Eldar Dybvik

– Er du dum eller, farfar?

– Er du dum eller, farfar? Skolen bryr seg ALDRI om sånt.

Om fotball, lekser, konflikter, direktører, en god skole og sånn.

Elever ved Vardal ungdomskole

Derfor ser de fram til leksene

Nytt digitalt læremiddel i matematikk for ungdomsskolen har gitt en helt ny motivasjon.

Siri Martinsen

Snudd naturfagundervisningen til det bedre

Siri Martinsen ved Svensedammen skole har snudd rundt på naturfagundervisningen med Nova Premium på Campus. Dette har hun opplevd positivt, spesielt for de svakeste elevene.

Per Rune Eknes

Innovasjonsprisen under lupen

Hvert år deler IKT-senteret innovasjonsprisen ut til en videregående skole og en grunnskole. Det er en rekke gode digitale prosjekter som blir vist frem av de forskjellige kandidatene, men vi savner generelt en helhetlig innovasjon.

Ein skulekvardag i skyene

Tunge, mørke skyer over industristaden inst i Sørfjorden er historie. I dag er lufta friskare enn nokon gong, og ei usynleg sky over Odda er no sjølve motoren i opplæring og utvikling.

SkoleMagasinet utgave 3 2016

Ny utgave av Skolemagasinet ute nå

Denne utgaven av SkoleMagasinet viser et gründerengasjement vi knapt har sett maken til. Med IKT Norge og IKT senteret i spissen har man virkelig fått fart på utvikling av digitale læringsressurser. Det er ikke lenger bare innen de administrative løsningene for utdanningsinstitusjonene det er en rivende utvikling. De pedagogiske og utviklerne er etter hvert mange her i landet.

Adaptiv læring i matematikk

Adaptiv læring i matematikk

Adaptiv læring er kanskje det heteste temaet innen undervisning for tiden. Her brukes et avansert dataprogram (som Multi Smart Øving) til å tilpasse lærestoffet (spill, oppgaver, videoer) kontinuerlig til hver enkelt elev sin kompetanse og utvikling.

Språklig grums i VG2-lærebøkene i norsk for studieforberedende

Språklig grums i VG2-lærebøkene i norsk for studieforberedende

I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er andre artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG2. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug.

VG1-lærebøkene i norsk for studieforberedende er ujevne

VG1-lærebøkene i norsk for studieforberedende er ujevne

I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er første artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG1. De to neste artiklene tar for seg bøkene beregnet for VG2 og VG3 så snart alle bøkene er gitt ut. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug. Alle bøkene har mykt omslag, bortsett fra Intertekst. Panorama og Moment har satsa på storformatet, mens Grip teksten og Intertekst er mer tradisjonelle i så måte. De fire bøkene er forseggjorte, har rolige og tiltalende omslag, bortsett fra det rotete til Intertekst. Nå betyr neppe omslaget det store, men sistnevnte omslag skaper et uryddig og kaotisk bilde - og ligner mer et omslag til ei håndarbeidsbok i grunnskolen.

Kunst i Osloskolene

Kunst i Osloskolene - et forskningsprosjekt om brukernes opplevelse av kulturpolitikk i praksis

Se deg om på din skole; hvor er nærmeste kunstverk? Sannsynligheten er stor for at skolebygget inneholder profesjonelt utført kunst av en eller annen art: et innrammet grafisk blad eller flere, et maleri, en skulptur eller en større utsmykning som et relieff, et veggmaleri eller en moderne installasjon.

Henry og Cecilie Heddan fra Røde Kors

Lær førstehjelp med Henry i barnehagen

”Henry’s førstehjelp for barnehagebarn” er et pedagogisk læringsopplegg fra Røde Kors tilpasset barn i alderen 3 – 6 år. I forbindelse med Røde Kors sitt 150-års jubileum blir dukken Henry og undervisningsopplegget presentert som en del av den landsdekkende Jubileumsturneen.

Kantinekortet

Hokksund Ungdomsskole fikk utviklet kantinekort for å hjelpe elevene til å velge sunn mat

Hokksund Ungdomsskole eleverHokksund Ungdomsskole har satset på sunn, næringsrik kantinemat, men skolen ligger ikke langt unna byens usunne fristelser som boller, brus og sjokolade. Derfor tok skolen grep og fikk utviklet en betalingsløsning som fjerner bruk av kontanter på skolen, slik at elevene skulle handle sunn mat i skolekantinen og ikke i butikkene i sentrum.

En helt nye skolehverdag

En helt nye skolehverdag

Dette er den tredje artikkelen i en serie om skolen i Norge, og vi er denne gangen kommet til grunnskolen og barnehagen.

