Bråstopp for dyslektikerhjelp

Oslo (NW): I sommer fjernet regjeringen støtten til pc for elever med dysleksi. Nå får elevene heller ikke nødvendige dataprogrammer.

– Mange elever med store lese- og skrivevansker står nå helt på bar bakke. De har verken pc eller spesialutviklede dataprogrammer som kan hjelpe dem i skolearbeidet, sier generalsekretær Marianne Grønner i Dysleksi Norge.

Regjeringen fjernet 1. juli tilskuddet til kjøp av pc for elever med dysleksi, men elevene har fortsatt rett til å få dataprogrammer som er spesielt utviklet for lese- og skrivesvake.

– Problemet er at mange skoler og PPT-kontorer ikke lenger søker om slike dataprogrammer på vegne av dyslektikerne. For elevene er dette en katastrofe. Programmer som hjelper dem med å få lest opp tekst og rette feil, er avgjørende for at elevene skal komme seg gjennom grunnskolen, sier Grønner.

Hva gjør man når «Torbjørn» sprer bilde av bh-løs «Siri»?

«Torbjørn» har tatt et bilde av «Siri» når hun skifter bh og sender det videre til «Janne». Hva skal «Janne» gjøre? Blir hun med på mobbingen?

En engasjert gjeng med niendeklassinger ble utfordret av Trond Sæthren i Barnevakten:
– Lag dilemmaer fra den digitale virkeligheten!

I den digitale virkeligheten blir nemlig terskelen for å herse med andre fort lavere enn når du står ansikt til ansikt med et menneske. Dette er noe ungdommene Tønsbergs Blad møter er fullt klar over:?– Mobbing på nettet når mange flere, påpeker Donika Dreshaj fra Byskogen skole.?– Og bildene blir ikke borte, skyter Brage Bungum fra Sem skole inn.?– Mange blir mer rappkjefta på nett, sier Håkon Riksfjord fra Kongseik ungdomsskole.
Nå skal niendeklassinger i Tønsberg ut i barneskolene og lære yngre elever om digital mobbing. Det er en del av Tønsbergs kommunes bredt anlagte prosjekt «Sammen mot digital mobbing».
Da kan Jannes dilemma være et godt utgangspunkt for diskusjon.

307 skoler meldte seg på i trekningen av skolebesøk!

Rekordmange 307 skoler meldte seg på i trekningen av skolebesøk! Vil du og 6. klassen din sette ”Smak på timeplanen?”. 1.-5. november avvikles Smakens uke. I den forbindelse er undervisningsopplegget for 6. klasse nå ferdig oppdatert til bruk på både bokmål og nynorsk.

Undervisningsoppleggget kan lastes ned

En rekke skoler rundt i landet vil få besøk av et Smaksteam i uke 44. Smaksteamet har med en spennende Smakskoffert, full av utstyr til smaksforsøkene, samt noen overraskelser. De vil hjelpe deg med gjennomføringen av smaksforsøkene i en undervisningsøkt (3 skoletimer).

Foreslår skjerpede krav til lærernes fagkompetanse

Kunnskapsdepartementet sender nå på høring et forslag om  nye krav til lærernes kompetanse for å undervise i de enkelte fag. Med dette vil kompetansekravene ikke bare være knyttet til tilsettingen som i dag, men til de fagene lærerne faktisk skal undervise i.
- Skjerpede krav til lærernes kompetanse vil styrke elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevenes resultater, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

De konkrete kravene kommer i en egen forskrift som skal ut på egen høring. Samtidig varsles det allerede nå noe om innholdet i kravene. Fag som matematikk og norsk får et særlig fokus, men også øvrige fag – som for eksempel de praktiske-estetiske fagene – vil bli styrket:

  • Videregående: Krav om 60 studiepoeng for å undervise i de enkelte fag
  • Ungdomstrinnet: Krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, 30 studiepoeng for andre fag. 
  • Barnetrinnet: Krav om 30 studiepoeng for å undervise i norsk/samisk og matematikk. 

