årets julegave!

Rådgiver i Medietilsynet Rita A. Brudalen-AdriansenFra: Medietilsynet og Spillforeningen
Til: Alle lærere i grunnskolen

 

Tirsdag 7. desember lanserer Medietilsynet og Spillforeningen den norske siden www.dataspilliskolen.no – en pedagogisk vei inn i underholdningens verden.

Med Kunnskapsløftet ble det fastsatt fem grunnleggende ferdigheter, at elevene skal kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy, i alle fag og på alle 13 klassetrinn. Dataspillets rolle har for mange lærere vært et vanskelig medie å nyttiggjøre seg i undervisningen. Dataspill i skolen kan hjelpe til med dette.

Internett kan vekke skoletrøtte i Oppland

I Oppland vil hver fjerde elev i videregående skole avbryte skolegangen.
åsa Sundelin som er ekspert på skolefrafall tror at løsningen ligger i å gjøre skolen mer relevant for de unge.
- Frafall i videregående utdanning er et stort problem i alle de nordiske landene. Bedre bruk av sosiale medier og digitale verktøy kan gjøre skolen mer relevant for de unge og øke motivasjonen til å fortsette utdanningen, mener åsa Sundelin ved det svenske utdanningsforetaket OneEighty.
Sundelin legger frem sine synspunkter på konferansen Kaleido2010 i Tromsø. Konferansen er arrangert av Senter for IKT i utdanningen og varer over to dager med bidrag fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen og tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes.
- Min erfaring er at ungdom elsker å lære. Men vi trenger en videre forståelse av hva kompetanse er, og hvordan de unges digitale kompetanse kan være noe verdifullt som kan stimuleres og videreutvikles, mener Sundelin.

 

Fremtidens klasserom

Bort med kateter og pulter. Inn med teknologi og individuelle løsninger.

Landets første «Rom for læring» er satt opp på Tromstun skole i Tromsø. I dag skal skolefolk fra hele landet få se hvordan læring på alle plan kan tilrettelegges.
- Dette er bare en begynnelse. Vi vil høste erfaring, og trenger innspill, ikke minst fra elevene, sier direktør Sylvi Barman-Jenssen ved Senter for IKT i utdanningen. Hun understreker at det nye klasserommet ikke er noe hokus-pokus.
- Vi har fjernet veggene, installert tekniske løsninger og store skjermer, lar elevene få hver sin PC og har visualisert en del undervisning, sier hun.
Dagens elever er høyforbrukere av teknologi, og er motivert til å bruke ny teknikk for å lære mer. I «Rom for læring» får elevene selv finne ut hvilken måte de best kan lære mer. Her kan skolene «shoppe» de løsningene som passer dem best.

Ministre satser på yrkesutdanninger og praksisplasser for å redusere ledigheten blant ungdom

De nordiske arbeidsministrene møttes den 25. november i Danmark for å diskutere den høye ledigheten blant ungdom.  Ministrene vil styrke den tverrfaglige innsatsen for å bekjempe ungdomsarbeidsledigheten. Det fokuseres spesielt på utdanning, praksisordninger og større involvering av partene i arbeidslivet.

De nordiske arbeidsministrene møttes 25. november med partene i arbeidslivet og Ungdommens nordiske råd for å diskutere hva som skal til for å bekjempe den store ungdomsarbeidsledigheten, som er et problem i alle de nordiske landene.

Vil stanse frafall i videregående

Regjeringen innfører nye tiltak for å stanse frafallet i den videregående skolen.

Nye varslingsordninger og tettere oppfølging har som mål at tre av fire elever skal fullføre.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier at kampen for økt gjennomføring har topp prioritet og at departement og fylkeskommuner nå står sammen om konkrete mål.
– Vi trenger mål som er ambisiøse, men realistiske, både for landet som helhet og i fylkeskommunene. Dersom vi oppnår målene om 75 prosents gjennomføring for dagens elever i første videregående, betyr det at over 3.000 flere elever vil fullføre årlig. Det er et betydelig antall, sier Halvorsen.
Hun opplyser at det for første gang settes måltall for overgangene mellom hvert skoletrinn i videregående. Disse kan variere fra fylke til fylke, alt etter den lokale situasjonen. Målene skal være klare våren 2011.

