Nordiske skoler planlegger gjenåpning

Representanter for skoler i Norden har forskjellige forslag til hvordan man skal komme i gang igjen etter pandemien. Økte ressurser og mindre klasser er imidlertid et felles krav.

Innenfor skolevesenet er det store bekymringer for hvilke konsekvenser pandemien vil ha.

– Elever som er på vei inn i en ny skolefase er ekstra sårbare, som de som skal starte skolegangen sin og de som begynner på videregående. Man er ikke bare bekymret over hva dette har gjort med kunnskapsnivået, men kanskje like mye over vad mangelen på muligheter til å kunne knytte kontakter og utvikle nye relasjoner har ført til. Mangel på normalitet og struktur i hverdagen er blitt en stor belastning for mange unge, mener Tormod Korpås, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Tormod Korpås
Det er viktig at skolene får økte ressurser slik at lærerne kan fokusere på hovedoppgaven med å undervise, sier Tormod Korpås, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Foto: Eli Kristine Korsmo.

En utfordring vil være å fylle eventuelle kunnskapshull som har oppstått.

– Hvis vi har et "pandemikull" med bristende kunnskap, er det fare for at dette i fremtiden vil gjenspeile seg i høyere arbeidsledighetsstatistikk og psykiske lidelser.

– Hvordan redder man situasjonen?

– Lærerne må få muligheten til å holde individualisert undervisning. Derfor må vi redusere elevgruppene. Problemet er at vi har mangel på lærere. En vei å gå er å gjøre læreryrket mer attraktivt for å prøve å vinne tilbake lærerne som har sluttet og byttet yrke. En annen vei er å la lærerne få mulighet til å fokusere på kjerneoppdraget sitt som er å undervise og samtidig forsterke med sosiale støtteressurser, sier Tormod Korpås.

Prioritert vaksinering av lærere kan være en snarvei for gjenåpning av skolen.

– Vi har ikke råd til å risikere at lærerne blir syke og blir satt i karantene, det er skjebnesvangert for skolen, sier Tormod Korpås.

– Kan skolen på noen måte dra fordel av de endringene som pandemien har medført?

– Det er viktig å samle alle erfaringer for å få kunnskap til å drive den digitale utviklingen videre som et komplement i det fremtidige skolearbeidet.

– Hvilke element er viktigst for at skolen skal komme gjennom pandemien på en akseptabel måte?

– Kloke og tålmodige skoleledere som kan utforme de riktige strategiene for å komme videre, avslutter Tormod Korpås.

Samhold

Også i Danmark har de eldste studentene blitt tvunget til fjernundervisning.

– Men også de minste er blitt hardt rammet gjennom for eksempel utendørsundervisning, sier Regitze Flannov, leder av undervisningskomiteen i Danmarks Lærerforening.

Det Danmarks lærerforening vil understreke i diskusjonen om hvordan skolen skal gjenåpnes, er fellesskapet.

– For oss er det viktig med sosialt samhold, forholdet mellom elevene og mellom elever og lærere. Det er en forutsetning for god undervisning.

Regitze Flannov peker på hvordan skolen kan ta igjen tapte deler i undervisning gjennom mer eksperimentelle innslag, for eksempel i fysikk og kjemi, og kombinere dette med sosiale tiltak.

– Her kunne vi for eksempel arrangere fagrelaterte leirskoler, der vi tar tak i deler av undervisningen som vi ikke har kunnet undervise i på nett, og som samtidig kan styrke det sosiale samholdet, spise sammen, dra på turer sammen med mer, sier Regitze Flannov.

Regitze Flannov
Danmarks Lærerforening – Hvis skolen får lokal frihet til å utforme passende tiltak, vil vi sannsynligvis snart kunne gjenoppta en vanlig skoledag, sier Regitze Flannov, leder for lærerkomiteen. Foto: Danmarks Lærerforening.

En stor utfordring er selvfølgelig å kunne vurdere av elevenes kunnskapsnivå.

– Her er det viktig å gi stor lokal frihet, det er ikke mulig å ha en felles nasjonal modell, men hver skole må få lov til å bruke de verktøyene de anser best.

Færre elever i klassene har vist seg å være vellykket i gjenåpningsfasen.

– Færre konflikter, bedre samhold, vi ser gode effekter både når det gjelder kunnskap og trivsel.

Deler av fjernundervisning kan ha kommet for å bli.

– Utgangspunktet er at elevene skal være fysisk til stede i skolen. Men når det gjelder for eksempel individuell veiledning og fordypning, må vi holde døra åpen for at nettbasert kommunikasjon kan være en god kanal, avslutter Regitze Flannov.

