Derfor er det viktig med et inspirerende læringsmiljø

Nå som stadig flere skoler er i ferd med å modernisere og oppdatere sine læringsmiljøer, kan det noen ganger være vanskelig å be de undervisningsansvarlige om å legge om til omgivelser som er tilpasset det 21. århundre. I denne artikkelen ønsker vi å forklare hvordan du kan implementere ulike læringsmiljøer i fire faser, slik at elevene og lærerne får full forståelse av resultatene, et ekte læringsmiljø tilpasset det 21. århundre.

Digital learningFor det første er det viktig å ta opp hvorfor det er behov for denne endringen. I fremtiden vil nesten alle jobber bli mer komplekse. Mindre omfattende arbeid blir sannsynligvis mer automatisert, og nye jobber vil bli tilgjengelig for personer som er i stand til å håndtere maskinene og det nye utstyret. På grunn av dette nye kravet er det behov for mer individualisering av elevene. For å fylle disse rollene må fremtidens arbeidere være velutdannede, selvmotiverte elever. Mange av jobbene som dagens elever vil ha i fremtiden eksisterer ikke i dag. Så hva vet vi på det nåværende tidspunkt?

  • Det foregår dramatiske endringer i industrien som endrer behovene for de ansatte.
  • Arbeidsmiljøene endrer seg dramatisk. Både praktiske og akademiske yrker krever mer tilpasning og rask læring, samtidig som de blir mer komplekse. Noen ganger krever denne endringen et helt anderledes sett av ferdigheter som elevene (jobbkandidatene) må være i stand til å håndtere.
  • Informasjon finnes overalt. Det er enklere å få tak i den, og den er tilgjengelig straks i dagens samfunn. Dette er ikke direkte knyttet til kunnskap. Tidlig forståelse av myke ferdigheter skaper personer som blir bedre utrustet for livslang læring og som blir bedre innbyggere.

Vi må ikke å fokusere bare på kunnskapsoverføring, men også på hvordan man bruker kunnskapen i reelle scenarioer, og hvordan man finner levedyktige løsninger ved hjelp av ressurser som er tilgjengelige. Elevene trenger trening i myke ferdigheter, som lederskap, problemløsning, interkulturell følsomhet, planlegging av tiden, i å snakke foran andre, osv. Å undersøke dagens klasseromsmiljøer er det første steget for å lære hvordan tradisjonelle klasserom best kan endres, selv med små forandringer, for å bli mer på høyde med skoler som er fullstendig klare for læring i det 21. århundre.

For å designe og innrede skoler i det 21. århundre må vi kjenne og forstå de pedagogiske konseptene som er på plass på skolen og akseptere hver elev som individ, samtidig som man må legge til grunn at hver student lærer og arbeider på sin egen unike måte. Å tilby individualisert kursarbeid, spesialprosjekter, de nødvendige ressursene, læringsmiljøene og utstyret er nøkkelfaktorer for å lykkes, samt å tilpasse skolen etter eleven, og ikke eleven til skolen.

De fire læringsfasene for styring av aktiv endring

Sammen fasen1) Sammen-fasen

I løpet av sammen-fasen lærer elevene å arbeide effektivt med andre og vise respekt, mens de aksepterer hverandre som unike enkeltpersoner og likeverdige. Denne fasen er grunnlaget for vellykket integrering av hele konseptet og må forbedres til alle er med. Man innfører skoletimer med læring i eget tempo for aldersblandede grupper. Hovedansvaret ligger fremdeles hos læreren, men elevene begynner å arbeide mer uavhengig. Klasserommet er omgjort til et lite samfunn som følger en skjult læreplan – respekt, hierarki og organisering. Elevene begynner å lære av hverandre og av lærerens kunnskapsoverføring.

 Differensieringsfasen2) Differensieringsfasen

Differensiering er nøkkelen til et godt iverksatt og endret konsept slik at elevene ikke mister oversikten over faget. Undervisningen er elevorientert fremfor fagorientert. Elever som trenger ekstra hjelp får støtte samtidig som det gis utfordringer til elever som trenger mer avanserte oppgaver. Differensiering er et konsept som er preget av didaktiske tilnærmingsmåter, og som retter oppmerksomheten mot hvordan de individuelle talentene, evnene og svakhetene organiseres rent metodemessig, samt interessene til enkeltelevene eller elevgruppene på skolen eller i klassen. Differensieringen leder til individuasjon av utdanningskonseptet istedenfor direkte kateterundervisning.

Elevene er i stand til å trene på differensierte oppgaver, og dette introduserer deres individuelle styrke. Det kan skje i klasserommet eller i separate rom. I differensierte timer henvender man seg direkte mot de individuelle styrkene og svakhetene. Optimale læringsomgivelser er en viktig faktor for å lykkes. Rommene må ha en klar struktur, ha egnet utstyr og nok plass til læringsmaterialene.

organisering kartDifferensieringen er mest effektiv når læreren tilpasser innholdet, prosessen og produktene til hver elev. For å henvende seg direkte til en elevs læringsprofil er det nødvendig å endre læringsmiljøet. Differensiering av læringsmiljøet er avhengig av elevens behov. Noen elever foretrekker stillere områder, mens andre trenger rikelig med arbeidsplass. Noen elever foretrekker å arbeide alene, mens andre yter best i grupper.