 

Bongo kåret til beste nettlœrer i Norge

Mathis Persen Bongo er blitt kåret til årets nettlærer i Norge av «Norges forbund for fjernundervisning»

Utstyrt med mobiltelefoner og datamaskiner har høgskolelektor Persen Bongo ved Samisk høgskole gitt reindriftsutøvere en mulighet til å ta høyere utdanning mens de gjeter reinflokken på vidda.
Det er «Norges forbund for fjernundervisning» som har pekt Bongo ut som årets nettlærer.
– Det var overraskende, jeg ble glad siden jeg vet at det fins mange nettlærere å velge mellom, forteller han til Altaposten.
Men hans prosjekt, som har utviklet en ny type læringsform, er unikt og skiller seg ut.

– Eksamen ble gjennomført i juli, for da er reinflokken framme på sommerbeite. Noen tok eksamen på fjellet, og noen satt i hytta på kysten og noen var her i Kautokeino, beskriver Bongo.

Barns digitale hverdag er voksenfri

Omtrent alle foreldre mener det er viktig å følge med på hvordan barna bruker Internett og mobil. – Barn sier selv dette er voksenfrie soner. Uten et godt verktøy vil det være nesten umulig å ha kontroll, mener trebarnsmamma og gründer bak trygghetsløsning.

- Barn må ha sine hemmelige områder hvor de kan utforske og prøve seg frem. Men det er viktig at dette er en frihet med klart definerte rammer, mener mobilgründer og trebarnsmor, Silje Vallestad. Hun fikk ideen til trygghetsløsningen Bipper da hennes egen datter begynte på skolen, og hun oppdaget at andre seksåringer allerede hadde fått egen mobil.

En fersk undersøkelse Respons Analyse har gjennomført i samarbeid med Bipper viser at nær samtlige foreldre med barn i barneskolen mener det er viktig å følge med på hvordan barn bruker Internett og mobil. 83 prosent mener dette er svært viktig, mens 15 prosent sier de synes det er ganske viktig. Kun tre prosent mener det er mindre viktig eller ikke viktig.

Kvinner flinkest

- Det er særlig kvinner som er opptatt av dette. Nesten ni av ti kvinner sier dette er svært viktig, mens under åtte av ti menn sier det samme, forteller Vallestad.

Samtidig forteller tre av ti barn i en rapport om barn og digitale medier som Medietilsynet gjennomførte tidligere i år, at de ikke har fått informasjon om trygg bruk av mobiltelefon. Det er som regel mor eller venner barn snakker med om de opplever noe fælt eller ekkelt på mobil eller Internett, men ett av ti barn velger ikke å snakke med noen i det hele tatt.

Bipper er en tjeneste som er ment for foreldre med barn i barneskolen, og lar foreldre selv definere barnas grenser på mobil. Via en nettside kan foreldre bestemme når og hvem barna kan ringe, og hvor mye de kan ringe for. Tjenesten har også en trygghetsalarm og begrenset lokaliseringsfunksjon.

Anbefales av Barnevakten

Bipper er anbefalt av Barnevakten, og lanseres i disse dager i butikkene. Daglig leder øystein Samnøen mener at Bipper gir foreldre et verktøy som gjør det mye lettere å sette rammer rundt barns mobilbruk, noe Barnevakten lenge har etterlyst.

- Det viktigste for foreldre er å snakke med barna om trygg og bevisst mobilbruk, men foreldreverktøyet Bipper kan være et nyttig supplement, mener han.

Han legger til at Bipper er en verdensnyhet og at dets norske opphav kan skyldes at Norge var veldig tidlig ute med utbredt bruk av mobil blant barn.

– Spørsmålet om barn og mobil er i dag relevant allerede fra første klasse, sier Samnøen.
 

