Eldars tenkehjørne

Det skjer mye på skolefronten for tida. Vi har lagt bak oss 25 år med skole for seksåringane, auke i timetalet for grunnskolen tilsvarande to år og meir enn 20 år med intensiv satsing på PISA- infiserte fag. Sjøl dei mest ihuga tilhengarne av denne politikken er no, om enn motvillig, i ferd med å sjå at ingen av delene har tent norske barn og unge. Det er ikkje ein dag for tidleg.

Fredag den 13. blir etter tradisjonen opplevd som en dobbelt ulykkesdag. Det skyldes kombinasjonen av to ulykkelige elementer; fredag og tallet 13. Om du noen gang har lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager, så skal du lese stortingsmelding St meld nr 34 2023-2024; En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.

Mange barn og unge klarer ikke å gå på skole. Skoler og institusjoner kaller det bekymringsfullt skolefravær. Ei Fb-gruppe med over 10 tusen medlemmer, flest foreldre, har gitt gruppa navnet Skolevegring/ Ufrivillig skolefravær.

Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite.

I 2024 river mange seg i håret og spør om grunner til økende rapportering av uro og vold i skolen, trusler og mistrivsel i klasserommene, mer mobbing og tusenvis av barn og unge som finner skolen så utrygg og meningsløs at de ikke orker gå dit, selv om de vil.

i første setning i opplæringsloven (skolens formål) står det: «Opplæringa i skolen … skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida».

Fra barn i Norge er omtrent ett år gamle, eller knapt nok det, blir de kastet ut fra heimen og inn i et institusjonshelvete som for de fleste varer fram til slutten av tenårene. Det meste av sin våkne tid i oppveksten tilbringer barna i barnehage og skole. Som ikke det er nok, har myndighetene funnet opp et kvasifrivillig system kalt skolefritidsordning (SFO) for å fange opp potensiell fritid tid før og etter skoletid. Ordningen ble lovfestet i 1998.

Elever i grunnskolen som er vant til å jobbe på datamaskin, bruker gjennomsnittlig 60 % av skoletiden til arbeid individuelt eller i grupper. Kun 40 % av tiden går med til fagformidling eller lærerstyrt samtale i hele klasser, viser en undersøkelse i regi av Universitetet i Oslo. For 20 år siden var det omvendt.

Som de fleste oppegående mennesker vet, er karakterer, som så mye annet i samfunnet, først og fremst et spørsmål om kjøp og salg. Også på dette området kan de med mest ressurser kjøpe seg framover i køen til de mest prestisjefylte utdanningene og jobbene.

Professor Ola Erstad tok utgangspunkt i at dagens ungdom er oppvokst med internett og digitale medier som en integrert del av hverdagen.

Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling ble i slutten av oktober avviklet for 20. gang med 300 deltakere og et fullspekket program.

Søndag 11. september så jeg Dagsrevyens innslag fra skolehverdagen i Ukraina, som har vært herjet av krig i 7 måneder etter Russlands brutale invasjon. Det ble et sterkt møte med hva skole kan være.

I fortellingen om Mummidalen opptrer et usynlig barn, Ninni. Ninni er usynlig fordi hun er redd. Kan dere begripe hvordan vi skal få henne synlig igjen? spør Mummipappa bekymret.

− Vi skal være utforskende, modige og nyskapende i våre metoder, og åpne dører mot verden og fremtida, sier rektor Lin Marie Holvik ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik på skolens nettside.

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.  Han har arbeidet med ungdom, teknologi og læring i over 30 år. Siden 2004 har Gilje vært ansatt ved UiO, og har tidligere erfaring som lærer på ungdomstrinnet og som journalist i NRK.