Nye eksamensordninger sendes ut på høring

Elever i grunnskolen og videregående opplæring skal få nye eksamensordninger og regler for vurdering høsten 2020. I dag sendes forslag til nye ordninger og regler på høring.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto Vidar Alfarnes
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto Vidar Alfarnes

– Til høsten får elevene nye læreplaner som vil gjøre dem bedre forberedt på fremtiden. Da er det naturlig at vi også vurderer behovet for å gjøre endringer i vurderings- og eksamensordningene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Før jul la regjeringen frem de nye lærerplanene i skolen. Fornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å gi skolen et verdiløft, og legge til rette for at elevene lærer mer gjennom å lære på en bedre måte.

Høringen som går ut i dag inneholder en rekke konkrete forslag. Men vi hører også mer åpent mulige endringer, hvor vi ber om synspunkter på fordeler og ulemper.

Foreslår eksamen i praktiske og estetiske fag

Det er mange forslag i høringen. Vi foreslår blant annet å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene på ungdomstrinnet.


– Eksamen i praktiske og estetiske fag kan bidra til å heve statusen til disse fagene, samtidig som elevene får mulighet til å vise hva de kan i flere fag enn det dagens eksamensordning gir rom for, sier Sanner.

Blant de konkrete forslagene:

  • Eksamen i praktiske og estetiske fag
    Innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene, slik at de blir en del av trekkordningen på ungdomstrinnet. Dette gjelder fagene kroppsøving, mat og helse, musikk og kunst og håndverk.
  • Nye eksamensformer
    Foreslå muntlig-praktisk eksamen i stedet for muntlig eksamen i flere fag, også i grunnskolen.
  • Skriftlig-muntlig eksamen
    Prøve ut skriftlig-muntlig eksamen i flere fag.
  • Sentralt gitt eksamen
    Endre skriftlige lokalt gitte eksamener i norsk på VG2, matematikk 1P-Y og 1T-Y til sentralt gitt eksamen.
  • Forenkler og tydeliggjør regelverket
    Det omfatter blant annet tydeliggjøring av prinsippene for underveisvurdering og forholdet mellom underveis- og standpunktvurdering, og det ryddes i struktur og språk i forskriften.

Ber om synspunkter på mulige endringer

I fagfornyelsen har det vært viktig for Kunnskapsdepartementet å involvere og lytte til de som jobber i skolen. Det skal vi også gjøre i arbeidet med vurdering og eksamen.

– Det er flere spørsmål hvor vi ikke fremmer et konkret forslag. Her ber vi om innspill og synspunkter på både fordeler og ulemper ved eventuelle endringer. Vurdering og eksamen er temaer som engasjerer. Jeg ser frem til innspill som gir oss et godt grunnlag for endelige beslutninger, sier Sanner.

Blant mulige endringer som departementet ønsker synspunkter på:

  • Standpunktkarakter vs. eksamenskarakter
    I dag er det slik at hvis elevene får karakteren 1 i standpunkt kan de likevel bestå faget hvis de får karakteren 2 eller bedre til eksamen. Flere mener dette er urimelig fordi det gir eksamenskarakteren mer verdi enn standpunktkarakteren. Kunnskapsdepartementet ber derfor om innspill til om dette bør endres. I tillegg til å bevare dagens ordning, høres tre andre alternativer
    • Bestått standpunkt er bestått i faget
    • Bestått både standpunkt og eksamen er bestått i faget
    • Bestått enten standpunkt eller eksamen er bestått i faget
  • Karakter i orden og oppførsel
    Flere mener at karakterer i orden og oppførsel kan være til hinder for skolenes sosiale læringsarbeid og argumenterer for at de bør fjernes, mens andre mener karakterene blant annet er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet ber derfor om innspill på hva som taler for og mot karakterer i orden og oppførsel.
  • Ser på trekkordningen om eksamen
    Flere har påpekt at eksamensordningen kan bli mer rettferdig. I dag er det slik at elever blir trukket ut tilfeldig til eksamen i de fleste fag. I løpet av 10. klasse på ungdomsskolen og tre år på videregående risikerer noen å bli trukket ut flere ganger, mens andre færre. Hvilke fag elevene kommer opp i, er også tilfeldig med dagens trekkordning.

– Vi ønsker gode innspill som kan bidra til å gjøre eksamensordningen mer forutsigbar og rettferdig. Det er samtidig viktig å understreke at alle elever skal være eksamensforberedt. Det gjelder spesielt for norsk, engelsk og matematikk siste året på ungdomsskolen, sier Sanner.

