|

Når alarmklokkene ringer

Innhøsting av elevdata nytte, glede eller besvær

I fortellingen om Mummidalen opptrer et usynlig barn, Ninni. Ninni er usynlig fordi hun er redd. Kan dere begripe hvordan vi skal få henne synlig igjen? spør Mummipappa bekymret.

NKUL datainnhenting gruppe
Artikkelforfatteren er ikke helt på linje med prosjektet, her representert ved (fra venstre til høgre): Lene Karin Wiberg, KS Eirin Lauvset, Asker kommune Jeanette Samuelsen, SLATE, UiB Brian Jørgensen, Oslo kommune

Jeg kom til å tenke på Ninni da jeg på NKUL 2022 deltok på sesjonen Innhøsting av elevdata – til nytte og besvær?

En kryptisk tittel som viste seg å ikke å ha noe med jordbruksoppgjøret å gjøre, men beskrev et prosjekt drevet av KS og Oslo kommune for å registrere og overvåke elevdata for å drive med noe de kaller læringsanalyse.

Prosjektet som også er kalt Aktivitetsdata ble startet i Oslo i 2017 mens skolesjef Søgnen fremdeles regjerte i Oslo. Det er et toppstyrt initiativ for å bryte lærings og kompetansemål ned i små biter, helt ned på mikronovå. På dette nivået lager man korte og isolerte læringssekvenser etter en modell utviklet av et globalt senter for læringsanalyse, SLATE, der universitet i Bergen deltar.

Det første og førende faget i prosjektet er matematikk i grunnskolen. I prosjektet blir alt elever foretar seg i faget overvåket og registrert. Algoritmestyrte oppgaver fra 13 læremiddelleverandører skal ta elevene gjennom forhåndsdefinerte og strukturerte oppgavesett, registrere aktvitetsnivå, progresjon, antall repetisjoner og scorede poeng, som igjen gir grunnlag for vurdering om måloppnåelse på en skala fra 1 til 6. Lærere, foreldre og skoleeier har tilgang til elevdataene og kan pushe eller straffe elever som ikke leverer eller jobber som forventet.

På bunnen i hierarkiet finner vi elevene. De er hjelpeløst stengt inne som gisler og blir sendt rundt i en labyrint av piler og bokser i såkalte fagkart, som det er omtrent umulig å komme ut fra, langt mindre påvirke eller styre selv.

35 skoler på ulike trinn i Oslo har deltatt i skoleåret 2021/22. Bærum kommune har sluttet seg til underveis sammen med noen skoler i Trøndelag.

På en av foilene vi fikk presentert, fant KS det nødvendig å presentere at prosjektet ikke var behavioristisk. En merkverdig påstand, idet prosjektet inneholder alle kjennetegn på et behavioristisk læringssyn, slik det er definert i Store norske leksikon.

«Kunnskapen finnes utenfor individet. Læring forstås som endring av atferd ved at individet gir respons på ulike stimuli. Læring kan med andre ord observeres. For at den lærende skal bli i stand til å lære, deles kunnskapen opp i sekvenser.»

Betyr det at prosjektet seiler under falskt flagg?

Hva verre er, er at læringssynet i prosjektet kolliderer med alt av verdier og visjoner i skolens overordnede dokumenter.

Ikke uventet har også Datatilsynet sterke og prinsipielle innvendinger.

  1. Datatilsynet stiller seg kritisk til det rettslige grunnlaget for prosjektet, om det i det hele tatt er lovlig.
  2. Konsekvenser for elevenes personvern. Datatilsynet peker på risiko for atferdsendring, ukorrekte personopplysninger og opplysninger på avveie, og risiko for at teknologien påfører elevene uønsket stress. I tillegg er de bekymret for misbruk av personopplysninger, deling med tredjeparter, leverandører osv. og grensedragning mot et automatisk algoritmestyrt beslutningssystem.
  3. Betydningen av mer åpenhet, transparens og en bedre forsvarlig og etisk tilnærming kunne ikke vært mer tydelig, oppsummerer Datatilsynet.

Fra Mummidalen vet vi at barn kan bli både usynlige og borte om en bare skremmer dem nok. Prosjektet for læringsanalyse i skolen er etter min mening definitivt egnet til å skremme vettet av sårbare og redde barn. Selv garvede skolefolk som meg kan bli skremt på høylys dag. I min 45-årige karriere i skoleverket kan jeg ikke huske å ha opplevd noe så tvilsomt etisk og pedagogisk fundert.

Om det skulle få noe som helst innvirkning på ny opplæringslov slik overambisiøse prosjektledere ivret for, ville det være en ren katastrofe.

En mer hensiktsmessig avrunding for å unngå ytterligere skadevirkninger vil være å parkere prosjektet i all stillhet ved avslutning sommeren 2022. Skolesjef Søgnen ble parkert allerede i 2019.