Et ekspertutvalg fikk i 2017 i oppgave av kunnskapsministeren å analysere uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og foreslå tiltak for å motvirke disse. Nylig overleverte Stoltenberg-utvalget sin innstilling til kunnskapsministeren (NOU 2019: 3). Det skulle de kanskje ikke ha gjort.
Hva er en gutt?
Det eneste sikre vi kan si om gutter, er at de er ulike. Til dels ekstremt ulike. Det vet en hver som er vokst opp med brødre i en søskenflokk, eller selv har gutter som barn. Mange gutter er nerdete. De finner nisjer og utvikler spesielle interesser som de dyrker også som menn. Den som så Nytt på Nytt nylig, fikk se tre eksemplar på dette. Skolen var ingen favoritt for verken John Carew, Magnus Carlsen eller Johan Golden. Men de fant sine nisjer i hhv. fotball, sjakk og humor. Gutter kan også være sosiale, hjelpsomme, vennlige, sterke og modige. Respekt, vennskap, tilhørighet, humor, lek og moro betyr mye for gutter.
Et kjennetegn på de fleste gutter er at de er reale. De er nysgjerrige, direkte og spør:
– Hvorfor skal vi lære dette her? Det angår ikke livet mitt. La oss få skolearbeidet unna, så vi kan gjøre det vi liker og interesserer oss for.
Det er slik selvstendig tenkning hos gutter skolen aldri har tålt. Nå har Stoltenberg-utvalget, så å si på oppdrag fra den sittende regjering, forsøkt å sette en endelig stopper for det. Guttene skal inn i folden. Skolens straffemetoder og sanksjoner har endret seg. Tidligere kunne umulige gutter bli irettesatt mens hele skolen så på, flyttet en klasse ned eller satt i skammekroken. Om ikke dette hjalp, “må legemlig refselse anvendes, dog på sådan måte at det ikke er skadelig for Barnets sundhet eller anstøtelig for sedeligheten.”Mest anbefalt var slag med bjørkeris eller kjepp, deretter “lusing”, ørefiker, lugging og slag med linjal eller pekestokk over armene.
Fysisk straff har omsider fadet ut og blitt forbudt, men lysten til å disiplinere og kontrollere guttene varer ved. Stoltenberg-utvalgets analyse og forslag til tiltak gir grell innsikt i det nye raffinerte ballegrepet om guttene.
Finnes en gjennomsnittlig gutt?
Oppdraget for Stoltenberg-utvalget er å bekrefte den politiske oppfatningen om at gutter gjennomsnittlig presterer dårligere på skolen enn jenter. Tro mot oppdraget er utredningen gjennomsyret av grafer og tabeller med gjennomsnitts-betraktninger som skal underbygge dette. Tanken bak er dårlig gjemt. Gutter skal bli som jenter.
Men kan gjennomsnittstenkning brukes om noe så komplisert og sammensatt som mennesker? Og om noe så mangefasettert som læring og utvikling? I boken Kunsten å tenke klart, konkluderer forfatteren med at når du hører ordet ”gjennomsnitt», bør du spisse ørene. Brukt på den måten Stoltenbergutvalget gjør, blir det meningsløst.
Det verste med utredningen er at den avslører forakt for gutter. Oppfatningen av den gjennomsnittlige gutt er unyansert, nådeløs og ydmykende. Han blir stemplet som sent moden, skoletaper, bråkete, utsatt for skolefrafall og kriminell, med dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og i familielivet, med økt risiko for trygd, sosialhjelp, kriminalitet, fengsel, selvmord og tidlig død.
Å uttale seg om gutter på denne måten er og blir meningsløst. Det er også respektløst og krenkende. Og vi må spørre: Hva gjør det med våre gutter å bli omtalt slik? Hvor vil oppdragsgiverne? Og vil vi, gutter, foreldre, besteforeldre og lærere bli med på dette?
Alternativene finnes
Det utvalget kunne og skulle ha gjort, var å ta på alvor guttenes sterke signaler, og forandre skolesystemet slik at guttene finner seg til rette, blir respektert, satt pris på og gis anledning til å vokse. Dette skjer verken ved endring av karakter-beregningene, test- og karakterbaserte prøver og opptaksprøver, samling av nye store datamengder, mer overvåking, mer skoleforberedende barnehage, mer kontroll og disiplinering. Det foreslås i fullt alvor karakterer til og med i livsmestring, folkehelse og demokrati. Men skal guttene finne seg i å bli kuet og knekket på denne måten? Er det virkelig skolens oppgave? Har ikke våre gutter og menn fortjent bedre?