Coronafornyelsen av skolen. Introduksjon.

Læreplanen er et av de viktigste offisielle instrumentene for styring av skole og utdanning.  
Gjennom den såkalte fagfornyelsen har regjeringen vedtatt oppdaterte læreplaner for grunnskolen. Mange opplever at elementer i utformingen av de nye planene åpner nye muligheter.
Nye læreplaner for videregående skole er under arbeid.

En klar svakhet ved fagfornyelsen er at den ikke er fulgt opp av fornyelse av skolens indre og ytre strukturer. Det er derfor i ferd med å oppstå et stort og økende sprik mellom den offisielle læreplanen  og  skolens ytre strukturer, som i store trekk skal videreføres. Eksempler på dette er at man beholder faginndeling og timefordeling, vurderingsordninger, karaktersetting, fraværsføring og tradisjonen med se på skolelæring som synonymt med lærerstyrt undervisning i skolebygg og klasserom. Det er i liten grad tatt  høyde for samfunnsutviklingen med gjennomgående digitalisering og bruk av andre læringsarenaer og læringsstøtte.

I fagfornyelsen er det heller ikke tatt noe bevisst oppgjør med det vi kaller skolens skjulte  læreplan, som viser at skolen som system også i stor grad formidler verdier i strid med dem  man offisielt ønsker.

Den pågående coronapandemien  har synliggjort og forsterket disse spenningene.

Etter  at alle skoler ble stengt fra 12. mars, er det meste av vår tradisjonelle oppfatning av skole  kastet om og snudd på hodet.
Samtidig åpner den helt spesielle situasjonen for å se med nye og friske  øyne på skolens ordninger, verdier og tradisjoner.

Når skolene en gang åpner igjen; Skal vi da vende tilbake til det gamle?
Eller er det noe å lære?

Kan vi benytte anledningen til å kaste noe av det utdaterte skoledragset på skraphaugen? Kan vi fornye skolens verdier og ordninger slik at de bedre er tilpasset den framtid barn og unge (og vi voksne) står overfor og verden vi lever i og skal mestre?

I en serie artikler vil jeg se nærmere på en del av disse spenningene i skolen og drøfte mulige kreative brudd for å komme videre.

Den første artikkelen kaller jeg  Riset bak speilet.  Den tar for seg den skjulte læreplan, og lufter noen ideer til hva vi kan gjøre med den.