Ny drivkraftanalyse: Bedre valg for fremtidens undervisningsbygg

Morgendagens læringsarenaer stiller helt andre krav til løsninger enn de vi valgte tidligere. De som skal bygge fremtidens undervisningsbygg kan lære mye av nåtidens trender, drivkrefter og en hverdag preget av usikkerhet.

Heimdal videregående skole og idrettshall i Trondheim har løftet en hel bydel og blitt en arena for læringsglede, idrett og kreativ utfoldelse. Hundven-Clements Photography.
Heimdal videregående skole og idrettshall i Trondheim har løftet en hel bydel og blitt en arena for læringsglede, idrett og kreativ utfoldelse. Hundven-Clements Photography.

Rambøll har i løpet av 2020 intervjuet aktører i undervisningsbyggsektoren for å få bedre innsikt i utfordringer og muligheter som ligger fremover i tid. Gjennom dette arbeidet er det identifisert tidlige trender og drivkrefter som påvirker oss i dag. Drivkrefter kan være både politiske, økonomiske, teknologiske, juridiske, sosiale og miljømessige.

– Med dette arbeidet ønsker vi å gjøre det tydeligere hvilke utviklingstrekk som påvirker samfunnet, og også å gjøre det enklere å ta noen valg, selv i tider preget med usikkerhet, sier Hege Hellvik, samfunnsgeograf og scenarioplanlegger i Rambøll Management Consulting.

Forstå drivkreftenes retning

Hun understreker at med Covid-19 har vi som samfunn stått i en større grad av usikkerhet enn det vi har vært vant med gjennom mange år, og opplever økt interesse og engasjement for scenarioplanlegging. Et viktig grunnarbeid inn i det er å forstå hvordan fremtiden handler om å forstå drivere som preger samfunnet.

–Gjennom å bli kjent med drivkreftene tvinges man til å flytte blikket fra seg selv og sin organisasjon, til å se på samfunnet og helheten. Målet er ikke å spå fremtiden, men forstå i hvilke retninger drivkreftene kan føre samfunnet, sier Hellvik.

Behov for endring er også et sunnhetstegn

I Trondheim er et nytt NTNU Campus under planlegging, med estimert byggestart i 2024 og foreløpig planlagt ferdigstillelse i 2028. Siri Merethe Bakken, professor og sivilarkitekt ved institutt for arkitektur og planlegging på NTNU og partner i arkitektkontoret Oslo Works, ser også det positive i byggenes behov for endring.

–At det raskt er behov for å endre byggene er jo egentlig et sunnhetstegn fordi det speiler en dynamisk utvikling. Vi vil aldri kunne bygge for en uendelig fremtid, men selvsagt krever ethvert bygg en grundig analyse og behovsdefinisjon, der elastisitet og fleksibilitet er nøkkelbegreper.

Hun kan kjenne seg igjen i at dagens praksis ved planlegging av undervisningsbygg tar lang tid fordi det er prosesser som skal forankres på mange ulike nivåer, ikke minst i høgskole- og universitetssektoren.

–Beslutningsprosessene kan være svært omfattende, og organisasjonsmodning og ulike typer forarbeid må startes lenge før det finnes investeringsbeslutninger.

Viktigheten av de fysiske møteplassene

Fra og mars 2020 har vi som samfunn stått i en større grad av usikkerhet enn det vi har vært vant med gjennom mange år gjennom en hverdag med Covid-19. Økt digitalisering ble raskt et svar på å holde hjulene i gang også innenfor undervisningssektoren. Professor Siri Merethe Bakken viser til at en at mange av de norske universitetene i dag er flercampuskonsepter, for eksempel NTNU som i tillegg til Trondheim har campus i Gjøvik og Ålesund, og at begreper som MOOC (Massive open online courses) er stadig mer relevant.,

–Dette bør ha en konsekvens for bygningene. Når mye av undervisningen foregår digitalt, og vi kan «shoppe» fag fra andre universiteter, stilles det enda større krav til identitetsbygging der man er immatrikulert – andre virkemidler og markører må planlegges inn og tas i bruk. For oss som skal planlegge fremtidens undervisningsbygg er det helt sentralt å ha med seg viktigheten av de identitetsskapende møteplassene vi kan legge til rette for på fysiske campus.