Forbrukere mest fornøyd med vinmonopolet

Norske forbrukere har talt: vinmonopolet på topp, banktjenester på bunn. Dette avslører en omfattende forbrukerundersøkelse i EU.


Undersøkelsen, som inngår i EUs Consumer Market Scoreboard, måler hvor godt markeder fungerer sett fra forbrukernes side med hensyn til oversiktlighet, tillitt, klagemuligheter og tilfredshet.
Undersøkelsen har blitt gjennomført i 27 EU-land, samt Norge. 50 ulike bransjer innen kategoriene forbruksvarer, enkelttjenester og abonnementstjenester har blitt vurdert av 500 kunder i hvert enkelt marked i hvert land.

- Resultatene fra undersøkelsen viser at forbrukerne setter størst pris på markeder som er oversiktlige der det er enkelt å vurdere kvalitet og pris. Undersøkelsen gir et godt bilde av hva forbrukerne opplever når de handler en vare eller tjeneste i bestemte markeder, sier forbrukerminister Audun Lysbakken.
Dårligst ut kommer alle typer finansielle tjenester, eiendomsmegling og teletjenester. Også i Europa scorer disse tjenestene dårligst.
- Funnene om bransjene som scorer lavt stemmer godt overens med det forbrukermyndighetene ser i sin klagestatistikk, påpeker Lysbakken.

Lag musikk om miljø for Kon-Tiki

Kon-Tiki museet i Oslo inviterer alle elever i grunn og videregående skole til å lage musikkvideo om miljø.

Kon-Tiki-Museet inneholder original fartøyer og gjenstander fra Heyerdahls verdenskjente ekspedisjoner. Museet åpnet første gang for 60 år siden og i løpet av høstferien vil museet motta gjest nr 16 000 000.

Nå ønsker museet bidrag fra norske skoleelever. Dersom du sender inn en musikkvideo innen første mai 2001, blir du med i trekningen av flotte premier. Videoen skal vœre kortere en to minutter, og tema må vœre knyttet til miljø.
- Rett gjerne et kritisk blikk på myndighetenes miljøinnsats, forklarer informasjonssjef Halfdan Tangen Jr.

Konkurransen er et samarbeid mellom TV2 Skole, Kon-Tiki Museet og Qvisten Animasjon.

 

2010- Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon

EU har utpekt 2010 til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Stortinget ga 18. juni 2009 sitt samtykke til at Norge deltar i Det europeiske året 2010.

17. oktober er FNs internasjonale dag for avskaffelse av fattigdom og uka før, i perioden 11.-17. oktober, arrangeres en nasjonal fokusuke for å skape oppmerksomhet om det europeiske året. Kunnskapsdepartementet har valgt å fokusere på tiltak for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon på områdene som departementet har ansvar for.
De overordnede målene med det europeiske året 2010 er å øke samfunnets bevissthet og fornye den politiske forpliktelsen til EU og deltakerlandene.

Norge skal ha strengere forbrukerlover enn Europa

Norge skal fortsatt ha regler som gir bedre forbrukerbeskyttelse enn i direktivforslaget i EU.

Dette sier statsråd Audun Lysbakken. Denne uken har Norge og EFTA-landene gitt en felles uttalelse for å påvirke behandlingen av forbrukerdirektivet i Europaparlamentet.

Lysbakken lover at norske forbrukerrettigheter ikke skal svekkes samlet sett.
En felles uttalelse fra EFTA-landene blir lagt merke til i EU og er derfor viktig for å endre forslaget som nå ligger på bordet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han er også er forbrukerminister. ?EFTA-landene mener at det er klare rom for forbedringer i forslaget:

- Flere forbrukerrettigheter bør inn i direktivet. Dette gjelder ikke minst det norske kravet om skriftlig bekreftelse for at avtaler inngått ved telefonsalg skal anses gyldige. Det samme gjelder rett til erstatningsgjenstand mens en mangelfull vare blir reparert, proklamerer Lysbakken.

