Tenk før du handler julegaver med kreditkort

Betaler du julegavene med kredittkort, kan julehandelen raskt bli langt dyrere enn du hadde tenkt.

Handelsnæringen spår at nordmenn i snitt kommer til å handle for 10.000 kroner i desember. Forbrukerombudet gir deg her noen råd til hva du bør tenke på før du trekker kredittkortet.??Ikke glem at alt skal betales tilbake ?Før du velger å betale med et kredittkort, bør du tenke på hvordan økonomien ser ut når fakturaen fra kredittkortselskapet dumper ned i postkassen. Normalt koster ikke bruk av kredittkort noe så lenge du betaler alt du skylder når første faktura kommer. Klarer du ikke det, begynner rentene å løpe.  ??- Vær bevisst på at kreditten skal betales tilbake. Kan du ikke innfri hele gjelden og rentene begynner å løpe, skal du lete lenge etter en dyrere finansieringsform, sier forbrukerombud Gry Nergård
 

Bøker: 7 minutter PC: 71 minutter

Norske gutter mellom 9 og 15 år bruker ti ganger så mye tid foran PC-en hjemme enn på å lese bøker. Eksperter mener guttene lærer mye lesing av dataspill.

De nye PISA-tallene viser at norske jenter fortsetter å dra fra guttene når det gjelder lesing. 15 år gamle jenter ligger nå et og et halvt skoleår foran jevnaldrende gutter på de internasjonale lesetestene.
- Jeg leser VG og Donald, romaner og skjønnlitteratur ligger ikke for meg. Jeg velger meg heller et spill, sier Hans Olav Slettebø (16) som går i 1. klasse på Bø videregående skole.
Han er på Oslotur sammen med storebror Jan Helge (23) for å handle julegaver. Og de velger spill, ikke bøker.
- Karakterene mine er helt bra, og jeg er ikke så sikker på at det å lese bøker nødvendigvis gjør at karakterene blir bedre, sier Hans Olav, som er aktiv med fotball og musikk i fritiden. PC-spill har derfor ikke førsteprioritet i hverdagen.

Mener gutter må spille mindre og lese mer

Norske elever leser bedre, men guttene henger etter. Elevene bruker for lite tid på bøker, og for mye på data, TV og spill, mener rektorer.


De ferske PISA-tallene viser en klar fremgang i leseferdighetene til norske elever.Norsk skole er nå tilbake på OECD-snittet, slik vi var for  ti år siden. Forskjellene mellom gutters og jenters leseferdigheter har økt.

I 2009 fikk norske jenter i snitt 47 poeng mer enn guttene på leseprøven, mot 43 poeng i 2000. Forskjellen mellom jenter og gutter tilsvarer mer enn et skoleår.
- Kjønnsforskjellene vi ser er alvorlige og til ettertanke. Dette er ikke et særnorsk fenomen, men noe vi ser i alle PISA-land, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.
- Hvis man skal bruke mer tid på lesing, må man bruke mindre tid på noe annet. Foreldre bør sørge for at barna bruker mindre tid foran skjermen og mer tid på bøker.

Internett kan vekke skoletrøtte i Oppland

I Oppland vil hver fjerde elev i videregående skole avbryte skolegangen.
åsa Sundelin som er ekspert på skolefrafall tror at løsningen ligger i å gjøre skolen mer relevant for de unge.
- Frafall i videregående utdanning er et stort problem i alle de nordiske landene. Bedre bruk av sosiale medier og digitale verktøy kan gjøre skolen mer relevant for de unge og øke motivasjonen til å fortsette utdanningen, mener åsa Sundelin ved det svenske utdanningsforetaket OneEighty.
Sundelin legger frem sine synspunkter på konferansen Kaleido2010 i Tromsø. Konferansen er arrangert av Senter for IKT i utdanningen og varer over to dager med bidrag fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen og tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes.
- Min erfaring er at ungdom elsker å lære. Men vi trenger en videre forståelse av hva kompetanse er, og hvordan de unges digitale kompetanse kan være noe verdifullt som kan stimuleres og videreutvikles, mener Sundelin.

 

Fremtidens klasserom

Bort med kateter og pulter. Inn med teknologi og individuelle løsninger.