Ny nettside om mobiltelefoner og etikk

Den nye nettsiden www.el-etikk.no bidrar til mer kunnskap om etiske forhold når forbrukerne skal kjøpe mobiltelefon.
?Forbrukerombudet mener den nye nettsiden vil være til stor nytte for forbrukere som ønsker å gjøre etiske valg i mobilbutikken.??- Forbrukerombudet er opptatt av at gode opplysninger om etiske forhold er tilgjengelig for forbrukere som skal kjøpe mobiltelefon. Nettsiden www.el-etikk.no er et skritt på veien mot mer kunnskap om disse viktige spørsmålene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Statsråd Audun Lysbakken nedsatte høsten 2009 en arbeidsgruppe med det mandat å gi norske forbrukere innsyn i hva mobiltelefonen inneholder, under hvilke forhold den er laget og hvordan den kan gjenvinnes. Arbeidsgruppen lanserer nå nettsiden www.el-etikk.no.

Norge på topp i Europa på bruk av PC

Bare Nederland har flere hjemme-PC-er enn Norge.

Eurobarometer-studien viser at Norge ligger helt på topp i Europa når det gjelder PC-tetthet både hjemme og i skolen.

Hele 32 land deltar i denne studien.

Når det gjelder å ha datamaskin hjemme, ligger Nederland (96 prosent) og Norge (93 prosent) på topp, med andre nordiske land like bak. Finland ligger imidlertid med sine 77 prosent et godt stykke bak.

Også når det gjelder tilgang til internett hjemme er det Nederland (93 prosent) og Norge (92 prosent) som ligger på topp.

De store PISA-studiene viser at Norge er nesten på topp i bruk av IKT, både på skolen og i hjemmet. Selv om PISA-studiene viser at det ikke synes å vœre noen direkte sammenheng mellom bruk av IKT og elevens faglige resultater. ”PISA-vinneren” Finland bruken for eksemple i mindre grad enn Norge data i undervisningen.

Bærekraft er noe en kan lære

Utdanning for bærekraftig utvikling – det høres temmelig tørt ut. En dag i selskap med nordiske undervisere og ildsjeler viste imidlertid at det langt fra er tilfellet.

Bærekraft i utdanningen handler ikke om gjenbruk av klassesett og kopimateriale. Det handler om å inspirere barn og ungdom til å ta vare på verden. Det var i korte trekk konklusjonen på et arrangement 11. november i regi av det danske undervisningsministeriet og Nordisk ministerråd (NMR) i samarbeid med UNESCO.

Anledningen var Nordisk klimadag og det faktum at vi nå er halvveis i det FN har utropt til tiåret for utdanning i bærekraftig utvikling. Samtidig har de nordiske undervisningsministrene nettopp vedtatt en ny strategi for samarbeid om utdanning og forskning under overskriften ”Utdanning for grønn vekst”. Nylig har Ministerrådet også lansert en Nordisk strategi for bærekraftig utvikling.

Elever fikk en dag med animasjonsfilm

Guttene i Kjørbekkhøgda skole i Skien lagde animasjonsfilmen «Militærskolen».

Guttene på 7. trinn på Kjørbekkhøgda skole går i en av fire klasser som får være med på animasjonsopplegget.

– Målet er at dette blir et fast opplegg for ett trinn, 6. eller 7., hvert år, sier Yngvar Næss Høie. Han er pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter ved skolekontoret i Skien.

Sammen med kulturavdelingen i kommunen, kulturskolen og Den kulturelle skolesekken prøver de seg på et opplegg de håper skal bli fast.
– Vi har kjøpt inn utstyr som skolene kan få låne, og vi har hatt to kurs for lærere allerede. Dermed kan de selv gi tilbud til flere elever per år, sier Næss Høie.

Energinettverket 2011-2013

Prosjektet Energinettverket er en samling lokale nettverk som består av en videregående skole og et antall ungdomsskoler i nærmiljøet. Ideen er å skape entusiasme for naturfagene gjennom at elevene fra den videregående skolen bidrar i naturfagundervisningen på ungdomsskolene f.eks. med å lage en energidag eller småspennende energidemonstrasjoner som fenger ungdomsskole-elevene. De lokale nettverkene bestemmer selv hvilke typer aktiviteter de ønsker å sette igang.

Bak prosjektet står Naturfagsenteret, Utdaningsdirektoratet, Universitetet for miljø og biovitenskap på ås, Statens strålevern og Statkraft. Prosjektets første periode gikk fra høsten 2005 til våren 2010. En ny prosjektperiode som går fra i høst fram til ut skoleåret 2012/13 er på trappene.

