Avslutningsforedraget på årets NKUL

En magisk reise inn i Ruby’s logiske verden.

Til avslutningsforedraget på årets NKUL hadde komiteen hentet inn et fyrverkeri av en engelsktalende finsk liten, ung dame som holdt forsamlingen i sin hule hånd nesten en time. Merk deg navnet Linda Liukas. Dette er ikke siste gangen du kommer til å høre det.

NKUL siste plenum Linda Liukas
Linda Liukas (foto )

Født i Finland i 1986, designet egen webside som 13-åring, studert business, design og ingeniørfag ved Aalto-universitetet samt produksjonsteknikk ved Stanford University. Liukas har vunnet en rekke internasjonale priser og er sterkt engasjert i - og brenner for - at alle skal forstå programmeringens ABC.

Som foredragsholder er hun kjent over hele kloden og hennes TED foredrag har mer enn 1,5 mill. visninger på nett. Nå jobber hun også som illustratør og barnebokforfatter. Boka startet som et Kickstarter-prosjekt og håvet inn $ 10.000 på de første 3,5 timene. Totalsummen skvatt opp i $ 380.000.

Problemløseren Ruby

Interessen for hvordan både barn og voksne kan lære koding som det kalles i dag, oppsto da hun selv bakset med det objektorienterte programmeringsspråket Ruby.

– Datakode er ikke et naturlig språk. Jeg begynte å spørre meg selv om hvordan en 6-åring ville forstå disse uttrykkene og språket, fortalte en oppglødd Liukas.

Slik oppsto Ruby, den lille rødhårede, nysgjerrige og smårampete jenta i barnebøkene hennes. 6-åringen som liker muffins uten jordbær i og aldri gir seg før hun har funnet ut av et problem.

Bøkene er allerede oversatt og utgitt på 26 språk, deriblant norsk (se egen sak).

Et stort problem er bygd opp av mange små

Liukas sin visjon er at neste generasjon skal ha en mental modell av hvordan en datamaskin fungerer. Skjerm, tastatur og mus vil gå over i historien mens koding snart blir et universelt språk og datamaskinene vil kommunisere ved at vi snakker med dem.

– En datamaskin er ikke magic men logic, lød ordspillet hennes.

– Vi må ha en mye større variasjon når vi underviser koding. Hvor er storytellingen i kodeopplæringen? spurte hun retorisk.

– Lego har satset på aktivitet, sosialisering og fordypning. Barn må utfordres med problemløsing i fellesskap, finne en storyline og oppleve gleden ved å oppdage en ny måte å løse et problem på.

– Jeg ønsker å forklare for barna at selv det største problemet i verden bare er sammensatt av en menge små problemer, forkynte hun.

Kodingens ABC

– Kidsa må forberedes på en verden der mange av problemene er datamaskinproblemer. Da må de kjenne kodingens ABC (gjengitt på engelsk).

A: Algoritm (ordrer vi gir til datamaskinen)

B: Boolean logic (variabler som kan ha verdiene sant eller usant)

C: Creativity and computer

D: Debugging (problemløsing)

Forklaringen på disse begrepene ble krydret med mange eksempler fra Ruby bøkene der jenta f.eks. kan krympe seg ned til et elektrons størrelse for å utforske innholdet i maskinen – som en moderne utgave av Prøysens teskjekjerring.

Ikke gi barna data-angst

Liukas tordnet mot skremselspropaganda der AI skapes om til et middelaldermonster eller en terminator som vil stjele jobbene fra folk og rasere samfunnet.

– Poenget er å lære barna å ikke ha angst for datamaskiner, men å finne ut av hva maskinene er gode til og hva menneskene er gode til.

Dagens maskiner med stor kapasitet og nye typer prosessorer gir oss stadig større muligheter. Gi en maskin store mengder data og den kan utvikle egne bilder og regler for det som skjer rundt den. Og forbedre dem med stadig mer input. Tilsynelatende bli selvhjulpen. Men en maskin vil aldri kunne bli intelligent i alle de dimensjonene som et menneske kan.

Vi er nødvendige for maskinene.

Vi er de som kan stille spørsmål og lage problemstillinger.

Vi må samle inn data til maskinene.

Vi må evaluere resultatene fra maskinene.

Vi må vurdere om et svar med sannsynlighet f.eks. 60% er tilfredsstillende i en gitt situasjon.

Lær barna å ha tro på seg selv

– Måten vi lærer barn om computere i dag, vil ikke nødvendigvis være lik den vi bruker i morgen. Der vi er omgitt av datastyrte produkter.

– Hvordan kan vi oppdra en fryktløs og kreativ neste generasjon? Og gi dem troen på at de kan endre verden?

– Barna våre fortjener en realistisk og optimistisk holdning til teknologi.

Konkluderte Liukas.