Eldars tenkehjørne

Mange barn og unge klarer ikke å gå på skole. Skoler og institusjoner kaller det bekymringsfullt skolefravær. Ei Fb-gruppe med over 10 tusen medlemmer, flest foreldre, har gitt gruppa navnet Skolevegring/ Ufrivillig skolefravær.

Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite.

I 2024 river mange seg i håret og spør om grunner til økende rapportering av uro og vold i skolen, trusler og mistrivsel i klasserommene, mer mobbing og tusenvis av barn og unge som finner skolen så utrygg og meningsløs at de ikke orker gå dit, selv om de vil.

i første setning i opplæringsloven (skolens formål) står det: «Opplæringa i skolen … skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida».

Fra barn i Norge er omtrent ett år gamle, eller knapt nok det, blir de kastet ut fra heimen og inn i et institusjonshelvete som for de fleste varer fram til slutten av tenårene. Det meste av sin våkne tid i oppveksten tilbringer barna i barnehage og skole. Som ikke det er nok, har myndighetene funnet opp et kvasifrivillig system kalt skolefritidsordning (SFO) for å fange opp potensiell fritid tid før og etter skoletid. Ordningen ble lovfestet i 1998.

Elever i grunnskolen som er vant til å jobbe på datamaskin, bruker gjennomsnittlig 60 % av skoletiden til arbeid individuelt eller i grupper. Kun 40 % av tiden går med til fagformidling eller lærerstyrt samtale i hele klasser, viser en undersøkelse i regi av Universitetet i Oslo. For 20 år siden var det omvendt.

Som de fleste oppegående mennesker vet, er karakterer, som så mye annet i samfunnet, først og fremst et spørsmål om kjøp og salg. Også på dette området kan de med mest ressurser kjøpe seg framover i køen til de mest prestisjefylte utdanningene og jobbene.

Professor Ola Erstad tok utgangspunkt i at dagens ungdom er oppvokst med internett og digitale medier som en integrert del av hverdagen.

Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling ble i slutten av oktober avviklet for 20. gang med 300 deltakere og et fullspekket program.

Søndag 11. september så jeg Dagsrevyens innslag fra skolehverdagen i Ukraina, som har vært herjet av krig i 7 måneder etter Russlands brutale invasjon. Det ble et sterkt møte med hva skole kan være.

I fortellingen om Mummidalen opptrer et usynlig barn, Ninni. Ninni er usynlig fordi hun er redd. Kan dere begripe hvordan vi skal få henne synlig igjen? spør Mummipappa bekymret.

− Vi skal være utforskende, modige og nyskapende i våre metoder, og åpne dører mot verden og fremtida, sier rektor Lin Marie Holvik ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik på skolens nettside.

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.  Han har arbeidet med ungdom, teknologi og læring i over 30 år. Siden 2004 har Gilje vært ansatt ved UiO, og har tidligere erfaring som lærer på ungdomstrinnet og som journalist i NRK.