 

ønsker manifest mot mobbing i alle kommuner

Mobbing må bekjempes systematisk på hver eneste skole og i hver enkelt kommune.

Dette sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen
- Innsats mot mobbing nytter der hvor det blir arbeidet systematisk. Derfor ønsker vi at alle landets ordførere skal forplikte seg til å delta i arbeidet ved å skrive under på et lokalt manifest, proklamerer Halvorsen.
Kunnskapsministeren foreslår nå et nytt manifest som skal gå over fire år for å gi rom for mer langsiktige tiltak. I tillegg foreslås det en sterkere lokal forankring:
- Arbeidet mot mobbing står høyt på den nasjonale politiske dagsorden, og vi vil også forsterke innsatsen nasjonalt. Men for å lykkes trenger vi sterkere lokale forpliktelser og engasjement. Mobbing må bekjempes systematisk på hver eneste skole og i hver enkelt kommune, er visjonen til Kunnskapsministeren.

 

Synlige og sosiale nettstudenter hos NKI Nettstudier

Nettstudier er en meget fleksibel måte å studere på. På den annen side kan nettstudier være en ensom studietilværelse. Ved hjelp av studentprofiler på nett har NKI Nettstudier gjort noe med dette, og samtidig skapt et bedre læringsmiljø.

Alle de 12600 aktive studentene på NKI Nettstudier har i dag en egen profil på nettet. De som ønsker det, kan velge å tilføre denne profilen alt de ønsker av personlig informasjon og å dele den med administrasjonen hos NKI Nettstudier, medstudenter på nettskolen, eller å gjøre den offentlig for alle med nettilgang. Muligheten blir benyttet av mange og gjør det langt enklere å bli kjent med andre nettstudenter, finne samarbeidspartnere og være sosial gjennom studietiden.
1600 elever med personlig presentasjon

50.000 kroner til forfattarar av ny ordbok

Lars Anders Kulbrandstad, Bjarne øygarden og Olav Veka er tildelt ordbokprisen 2010.

Sidemålsordlista tar konsekvensen av vanskane som bokmålsfolket støter på når dei må – eller ynskjer å – formulere seg på nynorsk.

-Vi har alle lang erfaring frå skulekvardagen og har dermed eit breitt pedagogisk grunnlag for utvala våre av ord, seier Kulbrandstad. Vi kjenner elevorda og veit kor dei bommar. Dermed kan vi også leggje opp ordlista på ein pedagogisk fornuftig måte.
Eit eksempel på dette er måten Sidemålsordlista integrerer ord på bokmål som ikkje blir brukt på nynorsk. Under bokstaven b. står for eksempel ordet beskrivelse i raud skrift. Det viser at ordet ikkje blir brukt på nynorsk, men det er lista gode forslag til nynorske synonym som eleven heller kan bruke.
-Vi er også årvakne for nyorda i norsk, som for eksempel ”buldring” - å klatre på steinar utan sikring - og har samtidig med ord som ikkje alle unge nødvendigvis har eit forhold til lenger så som ”lusekofte”.

Det er Norsk faglitterær forfattar- og oversetterforening som delte ut ordbokprisen for 2010.

Halve skolen varmes fra jorden

Når elever og lærere ved Midtbygda skole i Røyken kommune i Buskerud entrer klasserommene fra neste høst, vil varme fra berggrunnen sørge for halvparten av oppvarmingen.  For å varme opp skolebygningene og skolens idrettshall trengs det å tilføres nesten 1 GWh energi i året, (1 gigawattime = 1 million kilowattimer).

