Bratt læringskurve, men givende samarbeid mellom musikere og skoler

De har tråkket opp nye stier, deltakerne i innovasjonsprosjektet DiSko. Men selv om de første erfaringene blir beskrevet som kaospreget, har den potensielle gevinsten vist seg å være høy.

Are Lothe Kolbeinsen og Ulrik Ibsen Thorsrud fra musikktrioen Parallax. Foto: Erik Fosheim Brandsborg/Kulturtanken
Are Lothe Kolbeinsen og Ulrik Ibsen Thorsrud fra musikktrioen Parallax. Foto: Erik Fosheim Brandsborg/Kulturtanken

Forskere, musikere og skoleansatte som har deltatt i DiSko (Skole og konsert – fra formidling til dialog) samlet seg før vinterferien på Jeløya ved Moss for å diskutere erfaringer fra prosjektet, før produksjonsrapport 2 skal utarbeides. I november blir det avslutningskonferanse i Oslo.

DiSko er et forsknings- og innovasjonsprosjekt som har som mål å utvikle nye praksiser for skolekonserter i Norge. Prosjektets formål er å finne ut hvordan en kan produsere og distribuere konserter og annen kunst for elever i skolen på en slik måte at det kan oppstå eierskap hos alle deltakere. Totalt har åtte skoler på Øst- og Vestlandet deltatt, fordelt på to sykluser (perioder).

Profesjonelle musikere og skolene har i samarbeid gjennomført musikalske produksjoner på en nyskapende og dialogorientert måte, over 2-3 semestre. Utprøvingene har vært fulgt av forskere som har deltatt i planlegging og gjennomføring.

På Jeløya fikk musikerne og skoleansatte fra de deltakende skolene i syklus 2 presentere sine fremgangsmetoder og erfaringer, og det var tydelig at læringskurven hadde vært bratt for de fleste.

– Runde 1 ga alle magesår

En gjennomgående erfaring fra prosjektdeltakerne er at det tar lang tid å etablere gode og likeverdige relasjoner mellom musikere og lærere.

Are Lothe Kolbeinsen og Ulrik Ibsen Thorsrud fra musikktrioen Parallax kunne fortelle om en noe kaospreget førsterunde, hvor ambisjonene deres møtte motbør. Planen var å produsere en kunstutstilling med temaet sinnsstemninger/følelser sammen med elevene, hvor pappesker ble brukt som objekt og symbol for det ytre og indre følelseslivet.

– Målet var å få elevene til å tenke litt dypere enn de egentlig ville, men de ville gjerne bli fort ferdig. Lys blå på utsiden og svart inni, forteller Kolbeinsen lattermildt.

Musikerne forteller at det var vanskelig å ivareta konsentrasjonen og kreativiteten da det var satt av hele skoledager til prosjektet, samtidig som eierskapet og arbeidsfordelingen mellom lærerne og musikerne ikke var avklart. Mangelfull kommunikasjon før prosjektstart var også en utfordring.

Musikklæreren de samarbeidet med, er enig:

– Læringskurven var veldig bratt. Runde 1 ga alle magesår, tror jeg, men samtidig ble det veldig bra og kunstnerisk interessant. Det handler om å finne en måte å trygge lærerne, å få de til å tro på prosjektet. For lærere er det en utfordring ikke å ha en detaljstyrt mal hver dag, slik man er vant med fra andre fag.

Felles planlegging gir bedre opplegg

Andre runde gikk derimot bedre. Da hadde musikerne i samarbeid med skolen gjort flere justeringer som ga positive utslag: kortere dager, mindre grupper og daglige oppsummeringer.

– I runde 2 visste vi i større grad hvilke lærere som kom hver dag, og lærerne forberedte hverandre, forteller Thorsrud.

Disse erfaringene går igjen fra flere av skolene. Å unngå for lange dager, å ha en sammenhengende periode i stedet for enkeltdager spredt utover, og det å planlegge opplegget i fellesskap, er råd som går igjen blant de ulike deltakerne.

– Når man ikke møter elevene hver dag, men en gang hver tredje uke, blir man ikke en størrelse i livet deres, sier Andreas Lønmo Knudsrød fra bandet Philco Fiction. Han opplevde at «gruffet var kokt bort» i runde 2, hvor opplegget var mer konsentrert og tydelig.

– Runde 1 var lettere kaotisk, ganske krevende. Men vi hadde et felles planleggingsmøte som ga en veldig god runde 2, forteller en lærer.

Må bidra til skolens behov

Dette overrasker ikke Kari Holdhus, prosjektleder for DiSko og professor i musikkutdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

– DiSko handler om mer enn elevmedvirkning, det handler også om samarbeidet mellom musiker og lærer. Det er et tverrfaglig samarbeid, for at elevene skal få gode, kreative og aktive opplevelser. I skolen er det stor respekt for musikere, og lærerne trekker seg ofte litt tilbake. Men etter 2-3 sesonger viser det seg at relasjonen og samarbeidet blir bedre, sier prosjektlederen.

“Etter 2-3 sesonger viser det seg at relasjonen og samarbeidet blir bedre.”
— Kari Holdhus, prosjektleder
Det store spørsmålet er hvordan man kan legge til rette for slikt samarbeid. I skolen er det fagtrengsel og mange læringsmål, og det kan være klokt å jobbe med kunstprosjekt som berører noen av skolens fag eller som tar opp i seg sosiale og kulturelle utfordringer skolen trenger å få belyst, mener Holdhus.

– Dialogiske kunstneriske praksiser kan oppheve den tradisjonelle sender-/mottakerrelasjonen gjennom å lytte til læreres og elevers ideer for å utløse eierskap hos alle deltakergrupper, sier hun.

Heldige som fikk være med på DiSko

Danser og dansepedagog Ingeborg Beate Dahlström Jönsson oppdaget at skolen hadde konkrete utfordringer som kunstprosjektet hennes kunne bidra til å løse. Og nå er hun blitt invitert tilbake for et lengre engasjement.

– Skolen hadde behov for bedre samspill og samhold mellom elevene, så vi justerte opplegget mot det. Og nå skal jeg inn og gjøre et toårig opplegg på temaet glede, forteller Jönsson entusiastisk.

– Det har skjedd mye på skolen etter DiSko-prosjektet, og jeg tror vi viste hva elevene kan klare på egenhånd. Ambisjonsnivået er hevet, og jeg hører lærere si til elevene at "dere er heldige som fikk være med på DiSko", sier dansepedagogen.

Konferanse og «toolkit»

DiSko vil publisere sine forskningsresultat og innby til drøfting av dem på en konferanse på Sentralen i Oslo 16. og 17. november, og resultatene vil også foreligge i en sluttrapport.

Prosjektleder i Kulturtanken, Egil Rundberget, kan fortelle at de åtte prosjektene ved prosjektslutt 31.12.2020 vil være tilgjengelige på en nettbasert «toolkit» der lærere og kunstnere kan lese om prosjektenes innhold og gjennomføring, som mulig inspirasjon til egne prosjekt.

– Resultat fra de åtte prosjektene vil bli utformet som eksempler på hvordan det kan være mulig for voksne deltakere med bakgrunn fra henholdsvis kunst og utdanning å arbeide side om side og fordele oppgaver. Eksemplene er ment for skoler og kunstnere som ønsker å ta til med samarbeidsprosjekt og som spør seg hvilke grep det kan være nyttig og nødvendig å ta når en ønsker et litt mer langvarig samarbeid, sier Rundberget