Landets første «Rom for læring» er satt opp på Tromstun skole i Tromsø. I dag skal skolefolk fra hele landet få se hvordan læring på alle plan kan tilrettelegges.
- Dette er bare en begynnelse. Vi vil høste erfaring, og trenger innspill, ikke minst fra elevene, sier direktør Sylvi Barman-Jenssen ved Senter for IKT i utdanningen. Hun understreker at det nye klasserommet ikke er noe hokus-pokus.
- Vi har fjernet veggene, installert tekniske løsninger og store skjermer, lar elevene få hver sin PC og har visualisert en del undervisning, sier hun.
Dagens elever er høyforbrukere av teknologi, og er motivert til å bruke ny teknikk for å lære mer. I «Rom for læring» får elevene selv finne ut hvilken måte de best kan lære mer. Her kan skolene «shoppe» de løsningene som passer dem best.

Vil stanse frafall i videregående

Regjeringen innfører nye tiltak for å stanse frafallet i den videregående skolen.

Nye varslingsordninger og tettere oppfølging har som mål at tre av fire elever skal fullføre.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier at kampen for økt gjennomføring har topp prioritet og at departement og fylkeskommuner nå står sammen om konkrete mål.
– Vi trenger mål som er ambisiøse, men realistiske, både for landet som helhet og i fylkeskommunene. Dersom vi oppnår målene om 75 prosents gjennomføring for dagens elever i første videregående, betyr det at over 3.000 flere elever vil fullføre årlig. Det er et betydelig antall, sier Halvorsen.
Hun opplyser at det for første gang settes måltall for overgangene mellom hvert skoletrinn i videregående. Disse kan variere fra fylke til fylke, alt etter den lokale situasjonen. Målene skal være klare våren 2011.

 

Bongo kåret til beste nettlœrer i Norge

Mathis Persen Bongo er blitt kåret til årets nettlærer i Norge av «Norges forbund for fjernundervisning»

Utstyrt med mobiltelefoner og datamaskiner har høgskolelektor Persen Bongo ved Samisk høgskole gitt reindriftsutøvere en mulighet til å ta høyere utdanning mens de gjeter reinflokken på vidda.
Det er «Norges forbund for fjernundervisning» som har pekt Bongo ut som årets nettlærer.
– Det var overraskende, jeg ble glad siden jeg vet at det fins mange nettlærere å velge mellom, forteller han til Altaposten.
Men hans prosjekt, som har utviklet en ny type læringsform, er unikt og skiller seg ut.

– Eksamen ble gjennomført i juli, for da er reinflokken framme på sommerbeite. Noen tok eksamen på fjellet, og noen satt i hytta på kysten og noen var her i Kautokeino, beskriver Bongo.

Ny nettside om mobiltelefoner og etikk

Den nye nettsiden www.el-etikk.no bidrar til mer kunnskap om etiske forhold når forbrukerne skal kjøpe mobiltelefon.
?Forbrukerombudet mener den nye nettsiden vil være til stor nytte for forbrukere som ønsker å gjøre etiske valg i mobilbutikken.??- Forbrukerombudet er opptatt av at gode opplysninger om etiske forhold er tilgjengelig for forbrukere som skal kjøpe mobiltelefon. Nettsiden www.el-etikk.no er et skritt på veien mot mer kunnskap om disse viktige spørsmålene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Statsråd Audun Lysbakken nedsatte høsten 2009 en arbeidsgruppe med det mandat å gi norske forbrukere innsyn i hva mobiltelefonen inneholder, under hvilke forhold den er laget og hvordan den kan gjenvinnes. Arbeidsgruppen lanserer nå nettsiden www.el-etikk.no.

Norge på topp i Europa på bruk av PC

Bare Nederland har flere hjemme-PC-er enn Norge.

Eurobarometer-studien viser at Norge ligger helt på topp i Europa når det gjelder PC-tetthet både hjemme og i skolen.

Hele 32 land deltar i denne studien.

Når det gjelder å ha datamaskin hjemme, ligger Nederland (96 prosent) og Norge (93 prosent) på topp, med andre nordiske land like bak. Finland ligger imidlertid med sine 77 prosent et godt stykke bak.

Også når det gjelder tilgang til internett hjemme er det Nederland (93 prosent) og Norge (92 prosent) som ligger på topp.