Ved å bygge en varmepumpebasert varmesentral med tilhørende nærvarmenett, vil litt over 0,5 GWh, altså halvparten av energibehovet til oppvarming, dekkes fra varme i grunnen. - Disse 0,5 gigawattimene er den fornybare energien, som man ellers hadde måttet ta enten fra strømnettet, eller ved f.eks. oljefyring, sier Trond Bratsberg hos Enova. Enova har gitt støttetilsagn på 418.200 kroner til prosjektet som er en del av rehabiliteringen av Midtbygda skole.

Aktiv bruk av miljøarbeidere gir god skole i Horten

En god skole må vœre bygd på likeverd og inkludering for alle, sier rektor Terje Svanevik.

Nordskogen skole i Horten ble av Fylkesmannen i Vestfold nominert som kandidat til Dronning Sonjas skolepris i 2010.

- Vi har en visjon om å være en god skole for alle. Skolen utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering, sier rektor Terje Svanevik.

Hva er det som gjør at denne skolen lykkes?

- Gode holdninger: holdninger gjennomsyrer hele personalet. Elevene ved Nordskogen skole har mange ulike aktiviteter de kan holde på med i friminuttene. Miljøarbeidere, eller assistenter er tilstede under aktiviteter som for eksempel dans, ballspill, lekser og data. Skolen har egne aktivitetsgrupper for de to eldste klassetrinnene, beretter Svanevik.

Elevene mister tilbud i videregående opplæring!

Fylker i Norge fjerner elevenes tilbud om visuelle kunstfag i den videregående opplæringen. I Hedmark fylke står elevene nå i fare for å miste tilbud om programområdet Formgivingsfag mellom Elverum og Trondheim. 5. oktober vil Fylkestinget avgjøre fremtiden for fagområdet ved den nye videregående skolen som skal bygges i Nord-østerdal.

Situasjonen for Studiespesialiserende utdanningsprogram (SSP) med Formgivingsfag er kommet inn i en ond sirkel. Før Kunnskapsløftet hadde skolene overfylte klasser på det populære utdanningstilbudet Tegning, Form, Farge. Nå legger skolene ned tilbudene. Færre elever søker programområdet fordi det presenteres utydelig på elevenes søkested, vilbli.no.

 

Dyslektiker fikk 6 på eksamen i norsk muntlig

Nå skal flere skoler lære hvordan elever med skrivevansker kan få toppkarakterer i norsk.
I fjor skapte Bindalseidet friskole på Sør-Helgeland sensasjon da en ungdomsskoleelev med dysleksi fikk 6 til eksamen i norsk muntlig. Nå holder skolen kurs for lærere og fagmiljøer.
– Mange elever med lese- og skrivevansker kan oppnå gode skoleresultater dersom de får skikkelig opplæring i bruk av pc og datatekniske hjelpemidler, rektor Olaug Mikalsen ved Bindalseidet friskole.
Hun synes det er trist at skoleledere og lærere oppfatter det som en sensasjon at elever med lese- og skrivevansker gjør det godt på skolen, sier Mikalsen.

Kaupanger skole fikk Dronning Sonjas skolepris

Kaupanger skole i Sogndal kommune har utviklet en skolekultur som ivaretar den enkelte elev. Skolen vinner Dronning Sonjas skolepris for 2010.

Prisen går hvert år til en skole som utmerker seg ved å ivareta likeverd og inkludering på en god måte. Kaupanger skole har ifølge juryen utviklet gode og allsidige opplæringsopplegg for en mangfoldig elevgruppe. Dette arbeidet har vist gode resultater i trivselsundersøkelser og på eksamen og nasjonale prøver.
Skolen har tatt imot elever fra asylmottaket i Sogndal og brukt deres erfaringer som en viktig ressurs i opplæringen.
Elevene ved Kaupanger får omfattende opplæring i demokratiske prosesser og deltar aktivt i klasseråd og elevråd. De har fått gjennomslag for flere forbedringstiltak som utforming av klasserom, læremidler og metoder.

 

Mobilt bredbånd må bli borgerrett


Halve verdens befolkning må få tilgang innen 2015, krever FNs mektige bredbåndskommisjon.