Konsekvenser

De finske skolene har blitt påvirket på forskjellige måter av pandemien.

– Spesielt elevene i videregående skole og yrkesfagskole har blitt hardt rammet, sier Linda Felixson, som er den svenske representanten i det nasjonale finske lærerforbundets (OAJ) styre.

– Hva vil være de viktigste tiltakene ved gjenåpning?

– Det vil være å identifisere kunnskapshullene som har oppstått på individnivå. Staten må bidra med nye ressurser for spesialundervisning. Det kreves mindre grupper og flere lærere.

Linda Felixson mener det er risiko for et økende fremtidig utenforskap.

Linda Felixson
– Skoleledere får en viktig rolle i å lede skolene gjennom pandemienes suiter, sier Linda Felixson, representant for det finske lærerforbundet. Foto: OAJ

– Hvis vi ikke gjør noe nå, er det fare for at vi havner i samme situasjon som under lavkonjunkturen på 90-tallet, og på sikt færre søkere til høyskoler og universiteter.

– Hvilke støttetiltak bør prioriteres?

– En aktiv voksenstøtte er viktig. I tillegg styrke elevhelsen, men også innføre skolecoacher som støtte for de elevene som risikerer å havne i utenforskap, sier Linda Felixson.

– Mange lærere uttrykker tretthet på grensen til utmattelse på dette stadiet av pandemien. Hvordan skal lærerne motiveres?

– Skolelederne blir viktige, de må få ressurser til å støtte lærerne gjennom arbeidsveiledning og trivselsfremmende tiltak. Rektorene har store grupper å lede, og en delt ledelse vil være en mulighet til å øke effektiviteten. Mer tid bør vies til pedagogisk utvikling i stedet for administrativt arbeid.

– Hva har skolene lært av pandemien?

– Vi har blitt flinkere til å håndtere forskjellige digitale systemer, endringer har blitt drevet igjennom raskere og den kollegiale støtten har økt og blir verdsatt på en annen måte enn før, avslutter Linda Felixson.

Ansvar

Johanna Jaara Åstrand, styreleder i den svenske lærerforeningen, konstaterer at det finnes en sterk bekymring blant de svenske lærerne.

– Lærerne er mer bekymret for å bli rammet av arbeidsrelatert stress og sykefravær enn for å bli smittet med Covid-19. Mange lærere jobber ekstremt hardt for å dekke opp for syke kolleger, jobbe dobbelt med både undervisning i klasserom og på nett, samt ta seg av alle bekymringer fra elever og foreldre.

Johanna Jaara Åstrand er sterkt kritisk til arbeidsgiverne, de svenske kommunene og politikerne.

– Arbeidsgiverne har ikke tatt ansvaret sitt for å sikre skolen som en smittefri arbeidsplass eller for å lette den urimelige arbeidsmengden. Regjeringen har ikke tatt de nødvendige tiltakene for å sikre ressurser eller tilpasse kravene under pandemien. Bare det at lærerne har fått avslag på tidligere vaksinasjon, burde selvfølgelig ha vært prioritert, mener Johanna Jaara Åstrand.

Den svenske utdanningsministerens forslag om et par ukers undervisning under ferien og ekstra innsats i løpet av noen helger som undervisningskompensasjon, blir sett på som en hån mot lærerne.

Johanna Jaara Åstrand
– Det kreves en rekke målrettede tiltak hvis pandemien ikke skal få alvorlige konsekvenser for skole og samfunn, sier Johanna Jaara Åstrand. styreleder i den svenske lærerforbundet. Foto: Lärarförbundet.

– Det kreves en langsiktig investering for å håndtere kunnskapsgjelden. Både voksenopplæring og folkehøgskoler bør få økt kapasitet til å kunne tilby flere videregående kurs. Elevhelsen må styrkes både når det gjelder pedagogisk og helserettet støtte.

– Hvilke praktiske tiltak er det viktig å gjennomføre?

– Det er behov for større og flere lokaler som gjør det mulig å opprettholde kravet til avstand.

Lærerforbundet foreslår at regjeringen gjør endringer i skolens regelverk for å pause alle oppgaver som ikke er knyttet til selve undervisningen.

– Det kan være obligatoriske utviklingssamtaler, karakterer i årstrinn 6-9 kan fjernes fordi det mangler tilstrekkelig vurderingsmateriale, individuelle utviklingsplaner kan settes på pause, fjerne all unødvendig dokumentering for å gi lærerne muligheten til å forbedre undervisningen i en veldig alvorlig situasjon,» avslutter Johanna Jaara Åstrand.