De store PISA-studiene viser at Norge er nesten på topp i bruk av IKT, både på skolen og i hjemmet. Selv om PISA-studiene viser at det ikke synes å vœre noen direkte sammenheng mellom bruk av IKT og elevens faglige resultater. ”PISA-vinneren” Finland bruken for eksemple i mindre grad enn Norge data i undervisningen.

Elever fikk en dag med animasjonsfilm

Guttene i Kjørbekkhøgda skole i Skien lagde animasjonsfilmen «Militærskolen».

Guttene på 7. trinn på Kjørbekkhøgda skole går i en av fire klasser som får være med på animasjonsopplegget.

– Målet er at dette blir et fast opplegg for ett trinn, 6. eller 7., hvert år, sier Yngvar Næss Høie. Han er pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter ved skolekontoret i Skien.

Sammen med kulturavdelingen i kommunen, kulturskolen og Den kulturelle skolesekken prøver de seg på et opplegg de håper skal bli fast.
– Vi har kjøpt inn utstyr som skolene kan få låne, og vi har hatt to kurs for lærere allerede. Dermed kan de selv gi tilbud til flere elever per år, sier Næss Høie.

Stadig flere jenter studerer IKT

En del datafag fanges ikke opp av nasjonale statistikker.

Dette hevder Hilde G. Corneliussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på jenters valg av datafag.

- Vi får inntrykk av at lite har skjedd i forhold til kjønn og IKT, men det er feil, mener Corneliussen,
Forskeren ved UiB mener flere jenter enn vi tror studerer ikt-relaterte fag. Problemet er at de nye fagene ikke fanges opp av offisiell statistikk.

Hun har i flere år forsket på kjønn, teknologi og ikt-utdanning. Nylig presenterte hun sitt forskningsarbeid på konferansen Meta-analysis of gender and science research i Brussel.
I følge Forskningsrådets nettsted Kilden påpeker hun for det første at IKT-utdanningen har utviklet seg til å omfatte en mengde forskjellige studier, også mange innenfor samfunnsfag og humaniora. Mange jenter studerer i dag IKT-relaterte fag som sorterer under samfunnsfag og humaniora, men de regnes ikke med som datafag i nasjonale statistikker.

 

Foreldre spionerer på barna på Facebook

Halvparten av foreldrene er på Facebook for å følge med på hva barna driver med.

åtte av ti foreldre som er på Facebook, er venn med sine egne barn. Det viser en fersk unersøkelse.

Rundt to millioner personer som er bosatt i Norge, bruker det sosiale nettsamfunnet Facebook. Undersøkelsen som Norstat har gjennomført for Du bestemmer-prosjektet i regi av Datatilsynet, Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen, viser at tre av fire foreldre i Norge har egen Facebook-profil.

Av disse oppgir åtte av ti at de er venn med barna sine på Facebook. Halvparten av foreldrene sier at hovedmotivasjonen for å være venn med barnet sitt, er «å følge med på hva barnet driver med». Halvparten av foreldrene som ikke har barnet som venn på Facebook, oppgir barnets rett til privatliv som hovedgrunn.


– Det er barnet som må bestemme om de vil være venn med foreldrene sine, og ikke omvendt. Vennskap på nett skal være frivillig. Generelt mener jeg at hvis du er sjef, overordnet eller forelder, skal du trå litt varsomt. Det kan være vanskelig å si nei dersom man blir spurt om å være venn, og vennskapet vil i så fall kunne oppfattes som overvåking, sier prosjektets leder Kari Laumann.

 

100.000 kroner til vinner av Benjaminprisen 2010

Foreslå en kandidat som fortjener en honør for sitt arbeid mot rasime i skolen.

Benjamin Hermansen ble drept av rasister på Holmlia i Oslo, og gravlagt 6. februar 2001. For å styrke arbeidet mot rasisme i skolen, ble det opprettet et minnefond som deler ut en pris.

Prisen består av 100 000 kroner, et diplom og en byste, som er en miniatyr av minnesmerket over Benjamin Hermansen.?? Prisen deles ut på vinnerskolen 27. januar 2011. Dette er den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Fristen for å melde inn kandidater til Benjaminprisen 2010 er 10. desember.

I søknaden må du vise hvordan skolen har arbeidet med følgende områder:??• Forankring, Involvering og Synliggjøring av Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering. Hvordan alle skolens aktører er blitt involvert, også lokalmiljø. ?

