Coronafornyelsen i skolen - dagens helter fikk nedsatt i orden og oppførsel

På en måneds tid er verden, slik vi kjenner den, snudd på hodet. Forandringene rammer alle aldersgrupper og alle sektorer, fra barnehage til sykehjem. Samtidig vokser det på rekordtid fram nye verdier, og støvet blir pusset av noen gamle, som vi kanskje hadde glemt i jaget etter effektivitet, prestasjon og økonomisk vekst.

Helter: Eldar Dybvik mener mange av pandemiens gode arbeidere, har hatt mange harde dager i norske skoler. (Ill. foto fra LHL fra arkiv.)
Helter: Eldar Dybvik mener mange av pandemiens gode arbeidere, har hatt mange harde dager i norske skoler. (Ill. foto fra LHL fra arkiv.)

Ta vare på hverandre, står det på plakater overalt på Farmandstredet kjøpesenter i Tønsberg.

Prat med hverandre, ha ekstra omsorg for hverandre og tenk etter om det er noen du vet om som trenger å bli sett. Si fra hvis det er noe du trenger, eller om du er bekymret for noen, sier en ordfører.

Situasjonen får fram det beste og verste i oss, skriver Knut Olav Amås i Aftenposten.

En tsunami av gode gjerninger basert på endrede holdninger på den ene siden.

Solidaritet, empati, samspill, dugnad, tillit, samfunnsbidrag, vennskap, omsorg, takknemlighet, kreativitet, tid til å senke skuldrene, økt kontakt på telefon og digitale flater, rydding, til fordypning og klarne tankene, menneskemøter på nye måter, omsorg gjennom avstand, vi skal være alene sammen. Fysisk avstand er ikke sosial avstand, sier statsministeren.

På den andre siden karantene, isolasjon, trange boforhold, familiekrangel, rus og overgrep, usikkerhet, savn, angst, frykt, sårbarhet, risiko, mistenksomhet, stress,

brakkesyke, gisp etter lys, luft og aktivitet, ekstremmoralisme, ekstremegoisme, diktatortendenser, redsel for økonomi, arbeidsplasser og framtid.

Nye grunnleggende ferdigheter, nye måter å hilse på, uten håndtrykk, distanseklemmer og smil, kortreiste turmål, utforskning av egen kommune,

Ny matematikk; hvor langt er egentlig 2 meter? Statistikk, hvor pålitelig er den? Hvordan lages grafiske framstillinger, og av hvem? Balanse mellom informasjon og sensasjon.

Nye favorittfag; mat og helse, kunst og musikk, historie om tidligere pandemier og kriser, unntakstilstand, sammenligning med krig, sult, tuberkulose, malaria, flyktningeleirer, fattigdom og ulikhet.

Og ikke minst våre nye helter.

VÅRE NYE HELTER

Helsevesenet i hele sin bredde står fram som en lysende faglig kraft, men også som forbilde for optimisme og framtidstro. Et strålende eksempel er personalet ved akuttmottaket ved sykehuset i Vestfold som framfører en kraftfull video bygd over Jahn Teigens udødelige sang Optimist.

Mer oppsiktsvekkende, men desto mer fortjent, er heltestatusen til yrkesgrupper som tidligere har utført sine oppgaver og levd sine liv mer i skyggen:

Renholdere, postbud, renovasjon, hjemmehjelpere, hjelpepleiere, sjåfører og medhjelpere på ambulanser, buss, lastebil, taxi og tog, de som jobber på lager, i kassa og med levering av varer i butikker, bygningsarbeidere, medarbeidere innen jordbruk og fiske, søm og industri, sesongarbeidere og innvandrere. Men også musikere, kunstnere, bønder og gründere.

I det etterfølgende vil jeg konsentrere meg om disse, som hver på sin måte bidrar, enkeltvis og som gruppe, til at vi kan holde viktige samfunnsfunksjoner i gang. De leverer varer på døra med et smil, sørger for nye forsyninger, finner på nye løsninger, holder smittefaren i sjakk, hjulene i gang og håp og humør levende.

Disse tidligere mer usynlige menneskene får nå applaus for åpen scene fra høy og lav, med sang og hurrarop fra balkonger og gårdsplasser.

Det er på høy tid. Forhåpentligvis blir de også tilgodesett med gode arbeidsbetingelser, faste stillinger og høyere lønn når det skal fastsettes til høsten. Skjønt jeg er redd akkurat det sitter mye lenger inne.

Som erfaren pedagog og skolemann vet jeg det meste om hvordan urovekkende mange av dagens helter gjennom sin skolegang har blitt behandlet stemoderlig, nedsettende og uverdig, og blitt påført nederlag etter nederlag.

