Eldar Dybvik

– Er du dum eller, farfar?

– Er du dum eller, farfar? Skolen bryr seg ALDRI om sånt.

Om fotball, lekser, konflikter, direktører, en god skole og sånn.

Å hente et barnebarn på skolen onsdag før høstferien er et privilegium for en farfar. Sammen med 10-åringen skulle jeg denne ettermiddagen både få oppleve måltider, lekser, lek og fotballkamp i regnvær mot selveste Tjøme. Jeg hadde bodd der tidligere og var kjent. Først fikk jeg i ham et par brødskiver med brunost, saltpølse og tre glass saft for å stille skolesulten. Deretter gikk vi rett på leksene.

– Se her farfar, sa gutten. I dag er det onsdag. Den ene dagen i uka skolen slutter litt tidligere. Da pøser de på med mer lekser. Skolen holder et stramt grep på oss hele tiden. Den eneste skoledagen i uka jeg kan glede meg til er fredag, for da har vi ikke lekser til neste dag.

– Fortalte du skolen at du skal spille fotball i ettermiddag?, spurte jeg.

– Du vet, det tar en time hver vei å kjøre til og fra Tjøme. Med oppvarming varer kampen halvannen time. Tre og en halv times innsats for Runar, laget ditt. Kunne ikke det vært dagens lekse?

– Er du dum eller, farfar? Gutten var tindrende klar.

– Skolen bryr seg ALDRI om sånt. Lærerne lever i sin egen verden. Ikke i min.

– Vi får se på leksene dine da, sa jeg. La oss få det unna.

Gutten fant fram et digert A3 ark med ukas mål og hjemmelekser. Det var delt inn i kompetansemål for hvert fag, egendefinerte mål, arbeid på skolen og lekser til hver dag. Ca 20 mål for uka. Flest i Norsk og Matematikk:

– Hva er egendefinerte mål?, spurte jeg. – Er det noe du selv har vært med på?

– Aner ikke, svarte gutten. Aldri blitt spurt om hva som er viktig for meg.

 Det var det vanlige. Matematikk. Gjør oppgave 1.32 og 1.33 på side 10 i Multi oppgavebok. Vær nøyaktig med oppsettet i ruteboka. Bruk tid på god orden. Ikke glem linjal. Husk å skrive svarsetning når du arbeider med tekst-stykket.

– Hva er svarsetning, farfar?, spurte barnebarnet meg.

– Det er at du skal skrive en setning som forklarer hvert svar. Her er ei oppgave om en som kjøper ei klokke. en genser og ei bok. De spør om hva som er prisforskjellen. Hvor mye dyrere er klokka enn genseren? Hva er forskjellen på den billigste og dyreste varen? Hvor mye alt koster til sammen? Du skal skrive ei setning for hvert svar.

– Men er ikke det viktigste at jeg finner riktig svar?, spurte gutten.

– Jentene skriver alt det der. Nå vet jeg det. Når vi gjennomgår leksene, ser jeg i matteboka og finner på en setning hvis læreren spør meg.

– Høres effektivt ut, sa jeg. – Men hva er dette?

I samfunnsfag var temaet Skolesamfunnet. Under egendefinerte mål stod det:

Jeg vet hvilke ulike roller som finnes i et skolesamfunn.

Jeg vet hva en konflikt er og kan reflektere rundt hvordan konflikter kan løses på en god måte.

Dette ser krevende ut, sa jeg og tenkte umiddelbart på Oslo-skolen. Der sliter direktørene i Utdanningsetaten både med å forstå hva en konflikt er, og med egne og andres roller. Ikke er de spesielt opptatt av å reflektere rundt hvordan konflikter kan løses på en god måte heller.

Jeg nevnte dette for tiåringen. Han lo.

– Det er slike tema jeg liker farfar, sa gutten.

– Det er altfor mye i skolen som er altfor enkelt. Skolen bare maser om orden og linjal, og spør etter svar som passer med en fasit. Når du har holdt på med dette maset i over fire år, blir det både dumt og kjedelig. Du må huske på at vi har kommet til femte klasse nå. Vi trenger å bryne oss på virkelige problemer, som alle har vært borti og kan ha en mening om. Jeg håper vi kan jobbe mye mer med slike temaer.

– Pappa ler av disse direktørene i Oslo, la han til. De må gjerne komme på besøk på skolen til oss og fortelle hva de sliter med. Kanskje vi kan finne på noe lurt sammen?

Det hører med til dagens opplevelser at fotballkampen også bød på en velkjent konflikt. Tjøme toppet laget, mens Runar fulgte prinsippet om at alle skulle få spille like mye. Men det får bli en annen historie.