 

Jenter gjør det litt bedre på skolen enn gutter

Jenter gjør det litt bedre enn gutter på det nasjonale prøvene. Utdanningsdirektoratet har gjennomført leseprøvene på 5., 8. og 9. trinn.

Det er små kjønnsforskjeller på prøveresultatene.Forskjellene er imidlertid mindre for høyt presterende elever, og kjønnsforskjellene på 8. trinn gjenspeiler de på 5. trinn.
Utdanningsdirektoratets har publisert resultatene både på kommunenivå og nasjonalt nivå.
Nytt i år er at 9. trinn gjennomførte samme prøve i lesing som elevene på 8. trinn. Sammenligning av resultatene kan dermed gi en indikasjon på utvikling av leseferdighet. Analysene viser at elevene på 9. trinn som ventet presterer bedre enn elevene på 8. trinn.


Analysene viser at det er små kjønnsforskjeller på prøveresultatene. Som tidligere undersøkelser har avslørt: Jenter gjør det litt bedre enn gutter. Forskjellene er imidlertid mindre for høyt presterende elever, og kjønnsforskjellene på 8. trinn gjenspeiler de på 5. trinn.

"Mobilt innhold skal vœre bestilt av brukerne"

Det skal inngåes en avtale om levering av innhold på elevers og lœrernes mobiler.

Samferdselsdepartementet foreslår endringer i ekomforskriften, som blant annet gjelder reglene for salg av ringetoner, spill og andre tjenester som betales med mobiltelefon.


– Det må stilles strengere krav til avtaleinngåelsen ved kjøp av mobile innholdstjenester, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Forbrukerombudet har foreslått en løsning der innholdsleverandøren etter bestilling må sende en informasjonsmelding til forbrukeren. Først når forbrukeren sender en SMS med bekreftelse til innholdsleverandøren om at han eller hun ønsker tjenesten, foreligger det en avtale.


– Det er helt uholdbart at innholdsleverandører og teleoperatører kan tjene hundretusenvis av kroner på å sende ut overtakserte meldinger folk aldri har bedt om, proklamerer Nergård.

 

Mot gir mindre mobbing på norske skoler

Unn Haugen Ilseng hevder det er mindre mobbing på 120 norske skoler som bruker MOTs program.

Unn Haugen Ilseng er regionsleder i MOT, og får bred spalteplass i Nordstrands Blad, som er lokalavis for Oslo sør.

Hun gir en positiv bekreftelse for de cirka 120 norske kommunene som bruker MOT i sine totalt 293 ungdomsskoler.

Holmlia skole og Kastellet skole er to av bare tre skoler i Oslo som bruker MOT. Nye tall viser at mobbinger er blitt halvert ved disse skolene.

– MOT jobber med langsiktige løsninger for ungdom. Dermed er det ekstra vanskelig å dokumentere effekten, og ekstra gledelig når rapporten er så tydelig, forklarer Ilseng.

Tallene viser at det er mulig å kjempe mot mobbing også ved å bygge gode holdninger og empati i ungdom, ikke bare ved å innføre sanksjoner og overvåkning. Det er jo mennesker med hoder og hjerter vi jobber med, og jeg synes det er viktig å ta dem på alvor. Effekten av MOT er dokumentert.

På skolene uten MOT oppgir 6 prosent at de blir mobbet mer enn en gang i uka. På MOT-skolene er tallet 3 prosent.

Vi er Europas bredbåndssinker

Norge er forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, hevder Per Morten Hoff i IKT Norge.

Norge henger etter i utvikling av bredbånd for morgendagens internett. Bredbåndskvaliteten utvikles med rasende fart i hele verden og for første gang oppnår enkelte land 100 prosent bredbåndsdekning.
Innen mobilt bredbånd blir Norge forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, viser Broadband Quality Study, utført av University of Oxford og Universidad de Oviedo på oppdrag for Cisco.

Totalt sett havner Norge på 11. plass blant de 72 landene som er med i undersøkelsen, blant annet bak våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Island.

Hva gjør man når «Torbjørn» sprer bilde av bh-løs «Siri»?

«Torbjørn» har tatt et bilde av «Siri» når hun skifter bh og sender det videre til «Janne». Hva skal «Janne» gjøre? Blir hun med på mobbingen?