E-lector

En enklere og bedre hverdag

I en stadig mer hektisk skolehverdag for elever og lærer med stadig høyere krav til oppfølging og rapportering er det viktig å ta i bruk læremidler som gjør hverdagen enklere, mer motiverende og effektiv. Det kan være vanskelig og tidkrevende å orientere seg i tilbudet av læremidler. Ett av de ledende produktene for lese- og skriveopplæring på markedet er e-Lector.

Skole-politikere med hodet under armen eller armen i bind?

Skole-politikere med hodet under armen eller armen i bind?

De siste åra har vist oss at det innenfor de politiske partia fins en stor menge mennesker av ulikt opphav; rørleggere, veiarbeidere, ingeniører, tømrere og pensjonister. Alle har de én ting felles: et intenst og brennende ønske om å gjøre noe med skolen. Som regel skorter det på evner eller kunnskap, mangel på langsiktighet eller penger, men like ufortrødent går de på med krum hals. Dette skjer og har skjedd i en rekke kommuner, også i Kristiansand. Skolene der har måttet spare titalls millioner av kroner de siste femten åra, og de skal spare ytterligere titalls millioner kroner de neste åra. På samme tid har kommunen satt i gang et prosjekt som skal skape et bedre læringsmiljø – og har satt av 17 millioner kroner til tiltaket. Det aller verste er at dette ikke er ironisk – men en del av en hverdag som skal gi oss en bedre skole. Tro det den som vil.

Orden og oppførsel karakteren

Rives skolens sjel bort med rota om orden- og oppførsel-karakteren skrotes?

Det at skolen for alltid skal være slik den er i dag – er vi rimelig sikre på at de færreste tror. Samfunnet endrer seg, og med dem tvinges også skolen til å korrigere kursen. Vi må selvfølgelig passe på at endringene ikke kommer fordi vi på død og liv må forandre for å forandre. Endringene må skje til det bedre. I utgangspunktet elsker vi endringer – det er det som skaper spennende hverdager. Endringene krever at vi må lære noe nytt, vi må forandre oss, planlegge på nytt og skape en annerledes hverdag for oss selv og våre elever. Det er da vi føler at vi lever, at skolen lever og at vi beveger oss enda et hakk nærmere det ultimate læringsfellesskap. Når det såkalte Ludvigsen-utvalget i disse dage diskuterer dyptgripende endringer i skolen, registrerer vi det med stor fornøyelse og glede.

Norsk skole uten forskning og uten retning?

Norsk skole uten forskning og uten retning?

Mandag 27. februar inviterte statsministeren og kunnskapsministeren til et toppmøte om forskning som skulle vare i hele to og en halv time! I åpningstalen sa statsministeren at det særlig skal satses på talentutvikling. Hun spurte om hvordan vi kan gjenkjenne talent, om det fins et system som fanger opp de beste, om vi trenger ordninger for å følge opp talentene og om det for eksempel er slik at et prosjekt som ser solid ut på papiret, vinner fram, før hun til slutt lurte på hvordan vi kan tiltrekke oss de beste internasjonale talentene. Dersom du nå i et øyeblikk av positivt engasjement, glød og vårlig glede tenker på skolen som en arena for disse tanker, tar du skammelig feil. Statsministeren nevnte ikke skole med ett eneste ord, for det det skal forskes på, skal ha internasjonal retning, må vite, og prioritet får "miljøet, ressursene i havet, klimaet og den miljøvennlig energien". At skolen som de ni siste åra nærmest er skildra liggende med brukket rygg, og som "alle" politikere skal styrke, ikke en gang nevnes, er sjokkerende svakt og viser at politikerne hovedsakelig er flinke til å prate og love, men ikke til å handle.

Skolemagasinet 1 2015

Norsk suksess på BETT

Kommende utgave av SkoleMagasinet på papir har mange artikler om åretss utgave av BETT. 790 nordmenn var innom portene i London denne gangen.

Frafallet i vidergående skole

Frafallet i vidergående skole

I 1994 ble det vedtatt at alle ungdommer har rett til videregående opplæring etter fullført grunnskole. I henhold til SSB er omkring 200 000 ungdommer elever i videregående skole i dag. Det som har ridd skolen som en mare de siste åra, er at mange av disse aldri står løpet ut. Så mange som én av tre faller fra, og de får verken studiekompetanse eller fagbrev. Noe av frafallet skyldes at elever stryker eller bruker mer enn fem år. Likevel er det ei gruppe som skiller seg ut; de som slutter.

NDLA – NORSK FOR YF OG SF – GÅTT UT PÅ DATO?

NDLA – NORSK FOR YF OG SF – GÅTT UT PÅ DATO?

Det at 18 fylkeskommuner har brukt millioner av kroner på NDLA – nasjonal digital læringsarena – er prisverdig. Verden digitaliseres, og skolen kan ikke gå med ryggen inn i framtida. Vi må tilpasse oss endringene og forberede elevene slik at de også møter framtida vel forberedt. Skal vi klare det, kan vi ikke bare gi dem en datamaskin, men trenger læremidler som har tatt opp i seg den digitale hverdagen og som utnytter den. Det er i dette feltet NDLA er så viktig – og at de tilbyr det gratis.

