Professor Thomas Hylland Eriksen

Om smarttelefon og tanke - Professor Thomas Hylland Eriksen i fri dressur

Professor Thomas Hylland Eriksen har mye han skulle sagt.  Man kan ikke unngå å legge merke til hvordan han snakker på inn og utpust. Det er spennende hver gang han bryter av et halvt sekund for å ta en slurk vann. Vil han rekke det uten å sette vannet i halsen?

- Smarttelefonen gjør tilværelsen helt annerledes for mange, sier  professoren. Smarttelefonen er ikke en telefon, selv om de fleste modeller kan ringe.

- Snarere står vi foran et avansert polymedium, som kommer uspesifisert, uten bruksanvisning, sier han.

Den kan best lignes med hånden på mennesket. Som hånden kan den brukes til nesten hva som helst. For mange har den nærmest blitt en forlengelse av hånden.

Smarttelefonen  kan gi oss  underholdning , betale regninger, bestille mat, billetter, reiser, koble oss til apper som ordner det meste, og åpne avansert og nærmest ubegrenset tilgang til informasjon og kunnskap.

- Jeg har lagt inn 350 bøker på smarttelefonen min, sier Hylland Eriksen. - Analogt ville det vært et tungt og omfangsrikt bibliotek. Her er den miniatyrisert og veier ingen ting.

Andre legger inn bilder, filmer, skriver og produserer på kommunikasjonsplattformer og nett, deltar i debatter…. Og lagrer i skyen.

Smarttelefonen  er alltid med, og vi føler oss avkledd om den blir borte.

- For mange oppleves den som menneskets beste venn, bedre og mer oppmerksom enn hunden eller kjæresten. Hva kan jeg gjøre for deg? spør Siri.

Menneskets historie er historien om å handtere knapphet på ressurser og kunnskap. Vi er så å si programmert til å håndtere knapphet.  Smarttelefonen representer overgangen fra knapphetssamfunnet til det friksjonsløse, lett tilgjengelige overflodssamfunnet. Nå skal vi håndtere overflod. Det skaper forvirring.

I rasende fart forteller Hylland om hvordan ny teknologi skulle spare tid, noe som paradoksalt nok har ført til at mange får dårligere tid. Tempoet hans står i stil med tema. Utviklingen går superfort.

En verden full av avbrytelser og avhengighet. Blir vi dummere?

- All teknologisk endring har bivirkninger, sier Hylland Eriksen, som har utviklet en lidenskapelig interesse for disse. Han er fascinert av bivirkningene og samler på dem.

Særlig er han opptatt av den langsomme tiden. Når vi mister det langsomme, mister vi også det komplekse.

- Fordelen er bredde, ulempen er manglende dybde, slår han fast.

Når den tiden der vi skulle fordype oss, kjede oss, tenke lange tanker og komme på nye ideer blir slukt opp av stadige avbrytelser, er faren at alt blir overfladisk, alt blir likt.

Av bivirkningene er følgelig avbrytelsene det verste.

Dernest kommer avhengigheten. Smarttelefonen er som kokain for hjernen. Den må sjekkes stadig vekk. Mange gjør det hvert 5 min, står opp om natten, blir rastløse, og svitsjer fra kanal til kanal. Om du ikke er innom Instagram hver dag, går du glipp av noe. Du mister historien.

- Hvor mye av hjernen skal du legge inn i smarttelefonen, eller lagre i skyen? Kan hjernen sløves eller forurenses? spør Hylland Eriksen retorisk.

- Blir det slik at når det skjer noe hele tiden, skjer det i virkeligheten ingen ting i 100 km/t?”

Pro et contra

En del av pådriverne for digital utvikling, har fått kalde føtter, og snakker om digital demens.  Kunsten er å bli lurere. Ikke dummere. Hvordan får vi til det?

Hylland Eriksen trekker ingen bastant konklusjon, men sier vi må lete etter balansen. Sett opp et personlig og profesjonelt pro et contraskjema for bruk av smarttelefonen, anbefaler han.

Men han slår likevel et slag for å skrive for hånd. Da lærer du på en annen måte. Det går så å si gjennom hånden og inn i kroppen, uten den digitale forlengelsen.