En engasjert gjeng med niendeklassinger ble utfordret av Trond Sæthren i Barnevakten:
– Lag dilemmaer fra den digitale virkeligheten!

I den digitale virkeligheten blir nemlig terskelen for å herse med andre fort lavere enn når du står ansikt til ansikt med et menneske. Dette er noe ungdommene Tønsbergs Blad møter er fullt klar over:?– Mobbing på nettet når mange flere, påpeker Donika Dreshaj fra Byskogen skole.?– Og bildene blir ikke borte, skyter Brage Bungum fra Sem skole inn.?– Mange blir mer rappkjefta på nett, sier Håkon Riksfjord fra Kongseik ungdomsskole.
Nå skal niendeklassinger i Tønsberg ut i barneskolene og lære yngre elever om digital mobbing. Det er en del av Tønsbergs kommunes bredt anlagte prosjekt «Sammen mot digital mobbing».
Da kan Jannes dilemma være et godt utgangspunkt for diskusjon.

Forbrukere mest fornøyd med vinmonopolet

Norske forbrukere har talt: vinmonopolet på topp, banktjenester på bunn. Dette avslører en omfattende forbrukerundersøkelse i EU.


Undersøkelsen, som inngår i EUs Consumer Market Scoreboard, måler hvor godt markeder fungerer sett fra forbrukernes side med hensyn til oversiktlighet, tillitt, klagemuligheter og tilfredshet.
Undersøkelsen har blitt gjennomført i 27 EU-land, samt Norge. 50 ulike bransjer innen kategoriene forbruksvarer, enkelttjenester og abonnementstjenester har blitt vurdert av 500 kunder i hvert enkelt marked i hvert land.

- Resultatene fra undersøkelsen viser at forbrukerne setter størst pris på markeder som er oversiktlige der det er enkelt å vurdere kvalitet og pris. Undersøkelsen gir et godt bilde av hva forbrukerne opplever når de handler en vare eller tjeneste i bestemte markeder, sier forbrukerminister Audun Lysbakken.
Dårligst ut kommer alle typer finansielle tjenester, eiendomsmegling og teletjenester. Også i Europa scorer disse tjenestene dårligst.
- Funnene om bransjene som scorer lavt stemmer godt overens med det forbrukermyndighetene ser i sin klagestatistikk, påpeker Lysbakken.

Norge skal ha strengere forbrukerlover enn Europa

Norge skal fortsatt ha regler som gir bedre forbrukerbeskyttelse enn i direktivforslaget i EU.

Dette sier statsråd Audun Lysbakken. Denne uken har Norge og EFTA-landene gitt en felles uttalelse for å påvirke behandlingen av forbrukerdirektivet i Europaparlamentet.

Lysbakken lover at norske forbrukerrettigheter ikke skal svekkes samlet sett.
En felles uttalelse fra EFTA-landene blir lagt merke til i EU og er derfor viktig for å endre forslaget som nå ligger på bordet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han er også er forbrukerminister. ?EFTA-landene mener at det er klare rom for forbedringer i forslaget:

- Flere forbrukerrettigheter bør inn i direktivet. Dette gjelder ikke minst det norske kravet om skriftlig bekreftelse for at avtaler inngått ved telefonsalg skal anses gyldige. Det samme gjelder rett til erstatningsgjenstand mens en mangelfull vare blir reparert, proklamerer Lysbakken.

 

ønsker manifest mot mobbing i alle kommuner

Mobbing må bekjempes systematisk på hver eneste skole og i hver enkelt kommune.

Dette sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen
- Innsats mot mobbing nytter der hvor det blir arbeidet systematisk. Derfor ønsker vi at alle landets ordførere skal forplikte seg til å delta i arbeidet ved å skrive under på et lokalt manifest, proklamerer Halvorsen.
Kunnskapsministeren foreslår nå et nytt manifest som skal gå over fire år for å gi rom for mer langsiktige tiltak. I tillegg foreslås det en sterkere lokal forankring:
- Arbeidet mot mobbing står høyt på den nasjonale politiske dagsorden, og vi vil også forsterke innsatsen nasjonalt. Men for å lykkes trenger vi sterkere lokale forpliktelser og engasjement. Mobbing må bekjempes systematisk på hver eneste skole og i hver enkelt kommune, er visjonen til Kunnskapsministeren.