Arne Jørgen Løvland

NDLA – HVA HAR VI FÅTT FOR 450 MILLIONER KRONER?

I 2006 bevilga Kunnskapsdepartementet 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler i videregående opplæring. Departementets mål var å få opp den digitale bruken i skolene. I september 2007 ble første fase lansert, og året etter var NDLAs tre første fag klare for skoleåret 2008-09. De 18 fylkeskommunene overtok hele ansvaret fra og med skoleåret 2009-2010 – og cirka 450 millioner skatte-kroner seinere, er det på tide å se hva de har fått til.

Mona Wiklanders

Skrive seg til lesing med talende tastatur

Det var mange inspirerte lærere som fikk høre om Mona Wiklanders arbeid med metoden ”Skrive seg til lesing med talende tastatur” (STL+) på et åpent arrangement i Oslo i oktober. Mona Wiklander, IT-pedagog og spesiallærer ved Sandviken kommun i Sverige, kunne fortelle om stor suksess gjennom flere år med denne metoden i lese- og skriveopplæringen.

Heidi Austlid

IKT Norge har ordet

“Vi har slutta med data”, sier 16-åringen min da jeg kom hjem fra BETT2014. Etter en uke med Edtechentusiasme, engasjerte drømmelærere, nytt digitalt innhold, og nye digitale læremidler som vil revolusjonere måten vi lærer på og tilegner oss kunnskap, er dette mitt møte med virkeligheten. Reality bites! Hard, harder, hardest!!! “Hæ” er min umiddelbare respons. “Ja, i dag har vi fått beskjed om at vi skal slutte med data. Men vi må ha med den tunge skole-PCen hver dag likevel om læreren skulle ombestemme seg.”

USA versus Norge

Per Rune EknesRedaktøren mener norsk IKT politikk overfor skolen kan lære av toppidretten.

Hvordan fremtidens skole skal se ut, har vært en kontinuerlig problemstilling i Skolemagasinet. Fra starten i 1990 har dette vært et hovedtema for fagtidsskriftet.

IKT Norge sitt juleønske

IKT-Norge har denne måneden vært på budsjetthøringer på Stortinget, og et av våre viktigste budskap er også vår gamle kjepphest: Politikerne må nå investere i en omfattende satsing på digital kompetanse for alle landets lærere og lærende.

Nord-Østerdal videregående skole

En fantastisk skole full av ny teknologi

Nord-Østerdal videregående skole er full av moderne teknikk. – Vi har fått en ny, stor og flott skole. Det er vi glade for, sier assisterende rektor Signe J. Nordermoen.

Skolefolk til krig mot familien, idretten og kulturen.

Anakronisme betyr i følge Store norske leksikon feil i datering av begivenheter, eller en foreldet tenkemåte eller forhold. I skrivende stund er vi midt i skolens høstferie. Høstferien oppstod som et krav til skolemyndighetene fra bøndene, som trengte hjelp fra ungene til innhøstingen på gårdene. Derav navnet potetferie.

Lag og selg dine egne bøker

Boken min

«Boken min» gir forfattere, bloggere og alle andre skribenter muligheten til å publisere og selge sine egne bøker. Bøkene produseres og leveres av Wilhelm Berges Trykkeri AS her i Norge. Boken min er ett alternativ til dagens etablerte bransje og er helt unikt her i Norge.

To ambassadører tilstede under markeringen

Arendal videregående skole først i Norge med portugisisk fremmedspråk

Som første skole i Norge har Arendal v.g. skole satt portugisisk som fremmedspråk på timeplanen. Tidligere har språket bare vært undervist på universitetsnivå. Begivenheten ble behørig feiret på den internasjonale språkdagen 26. september med en rekke prominente gjester som mer enn gjerne stilte opp for anledningen.

Prestisjetung svensk pris til norsk læremiddel

Prestisjetung svensk pris til norsk læremiddel

Nye digitale læremidler er i skuddet som aldri før, og i vårt naboland Sverige har man for lengst startet med premiering av fremtidsrettede læremidler.
I forrige uke vant den norske læremiddelleverandøren Creaza prisen for årets digitale læremiddel under en seanse på konferansen Framtidens Läromedel. I konkurranse med 15 forhåndsnominerte gikk 4 videre til finalen. Det norske læremiddelet gikk til slutt helt til topps blant bare svenske konkurrenter. På bildet ser vi til høyre Arild Storm som på vegne av Creaza mottok prisen i forrige uke.

 – Dette motiverer for videre utvikling for å nå ut til enda flere elever og lærere, sier daglig leder for firmaet, Carl Morten Knudsen.  Og dette viser at norske leverandører av digitale læremidler er blant de fremste innovatørene i bransjen, også for det internasjonale markedet sier Knudsen.