utvalgte lærere og andre fagfolk med å utvikle veiledende nasjonale innholdslister.

• 

  Ti år med Språksamlingene: UiB løfter norsk språk for hele landet

  Språksamlingene feirer ti år ved Universitetet i Bergen. I løpet av dette tiåret har fagmiljøet løftet fram dialekter, stedsnavn og norsk fagspråk – og gjort dem tilgjengelige for hele landet gjennom digitale språkressurser.

• 

  I år hylles læreren!

  For 200 år siden startet Norges eldste lærerutdanning utenfor Harstad. Det skal feires i hele 2026.

• 

  Ny toårsavtale for skoler og kommuner

  Kopinor og KS er enige om en ny toårig mønsteravtale om kopiering og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Avtalen omfatter både skoleverket og kommunal og fylkeskommunal administrasjon og drift. Partene er blitt enige om et samlet årlig vederlag på 226 millioner kroner i avtaleperioden.

• 

  Ny lesekommisjon skal gi nasjonale råd om lesing

  Regjeringen setter ned en lesekommisjon som skal bidra til å løfte barn og unges leseferdigheter og leselyst. Kommisjonen skal gi tydelige anbefalinger om hvordan barnehager og skoler bør jobbe med lesing.

• Fraværsreglene endres: Elevene jubler

  

  En enstemmig utdanningskomité på Stortinget går nå inn for å endre fraværsreglene i videregående skole. Endringen innebærer at time hos helsesykepleier ikke lenger skal føres som tellende fravær. Elevorganisasjonen mener dette er en helt nødvendig kursendring.

• 

  Ny rapport: Ingen «tapt generasjon», men tydelige forskjeller etter pandemien

  Koronapandemien satte dype spor i skolehverdagen, men ungdomstrinnet som helhet står ikke igjen som en «tapt generasjon». Det viser en fersk rapport om koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet. Rapporten, som er utarbeidet av NOVA og NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at de fleste negative endringene i helse, trivsel og læring var…

• 

  Ingen støtte i befolkningen for å skrote lærernormen

  8 av 10 vil beholde en nasjonal lærernorm, viser en ny undersøkelse. – Folk skjønner at færre lærere vil gjøre skolen dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

• 

  Barn og unge vil ha opplæring og klare regler for KI-bruk i skolen

  Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer. De etterlyser også å bli hørt når KI tas i bruk i undervisningen. 

• Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

  Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner.

• 

  Gir en unik innsikt i norsk skole

  Fem års dyptpløyende analyse av nytt læreplanverk for grunnopplæringen avdekker styrker og svakheter både med prosess og innhold.

• Sluttevaluering av Fagfornyelsen ferdig: Foreslår endringer i læreplanen i matematikk side

  Læreplanene som ble lansert i norsk skole i 2020 er nå ferdig evaluert. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener evalueringen gir grunnlag for å gjøre endringer i flere fag. Allerede i dag sendes forslag om endringer i læreplanen i matematikk på høring.

• 

  Advarer om ondsinnede KI-svermer som kan true demokratiet vårt

  En SINTEF- og BI-ledet artikkel i Science ber samfunnet ta grep for å forsvare seg mot mer avansert påvirkning fra KI.

• 

  Bruk av KI øker i skolen – kunnskapsministeren varsler grep

  Bruken av kunstig intelligens i norsk skole øker raskt. En ny rapport viser at KI-verktøy nå brukes av elever i nær tre av fire grunnskoler og i over 90 prosent av videregående skoler. Spørringen Spørsmål til skole-Norge 2025, går til et utvalg skoler og skoleeiere. Her svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og…

• Vinnere av Olav Thon Stiftelsens Pris for fremragende undervisning i høyere utdanning

  
  Olav Thon Stiftelsen deler i år ut seks nasjonale priser for fremragende undervisning i høyere utdanning. Prisene går til universitetslærere ved universitetene i Oslo, Bergen, Agder, Sørøst-Norge og NTNU. Hver prisvinner mottar 500 000 kroner, en medalje og diplom.

• 

  Om å få det du trenger – ikke det du ønsker

  Han har et genuint ønske om å gi de unge et utdanningsløp som gjør dem til mennesker med integritet og fotfeste. Ikke til objekter og nyttige konsumenter i forbrukersamfunnet.

• Regjeringen gir grønt lys for lærerutdanninger med mer praksis

  Regjeringen vil ha mer praksis i lærerutdanningene. Nå får Universitetet i Sørøst-Norge prøve ut nye lærerutdanninger med mer praksis og jobb under utdanning, og mulighet til å undervise på flere klassetrinn.

• Pedagogikken først: Slik kan KI styrke læring – ikke erstatte den

  

  Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger et fremtidsscenario for skolen, det er en del av læringshverdagen. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke KI i undervisningen. Det er hvordan. I en tid der læring krever mer enn å overføre fakta, der elever trenger å utforske, skape, samarbeide og reflektere, må skolen ta aktivt eierskap til hvordan KI skal støtte disse prosessene. Hvis vi overlater dette til teknologigigantene alene, risikerer vi at undervisningen formes av kommersielle hensyn heller enn pedagogiske prinsipper.

• 

  Vil ha mer fokus på hverdagsmatematikk

  Matematikkundervisningen i skolen har blitt for teoretisk slik at ikke engang de flinkeste elevene forstår nytteverdien av den. Løsningen er å knytte faget nærmere folks hverdag.

• Stort potensiale i digitaliseringen hvis læreren får støtte

  
  Digitaliseringen av skolen har kommet for å bli, men fortsatt gjenstår det mye for at de digitale verktøyene blir utnyttet fullt ut, ifølge en ny studie utført av forskere ved Universitetet i Stavanger.

• 

  Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?

  Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.

• 

  En oppskrift på en dårligere skole

  Kommunekommisjonens forslag om å fjerne lærernormen vil gjøre tilbudet til skoleelever dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

• 

  Svenske ungdommer driver med pengespill i skoletiden

  Uautorisert bruk av digitale enheter i skoletiden er vanlig i svenske skoler. Vanligvis brukes datamaskinene og nettbrettene som skolen har gitt elevene, mer enn deres egne mobiltelefoner.

Flere nyheter…