 

50.000 kroner til forfattarar av ny ordbok

Lars Anders Kulbrandstad, Bjarne øygarden og Olav Veka er tildelt ordbokprisen 2010.

Sidemålsordlista tar konsekvensen av vanskane som bokmålsfolket støter på når dei må – eller ynskjer å – formulere seg på nynorsk.

-Vi har alle lang erfaring frå skulekvardagen og har dermed eit breitt pedagogisk grunnlag for utvala våre av ord, seier Kulbrandstad. Vi kjenner elevorda og veit kor dei bommar. Dermed kan vi også leggje opp ordlista på ein pedagogisk fornuftig måte.
Eit eksempel på dette er måten Sidemålsordlista integrerer ord på bokmål som ikkje blir brukt på nynorsk. Under bokstaven b. står for eksempel ordet beskrivelse i raud skrift. Det viser at ordet ikkje blir brukt på nynorsk, men det er lista gode forslag til nynorske synonym som eleven heller kan bruke.
-Vi er også årvakne for nyorda i norsk, som for eksempel ”buldring” - å klatre på steinar utan sikring - og har samtidig med ord som ikkje alle unge nødvendigvis har eit forhold til lenger så som ”lusekofte”.

Det er Norsk faglitterær forfattar- og oversetterforening som delte ut ordbokprisen for 2010.

Aktiv bruk av miljøarbeidere gir god skole i Horten

En god skole må vœre bygd på likeverd og inkludering for alle, sier rektor Terje Svanevik.

Nordskogen skole i Horten ble av Fylkesmannen i Vestfold nominert som kandidat til Dronning Sonjas skolepris i 2010.

- Vi har en visjon om å være en god skole for alle. Skolen utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering, sier rektor Terje Svanevik.

Hva er det som gjør at denne skolen lykkes?

- Gode holdninger: holdninger gjennomsyrer hele personalet. Elevene ved Nordskogen skole har mange ulike aktiviteter de kan holde på med i friminuttene. Miljøarbeidere, eller assistenter er tilstede under aktiviteter som for eksempel dans, ballspill, lekser og data. Skolen har egne aktivitetsgrupper for de to eldste klassetrinnene, beretter Svanevik.

Dyslektiker fikk 6 på eksamen i norsk muntlig

Nå skal flere skoler lære hvordan elever med skrivevansker kan få toppkarakterer i norsk.
I fjor skapte Bindalseidet friskole på Sør-Helgeland sensasjon da en ungdomsskoleelev med dysleksi fikk 6 til eksamen i norsk muntlig. Nå holder skolen kurs for lærere og fagmiljøer.
– Mange elever med lese- og skrivevansker kan oppnå gode skoleresultater dersom de får skikkelig opplæring i bruk av pc og datatekniske hjelpemidler, rektor Olaug Mikalsen ved Bindalseidet friskole.
Hun synes det er trist at skoleledere og lærere oppfatter det som en sensasjon at elever med lese- og skrivevansker gjør det godt på skolen, sier Mikalsen.

Kaupanger skole fikk Dronning Sonjas skolepris

Kaupanger skole i Sogndal kommune har utviklet en skolekultur som ivaretar den enkelte elev. Skolen vinner Dronning Sonjas skolepris for 2010.

Prisen går hvert år til en skole som utmerker seg ved å ivareta likeverd og inkludering på en god måte. Kaupanger skole har ifølge juryen utviklet gode og allsidige opplæringsopplegg for en mangfoldig elevgruppe. Dette arbeidet har vist gode resultater i trivselsundersøkelser og på eksamen og nasjonale prøver.
Skolen har tatt imot elever fra asylmottaket i Sogndal og brukt deres erfaringer som en viktig ressurs i opplæringen.
Elevene ved Kaupanger får omfattende opplæring i demokratiske prosesser og deltar aktivt i klasseråd og elevråd. De har fått gjennomslag for flere forbedringstiltak som utforming av klasserom, læremidler og metoder.

 

Mobilt bredbånd må bli borgerrett


Halve verdens befolkning må få tilgang innen 2015, krever FNs mektige bredbåndskommisjon.