Åpen fase3) Åpen fase

Den åpne fasen integrerer fremdeles konsepter som aldersblandede grupper og læring i eget tempo, men vi begynner å overføre ansvaret til elevene og grupper med elever. Individuelt arbeid eller i par, samt gruppearbeid er viktig i denne fasen.

Etter prosjektarbeidet blir det undervist i flere myke ferdigheter, som moderasjon og presentasjoner (snakke foran andre).

Den åpne fasen understreker frihet som en del av elevens uavhengighet og at eleven utvikler evnen til å prioritere ulike fag, planlegge tiden og ta ansvar for seg selv.

For å være i stand til å tilrettelegge for hvert barn omfatter timene en stadig større grad av åpne læremåter. “Kooperativ læring” er et system på 3 trinn som inneholder individuelt og arbeid i par samt gruppearbeid.

Fase med ansvar for egen læring4) Fase med ansvar for egen læring

I fasen for egen læring ligger ansvaret utelukkende hos eleven.  Når dette er sagt, trenger eleven sitt eget arbeidsområde/-plass for å understreke ansvaret for resultatene av arbeidet. Individualisering i klasserommet er nøkkelen. Elevene må føle at de arbeider på individuelt nivå, med sine egne prosjekter, og det hele mens de bruker sitt eget utstyr. Det er enkelt å reorganisere klasserommet. Med bevegelig inndeling opplever hver elev et eierforhold. De bruker flerfunksjonelle kasser (oppbevaringsbokser) til eget materiale, og får en følelse av at de har sin egen plass. Med dette følger stolthet og en følelse av respekt for stedet de lærer på. Klasserommene kobles sammen, veggene blir borte og forskjellige veiledere sjekker elevenes jobber og hjelper dem individuelt.

Det handler ikke bare om å maksimere kunnskap. Det handler om kritisk tenkning og prosessen man bruker for å tilegne seg og bruke kunnskap til praktiske fag. Dette konseptet, som er hentet fra utdanningsteorien, kalles for selvbestemt eller egenorganisert læring, og viser til en tilnærming der elevene selv bestemmer hva, når og hvor de lærer, samt hvordan og hvem de skal jobbe med.

Med egenorganisert læring får hver elev i oppgave å ta viktige avgjørelser på egenhånd. De økonomiske, tekniske, kulturelle og sosiale endringene i moderne samfunn krever en ny type kunnskap. Kunnskapen må kunne knyttes til ny, uforutsigbar utvikling av samfunnet. Skolene må undervise i og forberede elevene på livslang læring. Egenorganisert læring kan hjelpe oss til å utvikle denne typen kunnskap.

Alle lærer sammen og alle lærer noe nytt. Dette er hverdagen i dagens moderne skole. Barna blir vurdert på bakgrunn av sine respektive prestasjoner og blir oppmuntret individuelt.

Konklusjon

Gjennom hver av de fire fasene er digital læring svært viktig. For flesteparten er bruken tilknyttet prosjekter. Jo mer vi tilpasser egenorganisert læring, med fordelene fra digital læring, jo mer kan vi bidra til å fremheve og støtte læringsmål, og dermed lykkes.

Didaktisk undervisning er fremdeles grunnleggende for kjernefag som matematikk, språk og andre fag, men undervisning av myke ferdigheter er avgjørende for å trene elevene i å bli klare for fremtidens yrker og krav. Når vi innfører disse fire læringsstilene i faseform er det lettere å forstå hvordan vi kan modernisere eksisterende læringsmiljøer mens vi får praktisk kunnskap om hvorfor denne endringen i metode er nyttig.

Spesialist i ansvarlig læringsmiljø – Kort CV

Thomas Mueller
Thomas Mueller

Thomas Mueller jobber aktivt med integrering av nye pedagogiske tilnærmingsmåter i eksisterende eller nyetablerte utdanningsinstitusjoner i Europa, Skandinavia, Russland, Midtøsten og Nord-Afrika. I 2017 overtok han som leder i A2S America i New York for å levere best mulig støtte og daglig kundeservice til våre kunder i Nord-Amerika. Han brakte med seg et globalt perspektiv og erfaring fra hele verden.

Julia Deuerling
Julia Deuerling

Julia Deuerling er spesialist på læringsmiljø og hun har ansvar for Skandinavia, Storbritannia, Østerrike, Russland og Øst-Europa. Hun kommer til A2S med nesten 10 års erfaring, de fire siste årene har hun utelukkende jobbet innen utdanningssektoren. Julias akademiske bakgrunn som helseleder (B.Sc.) er et perfekt utgangspunkt for hennes arbeid med skoler og nye pedagogiske konsepter. Hennes personlige mål er å forbedre studentenes helse og trivsel med optimalt tilpassede læringsmiljøer fokusert på behovene til hver og en student. Julias kunnskap og innsikt kontraktsinnredningsindustrien har gjort henne til en fantastisk ressurs og motpart for rådgiver for sine klienter.