Feirer Verdens skolemelkdag for 11. gang

Siste onsdag i september feires skolemelken over hele kloden med Verdens skolemelkdag. I Norge markeres dagen med å kåre vinnerne av den nasjonale SkoleMelkPrisen.

- Gjennom skolemelkordningen får millioner av skolebarn verden over tilført ikke mindre enn 6 mineraler og næringsstoffer fra en skolemelkkartong. Det er et viktig bidrag, ikke bare til sunt kosthold, men også til læring, forteller Kjersti Selseth, skolefaglig konsulent i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

- Vi trengte å bli røsket litt i

Om noen skulle være i tvil: Digital mobbing er både ekstremt feigt og absolutt forbudt. Heldigvis tar politi og påtalemyndigheter slike saker mer og mer på alvor. Noe elevene på Gimle skole i Bergen ble minnet om gjennom foredrag og tre sterke videosnutter.

 

- Dette var helt på sin plass. Vi trengte virkelig å bli røsket litt i, mente flere av skoleelevene da ”Bruk Hue”-kampanjen ble relansert med brask og bram, fredag. På plass sammen med nærmere 500 ungdomsskoleelever, var også statsråd Audun Lysbakken. Han var selvsagt ikke spesielt glad for å høre om all den digitale mobbingen som skjer, men både håpte og trodde at opplegget som ble presentert var rett medisin.

- Sterkt og direkte. Jeg tror det er dette som må til for å få både ungdom og foreldre til å skjønne hvor store problemene er på dette området. Visst var det mobbing også når jeg gikk på skolen, men ikke noe er feigere og mer utspekulert enn å bruke mobil og internett til å plage andre, mente Lysbakken. 

Store skoler lite lœring gir barn mer trøbbel

Storskolens talsmenn ønsker selvsagt ikke opplysning og debatt om sakens kjerne: Store skoler og lite læring.

Dette skriver Bjørn A. Jessen i en kronikk i østlandsposten i Larvik.

Jensen ønsker seg større satsing på IKT i skolen.

"Forskning avdekker at økt ansvar for egen læring, sterk satsing på IKT, avvikling av klassen som faglig og sosial enhet og forandring av lærerrollen fra kunnskapsautoritet til veileder reduserer elevenes muligheter for læring".

Jensen viser til en kronikk i Aftenposten, 9.desember 2004, skrevet av dr.polit. Kaare Skagen.
"Prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning, blanding av årsklasser, store undervisningsrom, store klasser, mye snakk og uro og lek utendørs er morsomt, men fører til stadig minkende fagkunnskaper".

 

Alvorlige mobbesaker skal følges opp

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler nye tiltak mot mobbing etter å ha mottatt fylkesmennenes gjennomgang av saker som berører læringsmiljøet. - Det ligger mange triste skjebner bak tallene i rapporten, sier hun.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har fylkesmennene gått gjennom saker som berører læringsmiljøet generelt og mobbing spesielt. Målsettingen har vært å identifisere noen felles kjennetegn ved enkeltsakene knyttet til skolens psykososiale miljø.

- Rapporten fra fylkesmennene avdekker at mobbesaker blir liggende altfor lenge før de blir gjort noe med. Det er i alles interesse at mobbesaker blir løst så tidlig som mulig på lavest mulig nivå, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

50.000 i bot for å sende spam til 100.000

100.000 e-postadresser fikk spam. Mediafy Magazines AS fikk bot fra Forbrukerombudet.

Mediafy Magazines AS må betale et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner for å ha sendt ut spam med reklame for nettstedet Bladkongen.

Det har Markedsrådet bestemt, et tribunal som tar stiling til anmeldelser fra Forbrukerombudet og statsborgere for brudd på Markedsføringsloven.

Markedsføringsloven forbyr utsendelse av markedsføring på e-post dersom mottakerne ikke har samtykket til å motta slike meldinger.

-Avgjørelsen viser at næringsdrivende som kjøper lister med e-postadresser har et selvstendig ansvar for å sjekke at personene som eier e-postadressene faktisk har gitt samtykke til å motta reklame, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Fjerner klasseskiller med penger til IKT-utdanning

alt– Vi har mye større klasseforskjeller i Norge enn mange tror.

