BETT åpnet og redaktøren meldte seg ut av Arbeiderpartiet
I går åpnet den 40. utgaven av BETT, og med god deltakelse fra norske leverandører. For oss norske var det med en litt flau smak i munnen vi gikk rundt på messen, spesielt sett i forhold til det anti digitale som skjer på hjemmebane. Det var ikke mye diskusjon omkring skjermtid på standene til hverken de norske eller utenlandske leverandørene. Heller mer hva gjør vi for å gjøre skolen bedre og for å bruke verktøyene på en god måte. Dette første til at undertegnende i dag meldte seg ut av Arbeiderpartiet. Jeg kan ikke stå inne for et parti som tenker å nekte barn å ha mobiltelefon på skolen. Vedlagt mitt brev til AP.
Herved ønsker jeg å melde meg ut av AP. Jeg meldte meg inn for 3 år siden med tanken om at siden vi lever i en parlamentarisk stat, så er det gjennom parlamentarismen jeg kan få frem mine meninger. Jeg hadde stor tro på at vi med AP i spissen skulle få fart på Norge som en sosialdemokratisk høyborg igjen. Men ser nå at det meste går i feil retning. Det er en rekke forhold som både skyldes endringene i samfunnet, og internasjonal påvirkning med mer. Det som imidlertid har fått tungen på vektskålen for mitt medlemskap, er det unyanserte synet på såkalt skjermtid. At AP heller hører på populistiske uttalelser om saken, enn de som faktisk har både jobbet og forsket på området, er skremmende, og har en svært liten forankring i slik jeg ser på som en måte å bygge landet på.
Jeg er redaktør av SkoleMagasinet, og har med det tidsskriftet jobbet med EdTech bransjen i over 35 år, der har vi arbeidet for at Norge skulle ha den beste utdanningen i verden.
I 2002 intervjuet jeg Desmond Tutu på en utdanningskonferanse i New Orleans. Den gang oppildnet Tutu amerikanerne til å se mot Skandinavia for å utvikle skolen sin. Den gangen var vi her til lands i støpeskjeen for utviklingen av den digitale skolen, og hadde mange gode prosjekter og piloter for å være fremst i verden innen fremtidig utdanning. Norge var i spissen, og det kom både statsråder og eksperter fra hele verden for å lære av norsk og skandinavisk skolesystem.
Imidlertid stedet for å følge Tutu og mange andres tanker om den gode skolen videre, og bygge på det grunnlaget vi hadde skapt allerede den gang, har nå både Norge og også våre naboland gått feil vei.
Å komme med forslag om å droppe mobiltelefon og smart-klokker på skolen, er et svært unyansert og konservativt forslag, som setter Norge langt tilbake. Det som virkelig må til, er å finne gode strukturer og gode hjelpemidler til å utnytte ny teknologi. Mange skoler har faktisk dette, og mange leverandører har gode systemer for dette. Til og med sitter det masse ekspertise både av pedagoger og utviklere, som forsøker å bygge opp omkring hva elevene skal møte i fremtiden. De fleste moderne industrier i dag ønsker at unge som kommer ut i arbeidslivet skal ha digital kompetanse, mens dere politikere ønsker å fjerne den. Hva er logikken med det?
I tillegg så er faktisk ordet dannelse noe som virker å ha gått i glemmeboken. Det å bruke mobiltelefoner og annet teknologisk utstyr, tar ikke bort det å være dannet. Den dannelsen skal man lære på skolen, -men også hjemme. Jeg er ikke sikker på om skjermkritikerne er villige til å tenke nok på begrepet dannelse, og at det faktisk også skal læres hjemme.
I dag sliter EdTech bransjen med at de er mange små selskap som blir spist opp av større selskaper, som de nesten må bli for å komme seg inn på forskjellige rammeavtaler med kommuner og fylker. Dermed mister vi det fantastiske mangfoldet av leverandører.
Staten med Sosialdemokratiet i bunn burde jobbe for at disse små får rammevilkår for å få landet vårt tilbake på det digitale sporet igjen, og stimulere til fornuftig og dannet bruk av ny teknologi.
Spør man for eksempel innovative lærere (det er mange av dem) i dag om de frykter for eksempel kunstig intelligens (KI) og ChatGpt, så ser de fleste lærerne muligheter og ikke begrensninger med ny teknologi. Mange av dem sitter dag og natt og utvikler gode verktøy for å fremme elevenes nytte og fremtid med ny teknologi. Mens de fra politikerne og ikke minst statsråder får høre at man ikke har oversikten.
Per Rune Eknes