Helse og utdanning har tidligere blitt betraktet som det absolutt grunnleggende. Nå heter det at bredbånd, først og fremst mobilt bredbånd, er en forutsetning for avgjørende framgang innen helse og utdanning og andre nøkkelsektorer for menneskelig og økonomisk utvikling.


I våres gikk to FN-organisasjoner, Unesco og den internasjonale teleunionen ITU, sammen om å etablere en Bredbåndskommisjon for digital utvikling. Kommisjonen la i forrige uke fram sine to første rapporter, som ble overrakt FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Rapportene ber regjeringer, internasjonale organisasjoner og globale IKT-selskaper samarbeide for å sikre at minst halve verdens befolkning får tilgang til bredbånd innen 2015.

- Vi trengte å bli røsket litt i

Om noen skulle være i tvil: Digital mobbing er både ekstremt feigt og absolutt forbudt. Heldigvis tar politi og påtalemyndigheter slike saker mer og mer på alvor. Noe elevene på Gimle skole i Bergen ble minnet om gjennom foredrag og tre sterke videosnutter.

 

- Dette var helt på sin plass. Vi trengte virkelig å bli røsket litt i, mente flere av skoleelevene da ”Bruk Hue”-kampanjen ble relansert med brask og bram, fredag. På plass sammen med nærmere 500 ungdomsskoleelever, var også statsråd Audun Lysbakken. Han var selvsagt ikke spesielt glad for å høre om all den digitale mobbingen som skjer, men både håpte og trodde at opplegget som ble presentert var rett medisin.

- Sterkt og direkte. Jeg tror det er dette som må til for å få både ungdom og foreldre til å skjønne hvor store problemene er på dette området. Visst var det mobbing også når jeg gikk på skolen, men ikke noe er feigere og mer utspekulert enn å bruke mobil og internett til å plage andre, mente Lysbakken. 

Store skoler lite lœring gir barn mer trøbbel

Storskolens talsmenn ønsker selvsagt ikke opplysning og debatt om sakens kjerne: Store skoler og lite læring.

Dette skriver Bjørn A. Jessen i en kronikk i østlandsposten i Larvik.

Jensen ønsker seg større satsing på IKT i skolen.

"Forskning avdekker at økt ansvar for egen læring, sterk satsing på IKT, avvikling av klassen som faglig og sosial enhet og forandring av lærerrollen fra kunnskapsautoritet til veileder reduserer elevenes muligheter for læring".

Jensen viser til en kronikk i Aftenposten, 9.desember 2004, skrevet av dr.polit. Kaare Skagen.
"Prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning, blanding av årsklasser, store undervisningsrom, store klasser, mye snakk og uro og lek utendørs er morsomt, men fører til stadig minkende fagkunnskaper".

 

50.000 i bot for å sende spam til 100.000

100.000 e-postadresser fikk spam. Mediafy Magazines AS fikk bot fra Forbrukerombudet.

Mediafy Magazines AS må betale et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner for å ha sendt ut spam med reklame for nettstedet Bladkongen.

Det har Markedsrådet bestemt, et tribunal som tar stiling til anmeldelser fra Forbrukerombudet og statsborgere for brudd på Markedsføringsloven.

Markedsføringsloven forbyr utsendelse av markedsføring på e-post dersom mottakerne ikke har samtykket til å motta slike meldinger.

-Avgjørelsen viser at næringsdrivende som kjøper lister med e-postadresser har et selvstendig ansvar for å sjekke at personene som eier e-postadressene faktisk har gitt samtykke til å motta reklame, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Fjerner klasseskiller med penger til IKT-utdanning

alt– Vi har mye større klasseforskjeller i Norge enn mange tror.

Dette sier Utdannningsminister Kristian Halvorsen. Hun mener disse klassekillene kommer tydelig fram i utdanningssektoren. Halvorsen peker på at foreldrenes utdanning er viktig for hvordan barna lykkes på skolen.

Halvorsen trekker fram ordningen for basiskompetanse i arbeidslivet som en suksesshistorie.
– Det har vi lyktes godt med så langt, sier hun.
Ordningen innebærer opplæring i IKT, pluss lese- og skrivetrening på jobb.
– Her når vi grupper som ellers ikke ville ha søkt om slik kompetanseheving, sier ministeren.
I 2006 ble det brukt 24 millioner kroner på ordningen, mens det på årets statsbudsjett er satt av 80 millioner.