Fremtidens skole lager vi nå

Digitalisering av skolen er på sterk fremmarsj i alle de nordiske land. I Finland, Norge og Sverige initieres riksdekkende endringsprogram som blant annet innebærer at landenes utdanningssystemer skal digitaliseres på nasjonalt nivå.

Den norske regjeringen la frem sin nye Digitaliseringsstrategi for skolen høsten 2017. Her er de svært tydelige på at det trengs satsing på digitalisering i skole- og oppvekstsektoren. Skal det norske samfunn være rustet for fremtiden, er det krav at den oppvoksende generasjon får bedre infrastruktur, sikrere løsninger og en innsikt i som forbereder dem på arbeidsoppgaver vi i dag ikke engang kjenner til.

Digital kunnskap og digitale ferdigheter er definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene i det norske læreplanverket. Disse ferdighetene er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De er både avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne tilegne seg og deretter nyttiggjøre seg sin kompetanse. For at dette skal realiseres må elevene få løsninger som muliggjør dette.

Økosystemer - gevinster og synergieffekter

Som nevnt over blir norske skoler stadig møtt med økende krav til digital satsning. For å hjelpe skolene med dette, må skoleeier tenker økosystemer der løsninger fra ulike leverandører lever i samspill med hverandre.

Det er gjennom slik datautveksling de virkelig store gevinstene kan hentes ut. Sammenlignet med de tradisjonelle en-til-en integrasjonene vil moderne systemer med åpne API’er kunne legge til rette for økt gjenbruk av data samtidig som det er mer kostnadseffektivt, sikrer større grad av kvalitet, samt øker muligheter for gevinstrealisering og synergieffekter, for å nevne noe.

Vi vet at data som opprettes og lagres i administrasjonssystemene har stor verdi på flere måter. Informasjon er en ressurs som skal forvaltes og i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for effektiv bruk på tvers av prosesser og tjenesteområder. Data vil kunne være viktige å tilgjengeliggjøre for kommunenes innbyggere, de kan spille en viktig rolle i andre systemers tjenester, og de kan danne grunnlag for blant annet analyse og prognoser. Omfang av verdifull informasjon vil øke i takt med digitaliseringen, og mulighetsrommet som følger av denne. Derfor er deling av data og effektiv gjenbruk også et viktig prinsipp vi i Tieto jobber aktivt for å ivareta i vår arkitektur og tjenesteutvikling.

LMS vs. SAS

Gråsonen mellom LMS og det skoleadministrative systemet blir stadig større og grensene systemene imellom blir stadig mer utydelige. Diskusjoner pågår om hvor lærerne skal føre fravær, og hvor de skal føre karakterer og merknader. Skoleeier ønsker at lærerne skal ha en opplevelse av å ha færrest mulig ulike systemer å måtte forholde seg til. Samtidig er det slik at fravær og karakterer skal ende opp på vitnemålet og helst også bli sendt til arkivet for eventuell gjenfinning senere. I tillegg vil man jo ikke måtte vedlikeholde mye av de samme dataene i 2 ulike systemer.

Giganter som Microsoft og Google legger til stadig mer funksjonalitet i sine løsninger for skole, -Office 365 for Education og G-Suite (Google Classroom). Vi i Tieto har tro på at kommuner i stor grad vil bruke det man får «gratis» fra disse gigantene, og at et økosystem av leverandører vil tilby funksjonalitet på toppen av disse. Tieto vil også i løpet av 2018 og 2019 vil tilby grensesnitt mot Google og Microsoft, og andre tjenester på toppen av disse som i samspill med vårt OAS vil kunne erstatte den funksjonaliteten man tidligere trengte «Stand alone LMS» for å kunne gi til lærer, elever og foresatte.