Naturfagsenteret har gått ut med en invitasjon og søker etter flere prosjektdeltakere. Søknadsfristen er 10. desember. Mer informasjon finnes på www.naturfagsenteret.no/energinettverket.
 

Stadig flere jenter studerer IKT

En del datafag fanges ikke opp av nasjonale statistikker.

Dette hevder Hilde G. Corneliussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på jenters valg av datafag.

- Vi får inntrykk av at lite har skjedd i forhold til kjønn og IKT, men det er feil, mener Corneliussen,
Forskeren ved UiB mener flere jenter enn vi tror studerer ikt-relaterte fag. Problemet er at de nye fagene ikke fanges opp av offisiell statistikk.

Hun har i flere år forsket på kjønn, teknologi og ikt-utdanning. Nylig presenterte hun sitt forskningsarbeid på konferansen Meta-analysis of gender and science research i Brussel.
I følge Forskningsrådets nettsted Kilden påpeker hun for det første at IKT-utdanningen har utviklet seg til å omfatte en mengde forskjellige studier, også mange innenfor samfunnsfag og humaniora. Mange jenter studerer i dag IKT-relaterte fag som sorterer under samfunnsfag og humaniora, men de regnes ikke med som datafag i nasjonale statistikker.

 

Nyutdannede lærere trives i skolen

- Nyutdannede lærere trives i skolen og har lyst til å bli i yrket. Det er et viktig funn for framtida til norsk skole. Gode og dedikerte lærere er den viktigste faktoren for elevenes læring, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Dette er ett av funnene som kommer fram i en ny rapport fra NIFU Step, ”Fra lærerutdanning til skole”.

Andre hovedpunkter er:

  • Nyutdannede lærere trives godt og syns de blir tatt godt i mot skolen. Det klare flertallet har ikke opplevd noe ”praksissjokk” i starten av yrkeslivet som lærer.
  • De er engasjert i yrket sitt, og har lyst til å bli i skolen. åtte av ti mener det er sannsynlig at de vil jobbe i skolen om tre år.
  • Lite frafall fra lærerutdanningen til læreryrket: Kun 3-5 prosent av lærerkandidatene har aktivt valgt seg vekk fra læreryrket et halvt år etter avsluttet utdanning.
  • Om lag 3 av 4 arbeider som grunnskolelærer eller i andre pedagogiske yrker et halvt år etter uteksamineringen. Flertallet av de kandidatene som ikke er i relevant jobb har gått videre med studier, og flertallet av disse igjen med studier som er relevante for læreryrket.
  • Arbeidsledigheten for de nyutdannede lærerne er omtrent ikke-eksisterende, på 0,2 prosent (mot 6,1 prosent for kandidater med høyere grad/master i samme studie).
     

40 millioner til kulturskoler og kulturtiltak

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldt er pådrivere for at flere skal få et tilbud om kulturskole og at kvaliteten i kulturskolen skal videreutvikles. Kulturskoler, kommuner og kulturaktører har søkt om penger til lokale prosjekter og fått tilslag på til sammen 40 millioner kroner.

– Over 400 søknader fra hele landet tyder på stor interesse for lokalt forankret kultur, for og med barn og unge, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen

– Den store interessen er gledelig. Fordelingen av midler er bredt anlagt og kommuner fra alle landets fylker er representert, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Midlene skal benyttes til modellforsøk der kommuner, organisasjoner og institusjoner går sammen for å legge til rette for et mangfoldig kulturskoletilbud og til utvikling av ulike prosjekter.

Bytter ut kakelotteri med Facebook

Foto: Guri Bugge / yaymicro.comKlasse 10 B på Bergmo Ungdomsskole går nye veier for å skaffe penger til klassekassen og skoletur. De tar i bruk sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger for å tjene penger ved hjelp av verveprogrammet til bildebyrået YAY Micro.

I 2011 skal klassen på skoletur til Innerdalen, men klassekassen var helt tom. Så hvordan skaffe penger til skoleturen?

Det var en av kontaktlærerne til klassen, Guri Bugge, som kom til å tenke på verveprogram som en ny måte for klassen å samle inn penger til skoleturen sin på. Som hobbyfotograf kjente hun til bildebyrået YAY og deres verveprogram, og mente det kunne være en mer spennende måte for klassen å samle inn penger på enn de tradisjonelle måtene som kakelotteri.

