Dag Hareide kom i september 2020 ut med boka Mennesket og teknomaktene. Der tar han til orde for at amatører, eller brukere som de ofte blir kalt, skal engasjere seg sterkere i debatten om utvikling av informasjonsteknologi og bioteknologi, og ta standpunkt til faren for skjevutvikling.
Begrunnelsen hans for å oppfordre folk til å engasjere seg er tredelt
- For det første frykter Dag Hareide at stadige gjennombrudd innenfor disse teknologiene vil endre framtida for menneskene uten en skikkelig offentlig samtale i forkant.
- For det andre peker han på faren ved at makt og monopol blir samlet på få hender. Han viser hvem som sitter med denne makten, og hvordan den blir brukt.
- For det tredje: Når informasjonsteknologi og bioteknologi er i ferd med å vokse sammen, får det direkte betydning for kropp, sinn og demokrati.
Hvordan møter da menneskene det Hareide kaller teknomaktene?
– Dette er ikke noe vi kan overlate til ekspertene, sier han i boka.
Også de er usikre og uenige. Dette er ikke begrenset til teknologi, men spørsmål om makt og verdier som alle kan og bør ha en mening om.
Det er ikke teknologien i seg selv som er farlig, mener forfatteren. Den har skapt enorme framskritt. 80 % av dette er bra. Et eksempel er smarttelefonen, som samler store mengder teknologi i et format som vi kan putte i lomma.
Men de siste 20 % er skjebnesvangert negative. Og det er disse negative konsekvensene Dag Hareide under overskriften teknomaktene bruker store deler av boka på å beskrive og analysere. Hvem utviklet teknologien? Hvem bestemmer over teknologien? Og hva brukes den til?
Det handler først og fremst om samling og opphopning av penger og makt. De fem største kommersielle teknobedriftene i verden er nå Google, Amazon, Microsoft, Facebook og Apple. Felles for dem er ifølge forfatteren at de eies av en liten håndfull hvite overklassemenn bosatt i California i USA. Skjevutviklingen i kjønn og klasse kan ikke tilskrives skjebnen eller markedet, hevder Hareide. Det er noen bestemte mennesker med en bestemt ideologi og forretningsmodell som står bak. Skal de få holde på uforstyrret med det?
Kjennetegn for bedriftene er at de styres eneveldig og antidemokratisk og representerer en enorm sentralisering av makt og penger. Forretningsmodellen tilstreber monopol gjennom å kjøpe opp, eller legge under seg konkurrenter, f eks slik Google kjøpte YouTube.
De utvikler digitale plattformer som ikke produserer noe (særlig) selv. Facebook alene genererer 680 millioner gratis årsverk fra brukerne har forfatteren beregnet.
Til gjengjeld samler selskapene mest mulig informasjon gjennom å overvåke og lagre bruken. I boka blir dette kalt overvåkingskapitalisme. Overvåkningen skjer i et omfang verden aldri tidligere har opplevd, selv under autoritære regimer. I neste omgang informasjonen; f eks til annonsører som kan drive målrettet reklame for å manipulere og forsterke våre ønsker og behov. Som et eksempel nevnes at deprimerte søvnløse mennesker blir tilsendt tilpassede annonser kl 2 om natta.
Google har som mål å vite hva du ønsker og gi deg det før du ber om det. Vi ber til Google, og Google svarer, skriver forfatteren. Har Google blitt Gud?
Utviklingen går nå i økende grad i retning av at selskapene utvider sine interesseområder. Helse er allerede et stort satsingsområde. Sammensmelting med bioteknologi, genmodifisering og kunstig intelligens er i skuddet.
Kina driver tilsvarende overvåkning og utvikling ut fra politisk ideologi, men har også et omfattede samarbeid med store private selskaper. De to neste teknogigantene på lista etter de fem store, Tencent og Alibaba, er kinesiske.
Det måtte ikke bli slik, skriver Dag Hareide. Og det må heller ikke fortsette å bli slik i framtiden. Teknologien kunne blitt brukt annerledes.
Han henger opp fire varselsskilt
- Demokratiet er truet. Utviklingen trigger motsetninger og ekstremisme.
- Forskjeller og ulikhet mellom de aller rikeste og resten øker dramatisk
- Teknologibruken truer og ødelegger natur, dyremangfold og balanse i økosystemer.
- Den skaper masseødeleggelsesvåpen som drapsroboter, cybervåpen, syntetiske våpen og biologiske våpen
Forfatteren beskriver også mulige veier ut av den vonde sirkelen som teknomaktene synes å ha fanget verden i.
Mange jobber allerede med et oppgjør og til og med et opprør mot utviklingen i retning av det direktør i datatilsynet Bjørn Erik Thon kaller «det oppgraderte mennesket». Vil vi akseptere en forretningsmodell som kan styre objekt og kroppsdeler ved tankekraft, implantater i hjernen og kobling mellom hjerne og datamaskin?
Eller vil vi engasjere oss for å ta vare på det genuint menneskelige?
Som elementer i oppgjøret med teknomaktene etterlyser Dag Hareide en samlet innsats for
- Å gjøre teknologien allment tilgjengelig og forståelig.
- Personvern som sikrer mot å bli fanget av algoritmer, reklame og informasjonskapsler. Rett til å nekte oppgradering. Makt over egne data. Rett til å få disse slettet eller flyttet.
- Økt skattlegging av de globale teknogigantene.
- Kamp mot gratisarbeid og utnytting av ansatte.
- Utdanning som setter kritisk søkelys på fallgruve.
- Etiske grenser og forbud.
Europa står i en særstilling mellom de to supermaktene. En samlet innsats og samarbeid i Europa har derved størst sjanse til å føre fram, mener Dag Hareide.
Hva tenker vi amatører om utviklingen av teknomakt? Er det bare noe vi skal sitte stille, vente på og finne oss i? Eller skal vi engasjere oss?
Noe større og viktigere å ta tak i for norsk utdanning og ungdom enn spørsmålet om det skal være tillatt med mobil på skolen?
Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Les mer...