Dette sier Utdannningsminister Kristian Halvorsen. Hun mener disse klassekillene kommer tydelig fram i utdanningssektoren. Halvorsen peker på at foreldrenes utdanning er viktig for hvordan barna lykkes på skolen.

Halvorsen trekker fram ordningen for basiskompetanse i arbeidslivet som en suksesshistorie.
– Det har vi lyktes godt med så langt, sier hun.
Ordningen innebærer opplæring i IKT, pluss lese- og skrivetrening på jobb.
– Her når vi grupper som ellers ikke ville ha søkt om slik kompetanseheving, sier ministeren.
I 2006 ble det brukt 24 millioner kroner på ordningen, mens det på årets statsbudsjett er satt av 80 millioner.

Populært med praktiske fag i ungdomsskolen

Ungdomskoleelever som har prøvd ut ordningen med å ta praktiske fag basert på yrkesfagene i videregående, er svært godt fornøyde og mener det nye arbeidslivsfaget gir økt trivsel på skolen.

I en ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet svarer nesten 70 prosent av elevene at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre.

- Undersøkelsen viser at vi kan gjøre mye for å motivere elever som synes ungdomstrinnet blir for teoretisk. Dette er et viktig tiltak som kan hindre frafall senere i utdanningsløpet, sier avdelingsdirektør Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet.

Leseglede på timeplanen

Fredag startet Leselystaksjonen 2010 og over to tusen skoler deltar. Kunnskapsdepartementet forsterker nå innsatsen for å bedre elevenes leseferdigheter i alle fag. - Flere elever må bli gode og glade lesere, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Aksjonens målsetting er å bidra til at flere får positiv leseopplevelse der elevenes mestring og forståelse av teksten er sentralt.

Siden den nasjonale strategien ”Gi rom for lesing!” ble lansert i 2003, har Kunnskapsdepartementet gjennomført en rekke tiltak for å bedre elevenes leseferdigheter.

Elever i Sandefjord hjelper pensjonister med data

altDataklubben har innledet samarbeid med elevene fra IKT linja ved skolen.

Sandefjord Blad bringer gode nyheter til alle IKT-fan i norske skoler.

Elever fra videregående skole i Sandefjord blir brukt til å veilede pensjonister på Bugårdsenteret i data. Elevene lærer service i praksis.

Hver fredag kommer mellom syv og åtte elever og gir personlig veiledning til pensjonister som møter med egen PC.  Dette er et populært tiltak og interessen er stor.

-Jeg har lært mye, sier Ingrid Sundbø.  Etter hvert skal jeg lære å skrive brev og sende e-post, da blir alt mye enklere. Etter hvert skal jeg trene meg på å gå inn på hjemmesider og hente ut nyttig informasjon. Ungdommene er så flinke til å lære bort, sier den fornøye pensjonisten og ser bort på veilederen sin.

Svein Kristian Nykaas smiler og kan fortelle at dette også er god trening for oss. – Når vi er ferdig på skolen skal vi ut i det virkelige liv som servicemedarbeidere. Her lærer å lytte og forstå den enkelte. 

Samtidig er et hyggelig avbrekk fra skolen og vi ser frem til disse fredagene her på Bugården, sier han

 

Her er kilden for denne artikkelen i Sandefjord Blad.


 

Greåker vgs mottok "Realfagpris 2009"

altEn skolen med visjon om glede i læring og fokus på samarbeid med lokalt næringsliv.

Norsk Industri har tildelt Greåker vgs realfagpris for 2009. Prisen ble delt ut under møte fylkestinget i østfold.

NHO østfold kom med en sjekk på 240.000 krioner til prisvinneren. - Gledelig og inspirerende, sier rektor Alf Andersen.

Skolens visjon om glede i læring og fokus på samarbeid med lokalt næringsliv har vært en viktig ingrediens i begrunnelsen.

Dette er noe av det Juryen oppgav som begrunnelse for å tildele Greåker videregående skole Realfagsprisen for 2009:
"Greåker videregående skole har jobbet systematisk med å skape motivasjon, kreativitet, samfunnsengasjement og helhetstenkning hos elevene".

