Jan Tore Sanner (Foto: Marte Garmann)

Fornyer innholdet i skolen

– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Skolen skal få nye læreplaner høsten 2020. Nå har Kunnskapsdepartementet besluttet hva som blir det viktigste i hvert fag, de såkalte kjerneelementene.

Lærere og rektorer har i lengre tid gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og at de ikke får tid nok til å gå i dybden på det viktigste i fagene. Dette kan føre til for mye overfladisk læring i skolen. I 2016 satte regjeringen i gang et omfattende arbeid for å fornye innholdet i skolefagene. Fagfornyelsen blir den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet. Kjerneelementene er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i hvert fag, og gir retning og prioriteringer for de nye læreplanene som skal lages.

– Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike sitasjoner, sier Sanner.

Sterkere lag rundt elevene

Med fornyelse av fagene, tidlig innsats, flere lærere og bedre overgang mellom barnehage og skole bygger vi nå et sterkere lag rundt hvert enkelt barn, og skaper en skole som gir alle muligheten til å lykkes. 
 
– Vi må sørge for at elevene får tid til å lære seg det aller viktigste. Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Men de må også lære mer om hvordan de skal ta vare på seg selv, og hvordan de skal delta aktivt i demokratiet og en verden som stadig krever mer digital dømmekraft, sier Sanner.

Mer dybdelæring og en del fag får mer praktisk tilnærming

Innretningen på mange av fagene endres, og flere skal bli mer praktiske og mindre teoritunge enn før. Et viktig prinsipp for læreplanene blir at elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.

I norskfaget skal det for eksempel legges mer vekt på å bruke mer utforskende metoder på barnetrinnet for å sikre bedre progresjon og forståelse i faget, og på videregående skal det legges mer vekt på akademisk skriving. I matematikk skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget.

Naturfag skal bli et mer utforskende og praktisk fag, og faget får en tydelig teknologidel. Programmering kommer inn i flere fag. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter. I kunst og håndverk skal elevene få mer tid til å utvikle håndverksferdigheter.

Kroppsøvingsfaget får mer fokus på aktivitetsglede og helse. Mat og helse skal også bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land (se hele listen med kjerneelementene nederst).

Tre tverrfaglige temaer

– Skolens samfunnsoppdrag går utover å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier Sanner.

Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene. Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. Elevene skal forstå sammenhengen mellom handlinger og valg, og hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi.

Stort engasjement

Det siste året har over 100 lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet for å komme frem til kjerneelementene. Det har vært tre brede innspillsrunder hvor det har kommet inn til sammen 6700 innspill som direktoratet har lyttet til.

– Jeg er fornøyd med at kjerneelementene gir tydelige retninger om hva som er det viktigste i fagene. I det videre arbeidet med læreplanene vil det fortsatt være viktig å prioritere, og jeg forventer at læreplanene skrives i et klart og tydelig språk. Lærerplanene må være tydelige og gode verktøy for lærerne, sier Sanner.

For å sikre at eksamen og vurdering henger godt sammen med læreplanene, vil Kunnskapsdepartementet blant annet nedsette en eksamensgruppe som skal bistå Utdanningsdirektoratet i å utrede fagenes eksamensform.

Sametinget og kunnskapsdepartementet er enig om felles kjerneelementer i fagene til det nasjonale og samiske læreplanverket. 
– Vi er fornøyd med samarbeidet og resultatet. Jeg mener dette vil styrke samisk innhold i nasjonale læreplaner og forbedre de samiske læreplanene, sier Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.