Foreldre spionerer på barna på Facebook

Halvparten av foreldrene er på Facebook for å følge med på hva barna driver med.

åtte av ti foreldre som er på Facebook, er venn med sine egne barn. Det viser en fersk unersøkelse.

Rundt to millioner personer som er bosatt i Norge, bruker det sosiale nettsamfunnet Facebook. Undersøkelsen som Norstat har gjennomført for Du bestemmer-prosjektet i regi av Datatilsynet, Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen, viser at tre av fire foreldre i Norge har egen Facebook-profil.

Av disse oppgir åtte av ti at de er venn med barna sine på Facebook. Halvparten av foreldrene sier at hovedmotivasjonen for å være venn med barnet sitt, er «å følge med på hva barnet driver med». Halvparten av foreldrene som ikke har barnet som venn på Facebook, oppgir barnets rett til privatliv som hovedgrunn.


– Det er barnet som må bestemme om de vil være venn med foreldrene sine, og ikke omvendt. Vennskap på nett skal være frivillig. Generelt mener jeg at hvis du er sjef, overordnet eller forelder, skal du trå litt varsomt. Det kan være vanskelig å si nei dersom man blir spurt om å være venn, og vennskapet vil i så fall kunne oppfattes som overvåking, sier prosjektets leder Kari Laumann.

 

1. premie til Trondheimsjenter i matpakkekonkurranse

Trondheimsjentene Nora, Runa og Maren og Rebecca stakk av med 1. plassen i matpakkekonkurransen som er arrangert i tilknytning til Smakens uke. - Konkurransen har vært et stort prosjekt som har engasjert mange dyktige ungdommer og uløst stor aktivitet, sier landbruks og matminister Lars Peder Brekk.

Brekk delte i dag ut premien på 20 000 kroner til to av vinnerne under sendingen God morgen Norge på TV2. 1. premie gikk til "Miljøvennlig matpakke - fylt baguette".

Små kommuner har flest hull i datasikkerheten

Små kommuner på Vestlandet er minst flink til å sikre personopplysininger.

En undersøkelse viser at norske kommuner har slappe holdninger til informasjonssikkerhet. Dette hevder Peggy Heie, som er seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssenter (NorSIS).

- Bare litt over halvparten har klare rutiner for å sikre følsom informasjon. Samtidig innrømmer hver femte kommune alvorlige brudd på sikkerheten, avslører Heie.

Undersøkelsen viser at det står dårligst til med informasjonssikkerheten på Vestlandet. I Nord-Norge avdekkes det også et svakt forhold til informasjonssikkerhet, noe Heie tror skyldes mange små kommuner.
 
 – Det er gjennomgående i undersøkelsen at små kommuner har dårligere rutiner for informasjonssikring enn de større kommunene, sier hun.
 
De som kommer best ut av undersøkelsen er kommuner og fylkeskommuner på østlandet, etterfulgt av Sørlandet.

Kristin setter ungdomsskolen under lupen

Statsråd Kristin Halvorsen vil ha lœrerne med på en debatt om hvordan Ungdomskolen kan gjøres bedre.
Lærerne inviteres nå til å komme med sine meninger om hvordan ungdomsskolen kan gjøres bedre. Dette skjer blant annet gjennom nettstedet www.laererstemmer.no som Kristin Halvorsen akkurat har åpnet. Ministeren selv benyttet anledningen til en meningsutveksling med lærere på Bjørnholdt ungdomsskole i Oslo. 
Nettstedet er allerede besøkt av over to tusen personer og mange har skrevet inn sine meninger. Fra før av har elevene fremmet sine synspunkter gjennom Kristins time. Her har elever fra hele landet blitt invitert til samtaler på kunnskapsministerens kontor, en viktig del av forberedelsene til den varslede stortingsmeldingen om ungdomsskolen. Nettstedet www.laererstemmer.no blir lærernes kanal for å påvirke innholdet.

Ny GIV: KD inviterer til partnerskap for økt gjennomføring

Denne uka ble kommunene og fylkeskommunene invitert til tettere samarbeid for å få ned frafallet i videregående skole. Fylkeskommunene blir bedt om å etablere et samarbeid med store kommuner for å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene.