 

Internett en viktig kilde til sosial støtte og helseinformasjon

Internett kan ha en rolle i å fremme ungdommers helse og velvære. Det viser ett nytt mastergrads arbeide vid NHV.
– Tiltak rettet mot utvikling av internet, som arena for helsefremmende arbeide med fokus på ungdommer bør fokusere på å øke tilgangen til sosial støtte og helseinformasjon av høy kvalitet, sier Hildur Gunnarsdóttir, Master of Public Health vid NHV.

Det er viktig at ungdommer vet hvilke kilder som er pålitelige og hvor de kan diskutere trygt og uten risk for krenkelser.

15-åringer hadde «dødd» uten Facebook

Jentene bruker hovedsakelig Internett til å gjøre lekser, henge på Facebook, og til å se på tv-serier.

Nordstrand Blad har besøkt Kastellet skole i Oslo. I artikkelen forteller elevene om hvordan de bruker Internett.

– Man hadde kanskje vært mer sosial hvis man ikke hadde hatt Internett, sier han.??15-åringen ble aktiv bruker av nettet for 4-5 år siden. Han synes det har utviklet seg veldig mye de siste årene. ??

– Det vi prøvde i dag var veldig gammeldags og tregt, ikke det jeg en vant til, sier han og sikter til den noe utdaterte datamaskinen anno 1995, med simulert Internett. ??– Jeg er veldig lite tålmodig på nett, og blir skikkelig sur på skole-pc’n, forteller Eirik, som foreetrekker sin kjappe Mac. ?


– Jeg tror jeg hadde dødd litt innvendig hvis internett hadde dratt 15 år tilbake i tid! mener i hvert fall Eirik Jørgensen.

Han er glad han er ung i 2010, og ikke for 15 år siden.

 

For mye TV og data-aktiviteter hjemme gav kortere skoleferie

"Det blir fort mye data-aktiviteter og tv-titting hjemme, mener rektor rektor Torje Munkeby i Levanger"

Fem dager skolefri med helg før og etter gir hele ni dagers ferie, og er ikke hva elever trenger i slutten av mørke oktober.
Det mener rektor Torje Munkeby og lærerkolleger ved åsen barne- og ungdomsskole i Levanger. I høst har skolen besluttet å korte høstferien til fem dager, fra onsdag 20. til søndag 24. oktober.

– Det blir fort mye data-aktiviteter og tv-titting hjemme, mener rektoren.


Ifølge utdanningsdirektør Petter Skarheim er åsen skole ikke den eneste som gjør dette.
– Vi har ikke noen systematisk oversikt, men vet at det foregår en god del steder, sier Skarheim til Vårt Land.

Mange reformer har skapt usikkerhet i skolen

Reformer med fokus på sosiale prosesser har vœrt med på å skape usikkerhet i skolen.

Rektor Joar Grande ved Olav Duun Videregående skole har skrevet en kronikk i Namdalsavisa. Grande mener at skoleutviklingen i Norge bœrer preg av at både elever og lœrere sliter. Spesielt evner Grande at fokus på "pedagogiske modeller" og "sosiale prosesser" skaper slitasje.

"Dette har nok vært med å prege skoleutviklingen, hvor vi i dag tar mer hensyn til sosiale prosesser. Det har nok også medført at dagens skoler har blitt preget av reformer og pedagogiske modeller, som har skapt usikkerhet og muligens utilsiktet slitasje både på skoler, ansatte og elever", skriver Grande.

Grande skriver også at mange elever strever med basisferdigheter i IKT, på lik linje med ferdigheter innen skriving, lesing og matematikk.

 

SkoleMagasinet nr. 4 - 2010

SkoleMagasinet nr 4-2010 ligger nå ute som PDF utgave.

Klikk på linken i toppmenyen for å åpne oversikten over alle PDF utgavene. Du må være abonnent for å få tilgang, og logge deg inn med passordet fra papirutgaven.

SkoleMagasinet nr. 5 - 2010

SkoleMagasinet nr 5-2010 ligger nå ute som PDF utgave.

Klikk på linken i toppmenyen for å åpne oversikten over alle PDF utgavene. Du må være abonnent for å få tilgang, og logge deg inn med passordet fra papirutgaven.

Abonnement kan bestilles på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på telefon 95 06 85 40.

SkoleMagasinet nr. 6 - 2010

SkoleMagasinet nr 6-2010 ligger nå ute som PDF utgave.

