De unge har krav på en trygg digital hverdag

Barndommen er digitalisert, men vi voksne kan ikke overlate barn og ungdom til seg selv online. Vi må være til stede og hjelpe dem til å bli kompetente mediebrukere. Derfor har regjeringen nå vedtatt en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst.

3 barn som er ute og leker med mobiltelefon
Regjeringen har nå vedtatt en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst, en strategi som Medietilsynet skal følge opp på direktoratsnivå. Foto Medietilsynet

Regjeringen har nå vedtatt en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst, en strategi som Medietilsynet skal følge opp på direktoratsnivå. Foto Medietilsynet

De fleste norske barn har sin egen smarttelefon allerede fra de er ni år. Ved fylte 13 år er nesten alle på sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. Barn og unge lever et aktivt digitalt liv, men vi må ikke la dem leve det livet alene.

De unge ønsker at de voksne er tilstede

Digitale dilemmaer har ikke alltid en fasit. Kritisk medieforståelse, kunnskap om digital kildekritikk og personvern er eksempler på kompetanse som er nødvendig for å kunne navigere både aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap. Å bli forberedt på hva som kan skje og hvordan skremmende situasjoner kan håndteres, og ikke minst å ha noen å rådføre seg hvis ubehagelige situasjoner oppstår, er viktig for å hjelpe barn og ungdom til å ta gode digitale valg. De unge sier selv at de ønsker og trenger trygge voksne i sin digitale hverdag. Det må vi ta på alvor, og sørge for å stå sammen med dem gjennom de utfordringene de møter.

Stemmen til de unge skal bli hørt

Barn og ungdom selv er tydelige på at de først og fremst opplever nettbruk som noe positivt. De fleste sier at de føler seg trygge på nett, selv om flere også forteller om vonde eller ubehagelige opplevelser. Vi voksne må ikke la våre egne bekymringer for at barna bruker for mye tid på mobilen, overskygge positive opplevelser og digital læring.

I arbeidet med tiltak for å trygge barn og ungdom på nett, er det avgjørende at deres egen stemme blir hørt. Vi må ta de unges tanker, opplevelser, ønsker og bekymringer på alvor. Vi må sørge for at de kommer til orde, får delta, være kreative og lære. Samtidig har barn og ungdom krav på beskyttelse mot skadelig innhold, overgrep og mobbing.

Skolen har en viktig rolle

Skolen er en sentral arena for å lære om det som trengs for å kunne mestre en digital hverdag. Heldigvis har digitale ferdigheter fått en større plass i læreplanene, og er blant de fem grunnleggende ferdighetene barn og unge skal lære i skolen. Systematisk kunnskapsinnhenting og kompetanseløft for voksne er også en viktig del av regjeringens nye strategi for trygg digital oppvekst. Det kan være lett å bli hysterisk eller passiv i møte med en digital hverdag i stadig utvikling. Men det barna våre trenger, er trygge og kloke foreldre, lærere og rådgivere, som engasjerer seg og forstår deres digitale hverdag.

Et sterkt lag skal spille enda bedre sammen

Heldigvis blir stadig flere opptatt av hvordan vi kan skape en trygg digital oppvekst for våre barn. Mange instanser og aktører, både i det offentlige og det private, engasjerer seg i problemstillinger relatert til barn og ungdoms digitale hverdag. Det er bra – men for å få til en målrettet innsats, er det på tide å samordne ressursene bedre. Regjeringens nasjonale strategi for trygg digital oppvekst skal blant annet sørge for det.

Kjell-Ingolf Ropstad, barne- og familieminister

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet