En myte at norsk skole er gjennomdigitalisert

Direktør for IKT-senteret, Trond Ingebretsen, fyrte av flere varselskudd i sitt foredrag under årets Arendalsuke.
- Det hjelper ikke at alle elevene i vgs har fått bærbar PC. For det virker ikke å hive inn utstyr uten kompetanse!

Tallene viser at bare 7,5% av elevene i norsk skole bruker PC/nettbrett mer enn 9 timer uka i gjennomsnitt. Normalen ligger på 0 – 3 timer (75%). Mens 2,1% oppgir ingen bruk.
Videre er der store forskjeller på skolenes selvrapporterte «digitale modenhet» samt infrastruktur og utstyr.
 - Det er for tidlig å si at «infrastrukturen er der. Nå kan vi bare bruke den», sa en engasjert Ingebretsen.

Drepte myter. En engasjert direktør for IKT-senteret, Trond Ingebretsen, utfordret mytene om IKT-bruk i norsk skole i sitt foredrag under Arendalsuka.

Skremmende mangel på ferdigheter

På den ene siden er Norge et av verdens mest gjennomdigitaliserte land. Likevel skårer vi lavt på FN’s globale innovasjonsindeks.
På topp ligger Sveits, Sverige og Nederland.
 - Kan årsaken være feil bruk av IKT i norsk skole? spurte han retorisk.
Likeledes legger lærerne lite vekt på utforskende undervisningsmetoder i naturfag (TIMSS 2015).
24% av 15-åringene har ikke grunnleggende digitale ferdigheter.

Teknologi er spennende

- Etter 100 år med grunnleggende samme metode og pedagogikk – bør vi utforske hvordan IKT og teknologi generelt kan utnyttes til å løse noen av de utfordringene vi har, utfordret Ingebretsen.
 - Teknologien endrer selve faget f.eks. ved hjelp av samskriving, blogg, wiki, sanntids språkoversettelse, dataanalyse m.m. Når teknologien gjør noe vi ellers ikke får til, blir det spennende.
 - Den gamle formidlingspedagogikken må utfordres bl.a. ved bruk av Skrive Seg Til Lesing, simulering, 3D og adaptive læringsressurser. Men brukt feil bidrar IKT negativt i undervisningen.

Kompetansenivået må heves på alle nivåer

20 av 76 kompetansemål for grunnskolen har en eksplisitt henvisning til IKT.
Det viser seg også at de skolene som virkelig er heldigitalisert, makter i større grad å gi elevene tilpasset undervisning.
- Lærermiljøet må endres. Der må åpnes for større deling av ressurser. Med over 3000 skoler og 100.000 autonome lærere finnes det likevel ikke enkle løsninger. Skolene må selv drive utviklingen innenfra. Men uten mer IKT-kompetanse hos sentrale skolemyndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere vil ikke IKT i skolen virke.