En ekstern eksamensgruppe har sammen med Utdanningsdirektoratet sett på hvilke justeringer som bør gjøres på området. Mange av endringsforslagene som sendes ut på høring kommer som et resultat av dette arbeidet.

Både Opplæringslovutvalget og Lied-utvalget leverte sine rapporter i desember 2019. Begge utredningene vil bli sendt på høring i løpet av januar 2020. Dette arbeidet vil kunne føre til endringer i forskrift til opplæringsloven og berøre tematikk som omtales i denne høringen.

De nye eksamensordningene og endringene i vurderingsforskriften skal være klare til høsten, samtidig med at de nye læreplanene tas i bruk. 

Høringsfristen er 14. april.

Høringen består av 4 ulike deler:

  1. Forslag til endringer i forskrift om vurdering som følge av fagfornyelsen
  2. Forslag til endringer i bestemmelser om eksamen
  3. Forslag til endringer i eksamensordninger
  4. Forslag til mindre endringer og forenklinger

Les høringsnotatene på Udir.no

Mer om eksamen i praktiske og estetiske fag

Som eksamensordning for de praktiske og estetiske fagene foreslår vi lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Dette gjelder også de samiske parallelle læreplanene, samt drama og rytmikk for elever med tegnspråk.

FAKTA: Hva er fagfornyelsen?

  • Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med de nye læreplaner som skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020.
  • Undersøkelser og tilbakemeldinger viste at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det har vært vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Det er uklar progresjon i og mellom fag. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning.
  • I 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny overordnet del av læreplanverket. Den utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og beskriver prinsippene for skolens praksis.
  • Utdanningsdirektoratet har jobbet sammen med grupper av lærere, pedagoger, forskere og andre fagfolk for å utarbeide kjerneelementer i alle fag. Kjerneelementene ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2018, og utkastene til læreplaner som ble sendt på høring var basert på disse. Kunnskapsdepartementet har i arbeidet med de nye læreplanene også hatt en egen referansegruppe som består av de sentrale partene i skolesektoren og Sametinget. Disse har regelmessig gitt tilbakemeldinger til departementet. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
  • Fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess og alle har kunnet gi innspill til læreplanene i ulike faser. Det har vært et stort engasjement, og bare i høringen som ble arrangert i vår, kom det inn over 7000 svar. Totalt har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20 000 innspill.

Fakta om de nye læreplanene

  • Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i læreplanene.
  • De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
  • De nye læreplanene skal gi elever og lærere mer tid til fordypning, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
  • Læreplanene skal være relevante og fremtidsrettede, og elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som har betydning for dem selv og samfunnet.
  • De nye læreplanene vil bli tatt i bruk i skolen høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2030.

Hva blir nytt i skolen fra høsten 2020?

  • Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Disse tre temaene inngår i fagene der dette er naturlig, og samlet bidrar fagene til en helhetlig forståelse av temaene.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.
  • Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna. 
  • Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Verdiene fra formålsparagrafen beskrives i overordnet del, og skal prege både skolens praksis og det elevene skal lære. Alle fag får nye verditekster som skal bidra som bindeledd mellom verdigrunnlaget i formålsparagrafen og kompetansemålene.
  • Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
  • Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette innebærer viktige sider ved digitalt medborgerskap, som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet, men også digital skaperkraft, programmering og algoritmisk tenkning. 
  • Kritisk tenking blir en mer sentral del av innholdet i de nye læreplanene. Elevene skal for eksempel øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Det innebærer også at de skal utvikle evnen til å foreta etiske vurderinger og bli fortrolige med etiske problemstillinger.
  • Det er utformet yrkesrettede og yrkesfagspesifikke deler for læreplaner på yrkesfag i videregående opplæring. Dette gjelder for fagene matematikk, naturfag, norsk og engelsk. De yrkesfagspesifikke delene skal utgjøre 20-30 prosent av læreplanene på det aktuelle trinnet.
    • I matematikk og naturfag er det utviklet egne deler som står til hvert utdanningsprogram.
    • I norsk og engelsk er det utviklet yrkesrettede deler som skal passe til alle utdanningsprogram.

Les mer
Se alle de nye læreplanene på Udir.no
Mer om bakgrunnen for fagfornyelsen kan du lese her.
Digital læreplanvisning