Helse og utdanning har tidligere blitt betraktet som det absolutt grunnleggende. Nå heter det at bredbånd, først og fremst mobilt bredbånd, er en forutsetning for avgjørende framgang innen helse og utdanning og andre nøkkelsektorer for menneskelig og økonomisk utvikling.


I våres gikk to FN-organisasjoner, Unesco og den internasjonale teleunionen ITU, sammen om å etablere en Bredbåndskommisjon for digital utvikling. Kommisjonen la i forrige uke fram sine to første rapporter, som ble overrakt FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Rapportene ber regjeringer, internasjonale organisasjoner og globale IKT-selskaper samarbeide for å sikre at minst halve verdens befolkning får tilgang til bredbånd innen 2015.

Feirer Verdens skolemelkdag for 11. gang

Siste onsdag i september feires skolemelken over hele kloden med Verdens skolemelkdag. I Norge markeres dagen med å kåre vinnerne av den nasjonale SkoleMelkPrisen.

- Gjennom skolemelkordningen får millioner av skolebarn verden over tilført ikke mindre enn 6 mineraler og næringsstoffer fra en skolemelkkartong. Det er et viktig bidrag, ikke bare til sunt kosthold, men også til læring, forteller Kjersti Selseth, skolefaglig konsulent i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

- Vi trengte å bli røsket litt i

Om noen skulle være i tvil: Digital mobbing er både ekstremt feigt og absolutt forbudt. Heldigvis tar politi og påtalemyndigheter slike saker mer og mer på alvor. Noe elevene på Gimle skole i Bergen ble minnet om gjennom foredrag og tre sterke videosnutter.

 

- Dette var helt på sin plass. Vi trengte virkelig å bli røsket litt i, mente flere av skoleelevene da ”Bruk Hue”-kampanjen ble relansert med brask og bram, fredag. På plass sammen med nærmere 500 ungdomsskoleelever, var også statsråd Audun Lysbakken. Han var selvsagt ikke spesielt glad for å høre om all den digitale mobbingen som skjer, men både håpte og trodde at opplegget som ble presentert var rett medisin.

- Sterkt og direkte. Jeg tror det er dette som må til for å få både ungdom og foreldre til å skjønne hvor store problemene er på dette området. Visst var det mobbing også når jeg gikk på skolen, men ikke noe er feigere og mer utspekulert enn å bruke mobil og internett til å plage andre, mente Lysbakken. 

Store skoler lite lœring gir barn mer trøbbel

Storskolens talsmenn ønsker selvsagt ikke opplysning og debatt om sakens kjerne: Store skoler og lite læring.

Dette skriver Bjørn A. Jessen i en kronikk i østlandsposten i Larvik.

Jensen ønsker seg større satsing på IKT i skolen.

"Forskning avdekker at økt ansvar for egen læring, sterk satsing på IKT, avvikling av klassen som faglig og sosial enhet og forandring av lærerrollen fra kunnskapsautoritet til veileder reduserer elevenes muligheter for læring".

Jensen viser til en kronikk i Aftenposten, 9.desember 2004, skrevet av dr.polit. Kaare Skagen.
"Prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning, blanding av årsklasser, store undervisningsrom, store klasser, mye snakk og uro og lek utendørs er morsomt, men fører til stadig minkende fagkunnskaper".

 

Alvorlige mobbesaker skal følges opp

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler nye tiltak mot mobbing etter å ha mottatt fylkesmennenes gjennomgang av saker som berører læringsmiljøet. - Det ligger mange triste skjebner bak tallene i rapporten, sier hun.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har fylkesmennene gått gjennom saker som berører læringsmiljøet generelt og mobbing spesielt. Målsettingen har vært å identifisere noen felles kjennetegn ved enkeltsakene knyttet til skolens psykososiale miljø.