- Fullført vidaregåande opplæring er heilt avgjerande for at ungdom skal stå godt rusta i møtet med arbeidsliv og vidare utdanning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

100.000 kroner til vinner av Benjaminprisen 2010

Foreslå en kandidat som fortjener en honør for sitt arbeid mot rasime i skolen.

Benjamin Hermansen ble drept av rasister på Holmlia i Oslo, og gravlagt 6. februar 2001. For å styrke arbeidet mot rasisme i skolen, ble det opprettet et minnefond som deler ut en pris.

Prisen består av 100 000 kroner, et diplom og en byste, som er en miniatyr av minnesmerket over Benjamin Hermansen.?? Prisen deles ut på vinnerskolen 27. januar 2011. Dette er den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Fristen for å melde inn kandidater til Benjaminprisen 2010 er 10. desember.

I søknaden må du vise hvordan skolen har arbeidet med følgende områder:??• Forankring, Involvering og Synliggjøring av Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering. Hvordan alle skolens aktører er blitt involvert, også lokalmiljø. ?

 

Jenter gjør det litt bedre på skolen enn gutter

Jenter gjør det litt bedre enn gutter på det nasjonale prøvene. Utdanningsdirektoratet har gjennomført leseprøvene på 5., 8. og 9. trinn.

Det er små kjønnsforskjeller på prøveresultatene.Forskjellene er imidlertid mindre for høyt presterende elever, og kjønnsforskjellene på 8. trinn gjenspeiler de på 5. trinn.
Utdanningsdirektoratets har publisert resultatene både på kommunenivå og nasjonalt nivå.
Nytt i år er at 9. trinn gjennomførte samme prøve i lesing som elevene på 8. trinn. Sammenligning av resultatene kan dermed gi en indikasjon på utvikling av leseferdighet. Analysene viser at elevene på 9. trinn som ventet presterer bedre enn elevene på 8. trinn.


Analysene viser at det er små kjønnsforskjeller på prøveresultatene. Som tidligere undersøkelser har avslørt: Jenter gjør det litt bedre enn gutter. Forskjellene er imidlertid mindre for høyt presterende elever, og kjønnsforskjellene på 8. trinn gjenspeiler de på 5. trinn.

økt makt til unge

Regjeringen har i statsråd i dag oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede unges makt og deltakelse.

- Unge mennesker deltar mindre på de tradisjonelle politiske arenaene enn før. Jeg ønsker å finne ut om unge har reell mulighet til å få innflytelse og å påvirke det som skjer i samfunnet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Utvalget skal vurdere forslag og tiltak som kan bidra til å øke unges innflytelse. I tillegg til de tradisjonelle kanalene for makt og deltakelse, er unges makt over - og mulighet til å mestre sine egne liv - et viktig utgangspunkt for utredningen. Utvalget bør også ta for seg forhold knyttet til unges forbruker- og mediemakt som informasjon, kommunikasjon og deltakelse gjennom digitale medier.

7 av 10 elever får PC-plager

Oslo (NW): Lange skoledager foran PC-en gir røde øyne, svie, dobbeltsyn og svimmelhet, viser ny undersøkelse. De som bruker briller eller linser er mindre plaget.

Undersøkelsen er utført av avgangsstudenter ved Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, som en del av optikerstudentenes bachelorgrad.

– I likhet med resten av kroppens muskler, blir også musklene i øyet slitne etter lang og intens jobbing, sier optiker åsne Elvesæter, leder for studentprosjektet.

Første studie

Undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge og omfatter 80 elever i første klasse ved Kongsberg videregående skole.

Et stort flertall av elevene bruker PC opptil seks timer hver dag på skolen, i tillegg til flere timer på fritiden. På spørsmål om de kan bli slitne i øynene av å sitte lenge foran skjermen, svarer syv av ti elever bekreftende.

"Mobilt innhold skal vœre bestilt av brukerne"

Det skal inngåes en avtale om levering av innhold på elevers og lœrernes mobiler.

Samferdselsdepartementet foreslår endringer i ekomforskriften, som blant annet gjelder reglene for salg av ringetoner, spill og andre tjenester som betales med mobiltelefon.


