Vidunderlige nye utdanningsverden

I et forrykende fyrverkeri av et avslutningsforedrag på årets NKUL tok professor ved NTNU, Arne Krokan, forsamlingen med inn i framtidas digitale undervisnings- og tjenesteunivers. Samtidig som han sendte de digitale bakstreverne hodestups ut bakdøra. Grensesprengende, nytenkende og til tider kontroversielt er stikkordene.

Professoren tok utgangspunkt i hva digitaliserte maskiner allerede er i stand til. Tre bilder av et menneske som tilsynelatende opplevde dyp smerte, ble vist fram. To av dem var rent skuespill. Nesten hele forsamlingen gikk fem på da de skulle plukke ut det ekte. Datamaskinen lot seg derimot ikke lure, fortalte Krokan.

Neste eksempel var kartet som viste estimert kjøretid i øyeblikket mellom ulike punkter på innfartsveiene til Oslo. Fordi bilførernes smart-telefoner sladrer om hvor bilen til enhver tid befinner seg, er det mulig å samle dataene og gjøre de nødvendige beregningene og umiddelbart legge dem ut på kartet.

Deretter feide han langt over halvparten av norske, kommunale saksbehandlere ut av jobben ved å hevde at 80% av saksbehandlingen bygger utelukkende på regelverket, slik at dette kan utføres maskinelt. Algoritmene vil overta.

Men da han trakk fram den automatiske journalistikken, gikk undertegnede journalist i heng….

MOOC

 - Hvordan opplever studentene møtet med universitetet? fortsatte Krokan og flyttet seg over i utdanningskosmos.

Internasjonalt høyt profilerte fagfolk på utdanning på alle nivåer spår nå et dramatisk paradigmeskifte – et skifte som internasjonalt vil ramme universiteter og andre studiesteder som en tsunami og radere bort et betydelig antall.

MOOC (Massive Online Open Courses) er det nye moteordet. Ta kurset gratis på nett og møt de beste ekspertene i faget.

Krokan står selv bak Norges første Norges første MOOC-tilbud som startet opp ved NTNU i september i fjor. Han sitter også i det såkalte MOOC-utvalget, som leverer sin rapport som en NOU i juni i år. Krokan lovte flere svært offensive konklusjoner.

Gigantlæresteder på nettet

Eksemplene han videre hentet ned fra den internasjonale arenaen, ble en tankevekker for de fleste tilhørerne. Og et veritabelt jordskjelv for de mest konservative som holder på tradisjonelle former for utdanning.

·         Det internasjonale selskapet Coursera satser på å utvikle alternativer til tradisjonelle universitetsforelesninger. Mer enn 700 professorer arbeider som kursutviklere og samarbeider med mange av verdens ledende universiteter.

·         Brasilianske grunskole-elever snakker med amerikanske pensjonister via videolink for å lære språket.

·         Gjennom ChinaX blir en rekke amerikanske kurs oversatt og tilbudt universiteter i China.

·         HarvardX skal investere 30 milliarder kroner i løpet av en 5-årsperiode for å gjøre undervisningen bedre på ”campus, online and beyond”.

·         Nettstedet Cerego som inneholder et utall av emner på ulike nivåer, masserer kunnskapen inn i hodet på deg, for å bruke Krokans ord.

·         På nettstedet Mentormob kan du sette opp din egen ”spilleliste” over kurs/emner du trenger for å nå egne læringsmål.

·         Norske forlag jobber nå på spreng med å utvikle tjenester for optimalisert læring på nettet.

Hvor vil studentene ta veien når Harvard og  MiT m.fl. gir åpne studietilbud på nettet? 200 av 300 forespurte studenter ved NTNU har tatt et eller flere MOOC-kurs.

 - Det er kortsiktig strategi å stenge seg ute fra nettet, proklamerte Krokan samtidig som han erklærte ”digitale redskaper og verktøy” som fy-ord.

 - Si ”Digitale tjenester”! var budskapet.

De store spørsmålene

Undervisningen på verdensbasis skal revolusjoneres. Mange av dagens universiteter går en svært usikker framtid i møte. Norske undervisningsinstitusjoner er ikke unntatt.

 - Vi må rett og slett bygge en ny forståelse av hva læring er, hevdet Krokan og fortsatte

 - Hva er egentlig kompetanse i det digitale samfunnet? De sentrale spørsmålene må være:

·         Hva skal læres?

·         Hvordan skal det læres?

·         Hvordan vet de at de har lært det?

·         Hvem?

På nettet finnes flere steder der disse spørsmålene drøftes i ulike fora. Facebook-gruppen Smart Læring er en av dem.

- Problemene er ikke teknologien, men menneskene. Ikke Facebook, men arbeidsformen. For dem som nå ikke vil jobbe digitalt er det GAME OVER!!

- Vi må endre på 66.000 lærere i norske skoler og universitetsmiljøer, var Krokans avskjedshilsen til de 1200 deltakerne på NKUL 2014.

Mannen er i alle fall ikke skuddredd.

Professor Arne Krokan

Professor ved NTNU, Arne Krokan

Digital profet. Professor Arne Krokans visjonære avslutningsforedrag tok årets NKUL-deltakere med på en reise inn i en ny, men ikke fjern, verden basert på digitale tjenester både for utdanning og yrkesliv.