- Rapporten fra fylkesmennene avdekker at mobbesaker blir liggende altfor lenge før de blir gjort noe med. Det er i alles interesse at mobbesaker blir løst så tidlig som mulig på lavest mulig nivå, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

50.000 i bot for å sende spam til 100.000

100.000 e-postadresser fikk spam. Mediafy Magazines AS fikk bot fra Forbrukerombudet.

Mediafy Magazines AS må betale et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner for å ha sendt ut spam med reklame for nettstedet Bladkongen.

Det har Markedsrådet bestemt, et tribunal som tar stiling til anmeldelser fra Forbrukerombudet og statsborgere for brudd på Markedsføringsloven.

Markedsføringsloven forbyr utsendelse av markedsføring på e-post dersom mottakerne ikke har samtykket til å motta slike meldinger.

-Avgjørelsen viser at næringsdrivende som kjøper lister med e-postadresser har et selvstendig ansvar for å sjekke at personene som eier e-postadressene faktisk har gitt samtykke til å motta reklame, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Fjerner klasseskiller med penger til IKT-utdanning

alt– Vi har mye større klasseforskjeller i Norge enn mange tror.

Dette sier Utdannningsminister Kristian Halvorsen. Hun mener disse klassekillene kommer tydelig fram i utdanningssektoren. Halvorsen peker på at foreldrenes utdanning er viktig for hvordan barna lykkes på skolen.

Halvorsen trekker fram ordningen for basiskompetanse i arbeidslivet som en suksesshistorie.
– Det har vi lyktes godt med så langt, sier hun.
Ordningen innebærer opplæring i IKT, pluss lese- og skrivetrening på jobb.
– Her når vi grupper som ellers ikke ville ha søkt om slik kompetanseheving, sier ministeren.
I 2006 ble det brukt 24 millioner kroner på ordningen, mens det på årets statsbudsjett er satt av 80 millioner.

Populært med praktiske fag i ungdomsskolen

Ungdomskoleelever som har prøvd ut ordningen med å ta praktiske fag basert på yrkesfagene i videregående, er svært godt fornøyde og mener det nye arbeidslivsfaget gir økt trivsel på skolen.

I en ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet svarer nesten 70 prosent av elevene at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre.

- Undersøkelsen viser at vi kan gjøre mye for å motivere elever som synes ungdomstrinnet blir for teoretisk. Dette er et viktig tiltak som kan hindre frafall senere i utdanningsløpet, sier avdelingsdirektør Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet.

Leseglede på timeplanen

Fredag startet Leselystaksjonen 2010 og over to tusen skoler deltar. Kunnskapsdepartementet forsterker nå innsatsen for å bedre elevenes leseferdigheter i alle fag. - Flere elever må bli gode og glade lesere, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Aksjonens målsetting er å bidra til at flere får positiv leseopplevelse der elevenes mestring og forståelse av teksten er sentralt.

Siden den nasjonale strategien ”Gi rom for lesing!” ble lansert i 2003, har Kunnskapsdepartementet gjennomført en rekke tiltak for å bedre elevenes leseferdigheter.

Elever i Sandefjord hjelper pensjonister med data

altDataklubben har innledet samarbeid med elevene fra IKT linja ved skolen.

Sandefjord Blad bringer gode nyheter til alle IKT-fan i norske skoler.

Elever fra videregående skole i Sandefjord blir brukt til å veilede pensjonister på Bugårdsenteret i data. Elevene lærer service i praksis.

Hver fredag kommer mellom syv og åtte elever og gir personlig veiledning til pensjonister som møter med egen PC.  Dette er et populært tiltak og interessen er stor.

-Jeg har lært mye, sier Ingrid Sundbø.  Etter hvert skal jeg lære å skrive brev og sende e-post, da blir alt mye enklere. Etter hvert skal jeg trene meg på å gå inn på hjemmesider og hente ut nyttig informasjon. Ungdommene er så flinke til å lære bort, sier den fornøye pensjonisten og ser bort på veilederen sin.