Klikk på linken i toppmenyen for å åpne oversikten over alle PDF utgavene. Du må være abonnent for å få tilgang, og logge deg inn med passordet fra papirutgaven.

Abonnement kan bestilles på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på telefon 95 06 85 40.

SkoleMagasinet nr. 1 - 2011

SkoleMagasinet nr 1-2011 ligger nå ute som PDF utgave.

Klikk på linken i toppmenyen for å åpne oversikten over alle PDF utgavene. Du må være abonnent for å få tilgang, og logge deg inn med passordet fra papirutgaven.

Abonnement kan bestilles på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på telefon 95 06 85 40.

SkoleMagasinet nr. 4 - 2011

SkoleMagasinet nr 4-2011 ligger nå ute som PDF utgave.

Klikk på linken i toppmenyen for å åpne oversikten over alle PDF utgavene. Du må være abonnent for å få tilgang, og logge deg inn med passordet fra papirutgaven.

Abonnement kan bestilles på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på telefon 95 06 85 40.

"Datanett på steinaldernivå"

altElevene på Alta videregående skole klager over at skolen er i ferd med å bli en B-skole.

Fagrettleder Tor Johansen forstår elevenes frustrasjon. og innrømmer at også tålmodigheten hos lærerne er oppbrukt. I tillegg til lærerjobben er også Johansen nettverkskoordinator for Finnmark og kjenner av den grunn forholdene i landet og resten av fylket godt.

– Det er ingen tvil om at Alta videregående skole faller gjennom på grunn av elendig nett og infrastruktur for bruk av PC og Mac, konstaterer Johansen.

Fire elever i Alta har stått fram i lokalavisa Altaposten:

– Vi er ekstremt avhengige av et nett som fungerer. Det være seg i forhold til å laste ned informasjon, tekster og bilder fra nett til å kunne levere oppgaver. Noen ganger må vi bare gi opp, andre ganger går det enormt sent, sier de fire.

– Urimelige forskjeller for skrivesvake

Oslo (NW): Hver femte skoleelev sliter med å lese og skrive. Men bare et fåtall får hjelp fra Nav.

– Elever som har diagnosen dysleksi får hjelpemidler gjennom Nav. Men for hvert barn som har dysleksi er det fire-fem andre som har nesten like store læringsproblemer, og de har ikke krav på støtte. De faller mellom to stoler, sier Torbjørn Nordgård, tidligere professor i språkteknologi.

Utdanning gir gevinst

Utdanning lønner seg i kroner og øre, både for individet og for samfunnet. Dette viser OECD-rapporten ”Education at a Glance 2010”. 

– God studiefinansiering, gode muligheter for jobb og høyere lønn gjør at det lønner seg å ta utdanning i Norge, selv om lønnsforskjellene her er mindre enn i de fleste andre land, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Miljø er gøy på barne-tv

Hva skjer med syltetøyglasset når det er tomt? Hva blir leverposteiboksen til? Blir de til noe nytt, eller..? Det, og mye mer, får du lære av Trond med hammer’n gjengen. Mandag 6. september er det premiere på nye episoder på NRK super.

I løpet av 10 episoder skal den populære snekkeren og barna Marte, Jonas og Brede i gang med like mange spennende prosjekter, fra svingende karusell til skattekiste og togspark! I hver episode blir det også en sekvens om kildesortering og gjenvinning, laget i samarbeid med Retursamarbeidet LOOP.

NRK åpner digitalt arkiv for skolene

Etter mange års motstand, har NRK gitt etter. Nå er klipparkivet åpnet for skolene.

Elever og lærere kan nå boltre seg i mengder av arkivklipp som finnes på den åpne tjenesten Helt gratis!

Lyd- og bildearkivet er spesielt tilrettelagt for lærere og elever i grunn- og videregående skole, men kan brukes av alle som ønsker det.
NRK har laget et digitalt klipparkiv, full av lyd- og videoklipp fra NRKs rikholdige arkiv. Lærerne kan gjøre undervisningen mer underholdende med digitale innslag fra NRK skole, og elevene kan hente mye inspirasjon til oppgaver som skal løses.

"IKT satsingen binder opp skolenes driftsbudsjett"

Pålagt satsing på IKT binder opp driftsbudsjettene på mange skoler.

