Mer elevaktivitet, mer individuelt arbeid og mindre dialog i den digitale hjemmeskolen

Korona-pandemien har plassert over en og en halv milliard elever over hele verden utenfor sine vanlige klasserom. Forskning peker på forskjeller, men også likheter mellom det fysiske og det digitale klasserommet.

Artikkel-forfatter Bjørn Bolstad ser vi nr. 2 fra høyre
Bjørn Bolstad Her ser vi artikkelforfatter nr. 2 fra høyre under årets BETT.

Øystein Gilje, professor og faglig leder og Bjørn Bolstad, seniorrådgiver, begge ved enheten FIKS (Forskning, Innovasjon og Kompetanseutvikling i Skolen) ved Universitetet i Oslo

I løpet av tre dager i mars ble utdanningssystemets digitale grunnmur stresstestet. Selv om iPad-elevene knakk læringsplattformen Showbie den første dagen, hadde hver fjerde lærer og elev logget på denne tjenesten mandag 16. mars. Og hver dag har det i gjennomsnitt vært nesten en million pålogginger i Feide for å bruke digitale læremidler og verktøy. I hovedsak har den norske digitale grunnmuren stått støtt med 2-3 ganger flere brukere daglig.

Hva er så hovedforskjellen mellom elever som arbeider på en skjerm i skolens fysiske klasserom og hjemme?

Gjennom det siste året har FIKS arbeidet nært med fem store kommuner som alle har ungdomsskoler der elevene har hatt sin egen datamaskin eller nettbrett i minst ett år. Utgangspunktet er prosjektet «Gode eksempler på praksis» (GEPP) der vi har sett på undervisningens struktur og ikke minst læremidler og digitale verktøy som elevene bruker.

I dette arbeidet har vi to funn som trolig er interessante for norske lærere og elever som har levd to måneder med arbeid på skjerm i hjemmet.

Arbeid på egenhånd foran skjermen

GEPP-prosjektet viser at elever som arbeider i en-til-en klasserommet arbeider mye individuelt. Om vi ser på mengden individuelt arbeid i disse utvalgte klasserommene, ser vi at elevene arbeider dobbelt så mye individuelt målt mot sammenlignbare, tidligere studier. Digitaliseringen av klasserommet har med andre ord de siste årene skapt mindre helklasseundervisning og mer individuelt arbeid. Og mange timer på skolen er preget av lange økter med selvstendig elevarbeid. I den digitale hjemmeskolen er dette mønsteret for mange elever forsterket, men ikke grunnleggende endret.

Det andre relevante funnet i GEPP-prosjektet knytter seg til bruken av læremidler og digitale verktøy. Det kan synes som om norske en-til-en-klasserom har blitt produksjonsklasserom der papirbaserte læremidler i liten grad er synlig og blir brukt. Elevene bruker det meste av tiden til å produsere innhold og nesten utelukkende i kjente verktøy fra arbeidslivet som Word (eller tilsvarende), digitale bilde/video-verktøy eller mer spesialiserte digitale verktøy laget for undervisning og læring i skolen.

Lærere har utnyttet digitale muligheter

Hvordan har opplæringen foregått i den digitale hjemmeskolen? Flere forskningsmiljøer har samlet datamateriale om dette, bl.a. OsloMet, Universitetet i Oslo, Høyskolen i Østfold og SINTEF digital i Trondheim. Vi er i en tidlig fase av dette forskningsarbeidet, og foreløpig har vi bare enkelte usikre svar.

FIKS har gjennomført en egen undersøkelse der lærere har besvart ulike spørreskjemaer i to omganger. Vi fikk inn henholdsvis 578 og 374 svar. Svarene i undersøkelsen tyder på at norske elever har arbeidet mer selvstendig og individuelt i den digitale hjemmeskolen enn de har gjort tidligere. Mange lærere forteller at de har gjennomført noe undervisning for hele klassen under hjemmeskolen, men at dette har skjedd i kortere økter og færre ganger hver dag enn i de fysiske klasserommene før korona. Elevene har vært nødt til å ta et større ansvar for skolearbeidet sitt.

FIKS sin undersøkelse belyser også det andre funnet i GEPP-prosjektet: Lærere forteller om en økt bruk av både digitale ressurser og produksjonsverktøy under hjemmeskolen og noe mindre bruk av papirbaserte lærebøker. På spørsmål om bruk av lærebøker svarte 32% at de brukte lærebøker mer før skolene stengte enn under hjemmeskolen, 49% svarte at det ikke er noen forskjell i bruk av lærebøker før og etter at skolene stengte, mens 15% svarte at de har brukt lærebøkene mer under hjemmeskolen. På spørsmål om bruk av digitale ressurser som læremidler fra forlag, NDLA o.a. svarte 38% at det ikke er noen forskjell før og etter at skolene stengte, mens 57% svarte at de har brukt dette mer under hjemmeskolen. Trafikktall fra NDLA og Feide viser også en stor økning i bruk. En tredje kategori er bruk av videoer og tekster fra nett: 55% svarte at de har brukt dette mer under hjemmeskolen enn tidligere mens bare 3% sa at de brukte dette mer før skolen stengte.

FIKS´ undersøkelse tyder på at norske lærere har utnyttet digitale muligheter under hjemmeskolen, både ressurser og mulighetene for kommunikasjon mellom lærer og elever. Mange har opplevd god kommunikasjon med elever, men lærere har også vært bekymret for sårbare elever og for elever som ikke selv har koblet seg på opplæringen. Mange lærere har savnet det fysiske klasserommet og den kommunikasjonen som skjer mellom lærere og elever når de møtes ansikt til ansikt.

GEPP forsideEnheten Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling (FIKS) ved Universitetet i Oslo arbeider normalt med kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i en rekke kommuner.

I perioden da skolene var stengt etablerte FIKS en nettside om digital hjemmeundervisning med bl.a. bloggtekster under overskriften «FIKS reflekterer» og har arrangert webinarer annenhver mandag kl. 14.30.

I tillegg gjorde FIKS sin egen undersøkelse som er besvart i to omganger, både før påske og i midten av mai. 2 av 3 lærere som har svart, arbeider på ungdomsskole eller videregående skole. Undersøkelsen har et utvalg som gjør at den ikke kan regnes som representativ.

Enheten har tidligere gjennomført prosjektet Gode eksempler på praksis (GEPP) i 2019-2020.