Svein Kristian Nykaas smiler og kan fortelle at dette også er god trening for oss. – Når vi er ferdig på skolen skal vi ut i det virkelige liv som servicemedarbeidere. Her lærer å lytte og forstå den enkelte. 

Samtidig er et hyggelig avbrekk fra skolen og vi ser frem til disse fredagene her på Bugården, sier han

 

Her er kilden for denne artikkelen i Sandefjord Blad.


 

Greåker vgs mottok "Realfagpris 2009"

altEn skolen med visjon om glede i læring og fokus på samarbeid med lokalt næringsliv.

Norsk Industri har tildelt Greåker vgs realfagpris for 2009. Prisen ble delt ut under møte fylkestinget i østfold.

NHO østfold kom med en sjekk på 240.000 krioner til prisvinneren. - Gledelig og inspirerende, sier rektor Alf Andersen.

Skolens visjon om glede i læring og fokus på samarbeid med lokalt næringsliv har vært en viktig ingrediens i begrunnelsen.

Dette er noe av det Juryen oppgav som begrunnelse for å tildele Greåker videregående skole Realfagsprisen for 2009:
"Greåker videregående skole har jobbet systematisk med å skape motivasjon, kreativitet, samfunnsengasjement og helhetstenkning hos elevene".

 

Internett en viktig kilde til sosial støtte og helseinformasjon

Internett kan ha en rolle i å fremme ungdommers helse og velvære. Det viser ett nytt mastergrads arbeide vid NHV.
– Tiltak rettet mot utvikling av internet, som arena for helsefremmende arbeide med fokus på ungdommer bør fokusere på å øke tilgangen til sosial støtte og helseinformasjon av høy kvalitet, sier Hildur Gunnarsdóttir, Master of Public Health vid NHV.

Det er viktig at ungdommer vet hvilke kilder som er pålitelige og hvor de kan diskutere trygt og uten risk for krenkelser.

15-åringer hadde «dødd» uten Facebook

Jentene bruker hovedsakelig Internett til å gjøre lekser, henge på Facebook, og til å se på tv-serier.

Nordstrand Blad har besøkt Kastellet skole i Oslo. I artikkelen forteller elevene om hvordan de bruker Internett.

– Man hadde kanskje vært mer sosial hvis man ikke hadde hatt Internett, sier han.??15-åringen ble aktiv bruker av nettet for 4-5 år siden. Han synes det har utviklet seg veldig mye de siste årene. ??

– Det vi prøvde i dag var veldig gammeldags og tregt, ikke det jeg en vant til, sier han og sikter til den noe utdaterte datamaskinen anno 1995, med simulert Internett. ??– Jeg er veldig lite tålmodig på nett, og blir skikkelig sur på skole-pc’n, forteller Eirik, som foreetrekker sin kjappe Mac. ?


– Jeg tror jeg hadde dødd litt innvendig hvis internett hadde dratt 15 år tilbake i tid! mener i hvert fall Eirik Jørgensen.

Han er glad han er ung i 2010, og ikke for 15 år siden.

 

For mye TV og data-aktiviteter hjemme gav kortere skoleferie

"Det blir fort mye data-aktiviteter og tv-titting hjemme, mener rektor rektor Torje Munkeby i Levanger"

Fem dager skolefri med helg før og etter gir hele ni dagers ferie, og er ikke hva elever trenger i slutten av mørke oktober.
Det mener rektor Torje Munkeby og lærerkolleger ved åsen barne- og ungdomsskole i Levanger. I høst har skolen besluttet å korte høstferien til fem dager, fra onsdag 20. til søndag 24. oktober.

– Det blir fort mye data-aktiviteter og tv-titting hjemme, mener rektoren.


Ifølge utdanningsdirektør Petter Skarheim er åsen skole ikke den eneste som gjør dette.
– Vi har ikke noen systematisk oversikt, men vet at det foregår en god del steder, sier Skarheim til Vårt Land.