Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

De voksne må engasjere seg mer i barnas digitale liv

Mange barn og unge opplever ubehagelige ting på nett. Men bare halvparten av 9-18-åringene har sagt fra til noen om slike opplevelser, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Samtidig synes barna at foreldrene er lite interessert i deres aktiviteter på nett. Økt foreldreengasjement er viktig for å skape tryggest mulig rammer rundt de unges nettbruk.

I dag lever de fleste barn og unge en stor del av livet sitt på nett. Samværet deres er på mange områder blitt digitalisert – på godt og vondt. De kommuniserer, spiller, leker, lytter, leser og lærer på nett. Men for noen nettet også et sted der de opplever mobbing, trusler, utestengelse eller press om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Dette temaet er særlig aktuelt denne uka, når Safer Internet Day markeres i over 120 land verden over.

Flest gutter mobbes på nett

Annethvert år de siste 15 årene har Medietilsynet gjort en stor undersøkelse om barn og unges digitale mediebruk. Ubehagelige opplevelser på nett er blant områdene som belyses. Nye tall fra 2018-undersøkelsen viser at 28 prosent i alderen 9-18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil. Åtte prosent har vært utsatt for dette på ukentlig eller månedlig basis, og syv prosent har vært utsatt for det én eller noen ganger i året. Ikke overraskende er de eldste mer utsatt enn de yngre: Fire av ti gutter i alderen 15-16 år sier de har vært utsatt for mobbing på nett. Blant jentene på samme alder er tallet noe lavere, tre av ti. Flere gutter enn jenter utsettes dessuten for ubehagelige opplevelser på mer hyppig og regelmessig basis: Av gutter i alderen 15-18 år, sier mellom 16 og 19 prosent at de månedlig eller oftere opplever at noen er slemme med dem på nett, mobil eller spill. Tilsvarende andel for jentene i samme alder varierer fra to til ni prosent.

Flere gutter sier at de utsettes for ubehagelige opplevelser på nett i 2018 enn for to år siden. Den tydeligste tendensen ser vi blant gutter fra 15 år: Mens ti prosent sa at de hadde opplevd at andre var slemme eller hadde mobbet dem på nett, mobil eller spill månedlig eller oftere i 2016, er tallet økt til 15 prosent i 2018.

Av barn og unge i alderen 9-18 år, har 38 prosent vært utsatt for en eller annen form for utestenging på nett, ifølge undersøkelsen. Ti prosent har opplevd dette på månedlig eller ukentlig basis, og andelen er høyest blant jenter i 16- årsalderen (14 prosent).

I alle aldersgrupper har flest gutter vært utsatt for mobbing og trusler, mens flest jenter sier de har opplevd å bli utestengt. Dette indikerer kjønnsmessige forskjeller i atferd på nett; det kan se ut som om guttene utsettes for mer direkte mobbing, mens metodene blant jentene er mer indirekte.

Halvparten sier ikke fra

Alle som opplever noe ubehagelig på nett, bør ha noen å snakke med. Men nesten halvparten i alderen 9-18 år svarer at de aldri har sagt fra til noen om ubehagelige opplevelser. Blant guttene er tallene enda høyere. De som har snakket med noen, går i størst grad til foreldre og venner. Men selv blant de yngste, der flest snakker med foreldrene, gjelder det bare tre av ti. Andre voksenpersoner i og rundt de unge, som lærere, helsesøster eller andre i hjelpeapparatet, kontaktes i svært liten grad.

Det er naturlig at barna først og fremst går til foreldrene når det skjer noe ubehagelig, og det mener også foreldrene selv: Hele 92 prosent av foreldrene som er spurt i barn og medier-undersøkelsen 2018, svarer at foreldre og andre voksne i barns nærhet har størst ansvar for beskyttelse av barn og unge når det gjelder deres mediebruk.

Foreldre må bry seg

Men skal foreldrene klare denne oppgaven godt nok, er det viktig både at de følger med på barnas digitale aktiviteter og har kompetanse til å være gode forbilder og aktive rådgivere. Det bør være like naturlig å spørre barnet hvordan dagen har vært på nett, som hvordan det har gått på fotballtreningen. Men i mange hjem er det ikke slik, i alle fall ikke ifølge de unge selv. Mens 71 prosent svarer at de synes foreldrene er interessert i deres andre fritidsaktiviteter, er tilsvarende tall for aktiviteter på nett og sosiale medier bare 26 prosent. Foreldrenes interesse for barnas digitale liv avtar også med årene. Spesielt etter fylte 13 år, opplever mange at foreldrene ikke følger særlig med. Samtidig er dette en alder der mange rapporterer om ubehagelige opplevelser på nett, og trenger noen å snakke med.

Snakk med barna

Mange foreldre synes kanskje det er vanskelig å henge med på barnas digitale liv. Men det er nødvendig å følge med – både for å kunne snakke med barna, og for at de skal be om råd og hjelp når de trenger det. For hvem gidder å snakke med mamma eller pappa hvis de i utgangspunktet ikke engasjerer seg, eller ikke har peiling på hva som foregår?

Medietilsynets råd til foreldre er å selv sette seg inn i det viktigste, og å snakke jevnlig med barna. Hvilke spill og sosiale medier brukes? Hvilke aldersgrenser gjelder? Hvordan sette sikkerhets- og personverninnstillinger? Hvordan lage et sikrest mulig passord? Hvilke regler gjelder for bruk og deling av bilder? Hva er OK å skrive på sosiale medier, og hva er ikke greit? Det er også viktig å snakke med de unge om hva de bør gjøre hvis de selv eller andre de kjenner, har gjort noe dumt eller opplever noe ubehagelig. Å skape trygghet er avgjørende, både for å forebygge og for at barna skal komme med problemene hvis de først har oppstått.

Hjelpeapparatet må på banen

I tillegg til at foreldrene må bry seg mer, bør også lærere, helsesøstre, politi og andre hjelpetjenester engasjere seg og diskutere sin rolle knyttet til barn og unges digitale mediebruk. Hvorfor oppsøker få slike instanser når de opplever noe ubehagelig på nett? Er ikke tilbudene godt nok kjent? Er de på de riktige arenaene? Handler det om kunnskap? Eller tillit?

Medietilsynet er opptatt av at de voksne har et stort ansvar for å beskytte barn og unge slik at de får et best mulig digitalt liv. Det gjelder både forebygging og hjelp når noe ubehagelig eller vanskelig først har skjedd. Interesse, tilstedeværelse og kunnskap er viktige forutsetninger for å kunne være de hjelperne barn og unge trenger når de manøvrerer i dagens krevende medievirkelighet.

«Safer Internet Day» og dagene rundt denne er en god anledning til å ta tak i disse problemstillingene. Snakk med en ungdom i dag - også om hvordan han eller hun har det på nett!