Medietilsynet mener medienes rolle må få en mer sentral plass i grunnskolens læreplaner

Medietilsynet mener kritisk medieforståelse og medienes rolle som meningsbærer må få større plass i de nye læreplanene for grunnskolen. – Når elevene lærer å reflektere kritisk over troverdigheten og påvirkningskraften i ulike mediebudskap, blir det enklere for dem å navigere i et stadig mer komplekst medielandskap, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Bekymret student foran laptop. Foto Pixabay
Medietilsynet mener kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi meiner derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplanar nå skal revideres. Foto Pixabay

Kritisk medieforståelse innebærer å ha et bevisst forhold til det medieinnholdet vi konsumerer, liker og deler.

– Kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi mener derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplaner nå skal revideres, sier Mari Velsand. Hun påpeker at skolen bør legge til rette for at de unge får reflektere rundt hva som virker meningsdannende på oss i en tid der vi er storkonsumenter av både redigert og uredigert, kommersiell og redaksjonell, sann og usann informasjon.

De unge synes det er vanskelig å følge med i nyhetsbildet

I Medietilsynets nye undersøkelse om befolkningens kritiske medieforståelse mener over halvparten av befolkningen at medienes dekning er viktig for hva de vil stemme ved det kommende valget.

Undersøkelsen viser også at 16 - 20-åringene synes det er vanskeligere å følge med i nyhetsbildet sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet. De unge bruker færre kilder for å forstå en nyhetssak, og mindre tid på den «dagsordensettende delen» av media som innenriksnyheter, næringsliv og lokalstoff enn gjennomsnittet i befolkningen. Sosiale medier er en viktig nyhetskanal for mange unge, og de bruker mye tid på medier med ikke-redaksjonelt og utenlandsk innhold.

– Funnene bekrefter hvor viktig det er at unge lærer å reflektere kritisk rundt troverdigheten og påvirkningskraften i ulike mediebudskap så tidlig som mulig, slik at de utvikler en kritisk medieforståelse, sier Velsand.

Kritisk medieforståelse skal inn i de nye læreplanene

Siden forrige høringsrunde i 2018 har digitale ferdigheter, kritisk tenkning og refleksjon fått en mer sentral plass i de nye læreplanene. Det gjelder særlig læreplanene for norsk og samfunnsfag.

– Medietilsynet synes dette er svært positivt, og vi er opptatt av at disse forbedringene beholdes når nye høringsinnspill nå skal innarbeides, sier Velsand.

Les mer om fornyelsen av lærerplanene for grunnskolen på regjeringens sider