Denne gangen er det alvor

Førsteamanuensis ved NTNU og kanskje landets mest brukte foredragsholder om kunstig intelligens, Inga Strümke, mener at denne gangen har virkelig kunstig intelligens (KI) fått sitt gjennombrudd.

Kunstig intelligens eller AI som er den internasjonale forkortelsen, har det vært forsket på fra 1956, kunne Strümke fortelle i sitt innlegg på årets NKUL. Med den nye boka «maskiner som tenker», er hun regnet som en av de fremst i landet innen dette feltet.

– Vi som er interessert i denne teknologien har ventet på gjennombrudd lenge, og jeg kan skrive under på at nå endelig rundt 40 år etter forskningen på området begynte, så er tiden her. Nå har gjennombruddet for teknologien kommet, slo hun fast.

Førsteamanuensis Inga Strümke understreket likevel at KI ikke er noe man bare kan slå av eller si at vi ikke vil ha.

– Noen vil ha detektorer, eller nekte teknologien i bruk, men dette er nyttesløst, forteller hun.

– Målsettingen må bli å bruke den nye teknologien riktig. Dette er ingen ny kalkulator som enkelte politikere vil ha det til. i motsetning til en kalkulator er KI-teknologien egentlig en haug med tall som henter frem det som er det mest sannsynlige svaret. For å kunne dra nytte av den nye teknologien, tenker Inga at det er muligheter for at vi må endre læreplanen en del, for det er ikke sikkert vi trenger å vite like mye som det vi gjorde før om andre områder.

Inga Strümke legger vekt på at man må se langsiktig på hele gjennombruddet. Det er for eksempel lett å få en kortsiktig gevinst av ting, men man må se langsiktig.

– Om man illustrerer med alle mennesker som har kreft blir tatt livet av, så oppnår man en kortsiktig gevinst, illustrerte hun. På samme måte kan man si at om man skriver en stil via chatGPT, så får man ikke den langsiktige kunnskapen av jobben.

– Jeg heier på lærerne for at de klarer å lære barn opp til å bruke teknologien riktig, avsluttet førsteamanunsisen.