De har systematisk blitt bombardert med dårlige karakterer i fag og utsatt for systemer som stenger deres mulighet til å komme inn på høyere og prestisjefylte utdanninger.

Og ikke minst er de sterkt overrepresentert i statistikken for nedsatt karakter i orden og oppførsel. Denne særnorske barbariske ordningen som gir lærere og skoler anledning til å stemple unge mennesker med et brennemerke på vitnemålet, som følger dem ut i livet.

Det tar tid å riste av seg og krefter å reise seg etter den slags.

HVA GJØR SKOLEN MED DET?

Flere videregående skoler i Rogaland var fra 2014 med på et femårig prøveprosjekt uten karakterer i orden og oppførsel, som var godkjent av Utdanningsdirektoratet.

I juni 2019 søkte de om å få forlenget prosjektet, men direktoratet avslo dette.

Joar Loland var fylkesdirektør i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Han ble skuffet over at forsøksordningen med fravær av karakter i orden og oppførsel ikke videreføres.

- Det var aldeles uventet og forsmedelig uventet å få avslaget, sier han til Utdanningsnytt.

Aller helst skulle han ønske at det ble en lovendring som gjorde at ordningen ble permanent. Han mener karakter i orden og oppførsel er et etterslep fra en tidligere tid, hvor man hadde et annet syn på opplæring, og hvor disiplinering av elever var mer vanlig.

Gjeldende regler tar utgangspunkt i at elevene oppholder seg i skoleanlegg og klasserom som støtter disiplinerende og kontrollerende motiver ned til minste detalj. Historisk er skole brukt til å få fram en bestemt type individer, med blant annet vilje til å bli overvåket, evne til å overvåke seg selv og være føyelig og lærevillig.

EN SEIGLIVET ORDNING

Et seiglivet mindretall av lærere lever fremdeles i troen på denne fryktbaserte skolen, med anmerkninger på elever som sitt fremste våpen, på tross av samfunnsutvikling, nye læreplaner og skolens formålsparagraf, som sier noe helt annet.

I den åpne Facebookgruppa, Status Lærer, stod det i forrige uke fram en mannlig lektor med tilleggsutdanning fra Byåsen videregående skole i Trondheim som syns anmerkning er en grei måte å holde elevene litt i ørene på og sjekke orden i sakene.

En annen lærer spør: Stoler du ikke på elevene dine?

Mannlig lektor med tilleggsutdanning svarer; Nei, overhodet ikke. Veldig mange skoleelever har en veldig lav terskel for lureri og å jukse. Selv de mest «solide» elevene kan finne på juks.

Et lite ris bak speilet bør man jo ha.

En del elever gir jo f..... viss det ikke blir en konsekvens.

Anmerkning er det mange som frykter.

En annen lærer bemerker: Du sier selv at de drives av frykt. Det er ikke min pedagogikk.
En tredje lærer skriver: Vi har en anmerkningsfri skole og har hatt det i tjue år.
En fjerde lærer skriver: Med hjemmeskole for alle har vi en gyllen mulighet til å legge vekke en utdatert form for konsekvenspedagogikk.

Mannlig lektor med tilleggsutdanning svarer: Blir forbauset og skuffet over reaksjonene man får fra mange kolleger. Jeg stiller et spørsmål om en langvarig og helt vanlig praksis i skolen. Ikke noe ekstremt.

Vel, svært mange vil mene nettopp det.

At denne praksisen, som støttes av karakterreglementet, er ekstrem. Ikke bare er Norge det eneste landet som har ordningen. Den er også inhuman, urettferdig, uverdig og en hel masse andre betegnelser som begynner på U.

STENGTE SKOLER EN GYLLEN ANLEDNING TIL ENDRING?

I skrivende stund er alle skoler stengt. Det reiser helt nye spørsmål til skolers arbeidsformer.

Men også dette spørsmålet: Er det ønskelig, og i det hele tatt mulig, samtidig å fjernkontrollere barn og unges orden og oppførsel?

Dagens helter har vært utsatt nettopp for den type etterlevninger av en svart pedagogikk.

Dagens helter har reist seg og leverer på tross av sine skoleopplevelser på det vi mest av alt trenger; solidaritet, samspill, optimisme, kreativitet og omsorg.

Mange av disse levende forbildene har i skolen vært offer for Mannlig lektor med tilleggsutdanning sine anmerkninger og lignende metoder. De fortjener ikke bare applaus, økt lønn og anseelse, men at våre myndigheter nå tar selvkritikk og rydder bort en skamplett på norsk skole. Umiddelbart og med varig virkning.

Først da kan de som nå vokser opp slippe den samme ydmykelsen og fornedrelsen.

Eldar Dybvik
Eldar Dybvik