– Det må stilles strengere krav til avtaleinngåelsen ved kjøp av mobile innholdstjenester, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Forbrukerombudet har foreslått en løsning der innholdsleverandøren etter bestilling må sende en informasjonsmelding til forbrukeren. Først når forbrukeren sender en SMS med bekreftelse til innholdsleverandøren om at han eller hun ønsker tjenesten, foreligger det en avtale.


– Det er helt uholdbart at innholdsleverandører og teleoperatører kan tjene hundretusenvis av kroner på å sende ut overtakserte meldinger folk aldri har bedt om, proklamerer Nergård.

 

Mot gir mindre mobbing på norske skoler

Unn Haugen Ilseng hevder det er mindre mobbing på 120 norske skoler som bruker MOTs program.

Unn Haugen Ilseng er regionsleder i MOT, og får bred spalteplass i Nordstrands Blad, som er lokalavis for Oslo sør.

Hun gir en positiv bekreftelse for de cirka 120 norske kommunene som bruker MOT i sine totalt 293 ungdomsskoler.

Holmlia skole og Kastellet skole er to av bare tre skoler i Oslo som bruker MOT. Nye tall viser at mobbinger er blitt halvert ved disse skolene.

– MOT jobber med langsiktige løsninger for ungdom. Dermed er det ekstra vanskelig å dokumentere effekten, og ekstra gledelig når rapporten er så tydelig, forklarer Ilseng.

Tallene viser at det er mulig å kjempe mot mobbing også ved å bygge gode holdninger og empati i ungdom, ikke bare ved å innføre sanksjoner og overvåkning. Det er jo mennesker med hoder og hjerter vi jobber med, og jeg synes det er viktig å ta dem på alvor. Effekten av MOT er dokumentert.

På skolene uten MOT oppgir 6 prosent at de blir mobbet mer enn en gang i uka. På MOT-skolene er tallet 3 prosent.

Vi er Europas bredbåndssinker

Norge er forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, hevder Per Morten Hoff i IKT Norge.

Norge henger etter i utvikling av bredbånd for morgendagens internett. Bredbåndskvaliteten utvikles med rasende fart i hele verden og for første gang oppnår enkelte land 100 prosent bredbåndsdekning.
Innen mobilt bredbånd blir Norge forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, viser Broadband Quality Study, utført av University of Oxford og Universidad de Oviedo på oppdrag for Cisco.

Totalt sett havner Norge på 11. plass blant de 72 landene som er med i undersøkelsen, blant annet bak våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Island.

Flere pedagoger i barnehagene

- For å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger. Vi har et regelverk som skal sikre dette. Nå presiserer vi hvordan reglene skal forstås og praktiseres, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagene er gitt med hjemmel i barnehageloven. Bestemmelsen har ligget fast siden 1954. - En betydelig del av barnehagesektoren ser ut til å praktisere normen for pedagogisk bemanning i barnehagene i strid med dette, sier Halvorsen.

I følge pedagognormen for barnehager skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. - Jeg ser alvorlig på at ikke alle barnehager følger regelverket om pedagogisk bemanning, sier Halvorsen. Mange barnehager legger til grunn en prosentvis pedagogressurs per barn, noe som ikke er i tråd med regelverket.

Bråstopp for dyslektikerhjelp

Oslo (NW): I sommer fjernet regjeringen støtten til pc for elever med dysleksi. Nå får elevene heller ikke nødvendige dataprogrammer.

– Mange elever med store lese- og skrivevansker står nå helt på bar bakke. De har verken pc eller spesialutviklede dataprogrammer som kan hjelpe dem i skolearbeidet, sier generalsekretær Marianne Grønner i Dysleksi Norge.

Regjeringen fjernet 1. juli tilskuddet til kjøp av pc for elever med dysleksi, men elevene har fortsatt rett til å få dataprogrammer som er spesielt utviklet for lese- og skrivesvake.

– Problemet er at mange skoler og PPT-kontorer ikke lenger søker om slike dataprogrammer på vegne av dyslektikerne. For elevene er dette en katastrofe. Programmer som hjelper dem med å få lest opp tekst og rette feil, er avgjørende for at elevene skal komme seg gjennom grunnskolen, sier Grønner.