Dette skriver Per Moland, leder i Norsk Skolelederforbund i Bergen, i en kronikk i Bergens Tidende.


" Driftsbudsjettene blir også i stadig sterkere bundet av pålegg og føringer fra kommunen, slik som den massive IKT- satsingen. Enkelte skoler opplever at opp mot 70 prosent av driftsbudsjettet knyttes opp mot kommunale satsinger og faste utgifter", hevder Moland.

Moland skriver at mens Bergen ligger på bunn i bevilgninger til drift av skoler, så gir kommuner som Bykle alle elevene gratis PC.
" Flere penger knyttet til nye satsinger og føringer, løser ikke problemene med manglende driftsbudsjett. Dette reduserer kun skolens handlingsrom", skriver Morland.

Forskningskampanjen 2010: Skoleelever på meitemark-jakt

Forskningsrådet inviterer alle landets skoler til en real dugnad for å kartlegge hvilke arter av meitemark vi har i ulike deler av landet. Foreløpig har 20 klasser fra 11 skoler i Akershus meldt seg på.

Noen liker seg best i komposten, andre i skogsbunn. Lang meitemark, grå meitemark, rosa meitemark, kompostmeitemark… Hele 19 arter av meitemark er observert i Norge.

- Vi håper mange blir med! For å få fullstendige kart over utbredelse er vi avhengige av at skoler fra alle deler av landet blir med. Her kan én klasse fra eller til bety mye for sluttresultatet! sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. Forskningsrådet arrangerer kampanjen sammen med Nettverk for miljølære.

Til sammen har 216 klasser fra 107 skoler meldt seg på den nasjonale skolekampanjen. I Akershus er Asker, Bærum, Eidsvoll, Frogn, Rælingen, Ski, og Oppegård kommuner representert.

Likestillingsprisen 2010

Kunnskapsdepartementet deler ut likestillingsprisen som er på 2 millioner kroner. Prisen er et tilskudd til de ressursene institusjonene selv har satt av til likestillingsarbeid. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter inviteres til å sende inn søknad.

Likestillingsprisen 2010 skal gå til institusjoner eller forskningsinstitutter som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen. Det er Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komitéen) som lyser ut, vurderer og innstiller til likestillingsprisen.

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen på nett

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen har opprettet en nettside der det vil bli lagt ut relevant informasjon i tilknytning til lærerutdanningsreformen. Her vil det publiseres nyheter og aktuelle dokumenter.

Lenke til Følgegruppens nettsider

Nordens største nettskole runder 12500 studenter

NKI Nettstudier passerte i går 12.500 aktive studenter ved sin nettskole. Dette er det høyeste antallet noensinne for Nordens største nettskole.

- Det er tydelig at stadig flere ønsker fleksibilitet for å kombinere utdanning med jobb og andre forpliktelser, og da kan nettstudier være løsningen, sier rektor Stein Qvist Eriksen.

- Nettstudier seiler opp som et fullgodt alternativ for alle som ønsker utdanning, uansett bakgrunn og ambisjoner. Det unike med nettstudier er at du kan studere når og hvor som helst, enten det er i sofakroken etter at ungene har lagt seg, på hytta i helgene, på toget til og fra jobb eller på reise i utlandet.

Nye Hokksund ungdomsskole best i klassen

Nye Hokksund ungdomsskole  blir det mest energieffektive bygg i øvre Eiker. Med 2.4 millioner kroner i støtte fra Enova blir skolen bygd etter såkalt passivhusstandard. øvre Eiker Kommune er den ambisiøse byggherren som med tydelige energimål er en pådriver for energi- og miljøriktig bygging i kommunen.

Passivhus, eller passivbygg er bygg som oppføres med betydelig lavere energibruk enn det som har vært vanlig. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. øvre Eiker kommune vedtok sin Energi- og klimaplan i juni 2009 og allerede 15. august i år startet byggingen av Nye Hokksund passivhus ungdomsskole. Nå vil de bruke den nye skolen som et ”fyrtårnprosjekt” som flere kan se på som et forbilde. Enova ser det som svært gledelig at øvre Eiker har satt i gang prosjektet som passivhus og støtter prosjektet med 2,4 millioner kroner.