En fersk undersøkelse viser: Mange unge i Norden vet ikke hvordan de skal håndtere det når de blir utsatt for nettmobbing

- En fersk undersøkelse utført av barnerettighetsorganisasjonen Friends og den sosiale medieplattformen Yubo, viser at over en tredjedel av de nordiske ungdommene i alderen 13-25 år, oppgir at de ikke gjør noe eller ikke vet hva de skal gjøre, når de blir utsatt for nettmobbing. Kun et fåtall av ungdommen rapporterer hendelsen til den sosiale plattformen hendelsen skjer, eller til politiet. Totalt 3 097 ungdommer fra Sverige, Finland, Danmark og Norge deltok i undersøkelsen.

En person som er lei seg

-Vi tar nettmobbing på alvor og har derfor iverksatt flere sikkerhetsfunksjoner designet for å forhindre trakassering og skadelig innhold på nettet. Nettsikkerhet er nøkkelen, og det er viktig å øke bevisstheten om problemet. I tillegg til å minne brukerne om alle verktøyene som er tilgjengelige for dem, og hvor de kan henvende seg i vanskelige situasjoner, uttaler Sasha Lazimi, CEO og grunnlegger av Yubo i en pressemelding.

Mer enn halvparten av ungdommene har vært utsatt for nettmobbing

Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av ungdommene i Sverige (56 %), Finland (56 %) og Danmark (55 %) har vært utsatt for nettmobbing ved én eller flere anledninger. I Norge er tallet litt lavere, 47 %.



Av de totalt 3 097 respondentene som deltok i undersøkelsen, oppgir nesten halvparten at de har mottatt slemme meldinger, og én av fem oppgir at noen har skrevet noe grusomt om dem på nett. Å laste opp eller videresende et bilde eller en film er en vanlig form for mobbing.

En av tre vet ikke hva de skal foreta seg når de blir utsatt for nettmobbing - og de færreste anmelder hendelsen til det sosiale nettverket eller politiet.

Å blokkere den som mobber i kanalen hendelsen har skjedd, er den vanligste reaksjonen når noen har vært utsatt for nettmobbing. Nesten halvparten av alle som har blitt mobbet oppgir at blokkering av mobberen er deres første reaksjon. Nesten like mange oppgir at deres første reaksjon er å bli triste. Å fortelle det til venner eller foreldre er ikke vanlig ifølge undersøkelsen.

Mer enn en tredjedel av ungdommene i Norden oppgir i undersøkelsen at de ikke vet hva de skal gjøre når de har blitt utsatt for nettmobbing.

Resultatene viser at få rapporterer hendelsen til den aktuelle sosiale plattformen. Resultatene for de norske ungdommene viser at hver femte ungdom (21 %) melder fra om hendelsen til den sosiale plattformen. I Finland er det bare 4 prosent som rapporterer.

Selv om nettmobbing er en forbrytelse, er det bare noen få som melder slike hendelser til politiet. I Danmark er tallet 5 %, i Norge 4 %, i Sverige 3 %, og i Finland kun 2 %.

-Resultatene av undersøkelsen viser hvor viktig det er for barn å snakke med en voksen i forebyggende øyemed, men også når noe skjer på nettet. Det er viktig at voksne bygger tillitsfulle relasjoner der barn tør å snakke om sin sårbarhet som en del av det forebyggende arbeidet. Barn må også vite at ansvaret ligger hos voksne når det gjelder å forebygge lovbrudd på nett. Voksne har et stort ansvar som rollemodeller og demonstrere hvordan vi skaper et positivt nettmiljø", uttaler Maja Frankel, generalsekretær i Friends i samme pressemelding.

Gjerningsmannen er vanligvis en ukjent person

Nettmobbing utføres vanligvis av ukjente personer. Blant svenske ungdommer oppgir hele 48 % at gjerningsmannen er ukjent, i Finland 43 %, i Danmark 44 %, og i Norge 41 %. Å bli utsatt for mobbing av en venn eller tidligere venn er den nest vanligste relasjonen ifølge undersøkelsen.

Få frykter å bli utsatt for nettmobbing

Selv om annenhver ungdom i undersøkelsen oppgir at de har vært utsatt for nettmobbing ved en eller flere anledninger, er det få som oppgir at de er redde for å bli det i fremtiden. I Sverige, Danmark og Norge oppgir over halvparten at de ikke er redde for å bli mobbet på nett. 31 % av finske ungdommer oppgir at de ikke er redde.

Svenske og danske ungdommer er relativt flinke til å stå opp for hverandre

54 % av de svenske og danske ungdommene sier at de står opp for den som blir utsatt for mobbing. I Finland og Norge er dette tallet lavere (33 og 34 %). Over halvparten av alle respondentene undersøkelsen prøver å trøste personen som blir mobbet.

Én av fire unge i Finland oppgir at de ikke gjør noe eller ikke vet hvordan de skal reagere. 16 % av svenske og 21 % av danske og norske respondenter gjør ingenting eller vet ikke hvordan de skal takle det.

Nesten én av fire unge svensker (23 %) oppgir at de rapporterer hendelsen til den aktuelle sosiale plattformen dersom en person i deres nettverk utsettes for nettmobbing. Blant de unge finske respondentene rapporterer bare 9 % hendelsen til det sosiale nettverket.

Hvem snakker unge med hvis de blir mobbet?

Unge som har blitt mobbet får først og fremst hjelp av en venn. Resultatene er imidlertid forskjellige fordelt blant respondentene i de ulike nordiske landene. Finske ungdom søker mest sannsynlig hjelp fra en venn (50 %) enn fra de andre nordiske land. For eksempel oppgir 39 % av unge svensker at de får hjelp av en venn. 26 % sier at de får hjelp av en voksen hjemme i stedet. I de andre nordiske landene er tendensen til å søke hjelp fra en voksen hjemme lavere, i underkant av en femtedel.

En av fire ungdommer i Danmark opplever at de ikke har noen å snakke med hvis de har blitt mobbet. Blant finske respondenter oppgir 16 % at de ikke vet hvem de kan snakke med, i Norge 20 % og Sverige 19 %.

"For flertallet av barn i Sverige er internett en integrert del av deres hverdag. Vi ser at det ofte er lettere for barn og unge å fornærme hverandre på nett enn det er i det virkelige liv. Noe som imidlertid er tydelig i nettkommunikasjon er at voksne i mange tilfeller trenger å flytte fokus fra appene og teknologien, og fokusere på de sosiale relasjonene i de ulike foraene. Det handler i bunn og grunn om sosiale relasjoner og her har voksne erfaring og kunnskap som må formidles videre", sier Maja Frankel, generalsekretær i Friends.