Å lære med film

Ungdom sluker film til frokost, snurrer film på bussen og er fanget av film på rommet. Film i undervisningen kan skape kritisk refleksjon og bidra til dannelse.

– Jeg hadde nylig min beste dag som lærer da vi i sosiologifaget så episoder fra Petter – der ingen vil bo, og deretter tok turen til Oslo. Da gikk vi fra Majorstuen, opp Villaveien til Blindern, videre til Ullevål hageby, før Storo og Torshov der serieskaper Petter Nyquist har flyttet inn. På Torshov møtte vi tilfeldigvis en mann som pekte og sa “der bor de rike – og der bor de fattige”. I tillegg møtte vi – helt tilfeldig – en av dem som medvirker i serien, forteller en engasjert Tonje Stensland Holt, som selv bor i nabolaget på Torshov.

Bidrar til dannelse

Hun er lærer i norsk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi ved Nannestad videregående skole og mener filmmediet bidrar til kulturforståelse og dannelse.

Temauker og fagdager er noe hun setter stor pris på, for da er det god tid til å jobbe med filmer i forkant og etterkant.

– Det er så fint å ha noen knagger. Verken læreboka eller jeg kan forklare hvordan det virkelig er eller har vært. Jeg bruker NDLA film mye, sier Stensland Holt.

Filmen Thor fra Marvel-universet kobler hun sammen med “Trymskvida”. Sameblod, Veiviseren og La elva leva er også blant hennes favoritter i norskfaget. I tillegg fungerte serien Flus godt da klassen hadde om sosiolekter. Snart skal hun og sosiologielevene på kino for å se Hør her’a, og hun har fått spørsmål fra elevene om de kan se Sulis 1907.

– Det er flott at elevene engasjerer seg, og at de selv knytter filmer til kompetansemål i fagene.

Laget eget filmfag

For en annen lærer på Nannestad videregående skole, medielærer Lotte Aas-Holt, står også film sentralt. I år har hun mekket et eget fag i yrkesfaglig fordypning på vg2 medieproduksjon. Faget har hun kalt Fagflix, og det har fått plass på timeplanen de to siste timene på fredager.

– Da ser vi film sammen, reflekterer over denne ut fra hvilken oppgave jeg har gitt, og elevene skriver logg som brukes i mappevurderingen, sier Aas-Holt som noen ganger legger ut trailere på forhånd slik at elevene kan stemme på hvilken film de vil se.

– Jeg opplever at det er en forventning der. Elevene gleder seg til fredag. De foreslår filmer, og de spør hvilke filmer vi skal se.

Hittil i år har medielæreren og elevene stort sett jobbet med filmer hvor de har studert mediefaglige temaer. For eksempel har hun brukt filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre når klassen har hatt fargelære. Det er imidlertid viktig for Aas-Holt å jobbe mer tverrfaglig og med overordnet del av læreplanen. Kanskje norsklæreren eller kroppsøvingslæreren har innspill til filmer, kortfilmer, dokumentarer eller episoder som de kan jobbe tverrfaglig med.

– Å lære med film er en nødvendighet, og jeg tenker at Fagflix er overførbart til andre utdanningsprogram. Det handler om å sette av plass på timeplanen, sier “fagutvikler” Aas-Holt.

Fornøyd filmskaper

I likhet med de to lærerne, er filmskaper Marin Håskjold opptatt av film i undervisningen. Hun har laget kortfilmsuksessen Hva er en kvinne?, og for denne mottok hun Amanda-prisen for beste kortfilm i 2021. Filmen stiller spørsmål ved om kjønn er biologisk eller sosialt kodet, og om hvem som kan definere hvem som er kvinne og hvem som ikke er det. Med Den kulturelle skolesekken (DKS) reiser hun rundt til skoler med filmen sin.

– Det er godt å ha skapt en film som når bredt ut, og som er tilgjengelig for så mange. Jeg er fornøyd med samtalene, og at filmen engasjerer alle ungdommer, ikke bare en spesifikk gruppe.

Håskjold slår et slag for kortfilm i undervisningen. Hun tror det er bra med tanke på elevenes konsentrasjon og klassens tid til for- og etterarbeid med filmene. I tillegg mener hun at mange lærere tenker at de ikke har tid til å vise film og jobbe med disse.

– Når jeg er rundt med DKS, blir engasjementet og diskusjonene helt klart best der lærerne har forberedt temaet, der det inngår som en del av undervisningen om identitet og kjønn, og der lærerne selv deltar og er engasjerte, avslutter Håskjold.

NDLA satser på film

For NDLA er det viktig med gode filmtilbud til lærere og elever, og vi har derfor satset stort på NDLA film. Filmene er valgt ut av NDLAs redaksjoner i samarbeid med Norgesfilm AS ved Tina Andersson. De kan fritt spilles av på ndla.no, men ikke lastes ned eller distribueres videre i andre publikasjoner.

I tillegg har vi inngått et samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og deres strømmetjeneste Filmbib etter nysatsingen på film i skolen. Samarbeidet foregår slik at vi ønsker oss filmer til fag og tverrfaglige temaer, og NFI velger ut passende filmer gjennom sin innkjøpsordning to ganger i året. Deretter lager NDLAs fagredaksjoner undervisningsopplegg til filmene.

Fagansvarlig for barn og unge hos NFI, Berit Andersen, er opptatt av at NFI ønsker å styrke filmformidlingen i skolen.

– Vi mener at det er vår tids viktigste kulturuttrykk. Barn og unge er storforbrukere av filmer og audiovisuelt innhold. Gjennom å styrke deres filmfaglige kompetanse, ønsker vi å bidra til kritisk refleksjon og kildekritikk. Samtidig har vi et mål om å bidra til kulturell dannelse og å styrke norsk innhold, sier Andersen.

– Kroneksempel på samarbeid

Etter å ha kartlagt lærernes behov, landet NFI på et samarbeid med NDLA. Det innebærer at NFI kan vise sine innkjøpte kortfilmer via Filmbib, og undervisningsopplegget ligger gratis tilgjengelig for alle på NDLAs fagsider, blant annet opplegg til Marin Håskjolds film Hva er en kvinne?

Læremiddelansvarlig i NDLA, Albertine Aaberge, er fornøyd med samarbeidet og mener det er en verdifull avveksling å bruke film i undervisningen.

– Det kan skape en god gnist for å diskutere problemstillinger uten at elevene må gå inn på personlige forhold.

Berit Andersen i NFI er begeistret over det NFI og NDLA har fått til sammen:

– Dette er et kroneksempel på godt samarbeid. Filmene og undervisningsoppleggene setter i gang tanker og refleksjoner, og kanskje er det temaer som lærerne ikke er så godt kjent med fra før.

Farget felt/ramme