– Alt digitalt er ikke bare genialt

Den ferske statsråden tror på teknologi som en positiv kraft i skolen, men hun er også tydelig på utfordringene i den kunstige intelligensens tidsalder.

Det har for lengst blitt tradisjon at skolelederkonferansen «Skolen i digital utvikling» blir åpnet av den sittende kunnskapsministeren. Da var det bare rett og rimelig at Kari Nessa Nordtun (Ap) stakk innom Clarion-hotellet på Gardermoen, på veien fra Stavanger til departementskontoret i Oslo sentrum, ved inngangen til en ny arbeidsuke.

Hjemme i Stavanger har hele, halve byen vært på fornavn med Kari. Den populære ordføreren gjorde et brakvalg i høst, men måtte like fullt abdisere. Da tok det ikke lang tid før statsminister Jonas Gahr Støre fant plass til henne som kunnskapsminister.

Rask endring

– Jeg må takke alle skoleledere for den viktige jobben dere gjør for ungene våre hver eneste dag. Tusen takk også for innsatsen dere legger ned i temaet som akkurat nå overskygger alt annet, nemlig skolens tilnærming til kunstig intelligens. På det feltet vet vi at vi trenger mange kloke hoder, sa den ferske statsråden, før hun skrudde klokka tilbake til livet på Madlavoll skole på 1990-tallet.

– Jeg ser for meg datarommet på skolen der jeg vokste opp. Med bråkete maskiner på rekke og rad, og den voksende frustrasjonen inni meg, mens Windows 95 brukte et kvarter på å varme opp, mimrer hun med et smil om munnen.

– Så kan vi spole frem til i dag, der 70 prosent av ungdomsskoleelevene bruker minst tre timer foran skjermen hver eneste dag. Omtrent alle elever har fått hver sin digitale enhet. For noen år siden ville dette kanskje fått en kunnskapsminister til å løfte armene i været. Jeg holder armene litt avventende til siden. Debatten om digitalisering i skolen føles annerledes nå. Jeg tror mange sitter med en følelse av at ting har gått veldig raskt de siste årene. Og digitalt er ikke lenger bare genialt. Mange er rett og slett bekymret for at vi har gått for fort frem. At vi ikke har stilt de riktige kontrollspørsmålene.

Styrking av fellesskolen

Nessa benytter her anledningen til å poengtere at dette siste ikke kommer fra folk i skoleverket.

– Der vet jeg at det er mange som har funnet smarte måter å bruke digitale verktøy til god læring. Jeg tror også på teknologi som en positiv kraft i skolen, og for ungene våre. Men det må komme gjennom kunnskap, innsikt og bevisste valg.

Men det er noen trekk hos den oppvoksende slekta som kunnskapsministeren slett ikke liker.

– Stadig flere elever sier at de er blitt mindre motiverte. Flere kjeder seg, og opplever mer press, stress og mobbing. Resultater som burde gått opp, går i stedet ned. Spesielt gjør de svake leseresultatene meg bekymret. Norsk skole skal være en plass der ungene våre blir gode samfunnsborgere, gode problemløsere og trygge og hele mennesker. Da må vi sørge for at vi har en skole der elevene lærer mer og lærer bedre. Noe av det aller viktigste i tida som kommer, er at vi skal fortsette å styrke fellesskolen. Der ungene våre møter hverandre på tvers av bakgrunn, på tvers av interesser og på tvers av størrelsen til foreldrenes lommebok. Det er den norske fellesskolen, og den modellen må også ligge til grunn for alle våre digitale valg. Høy tillit og sterke fellesskap er det beste å styre etter i den heseblesende teknologiske utviklingen som skjer, mener Kunnskapsdepartementets spydspiss. Og hun har mer på hjertet:

– For det andre så skal vi gjøre skolen mer praktisk, mer variert og mer relevant. En skole der også lærerne får bruke mer av hele seg. Inkludert sin digitale kompetanse.

Ut med mobilene

Og så kommer hun til mobilbruk. Mange av tilhørerne flakker litt med blikket når hun klart og tydelig sier at mobilen må ut av klasserommene.

– Det er forstyrrende for læringen. Jeg vet at mange har etterlyst klare føringer fra staten på dette området. Det kommer. Vi har bedt Udir om å hente inn synspunkt fra involverte parter, inkludert Skolelederforbundet. Personlig ser jeg ingen gode grunner til at mobilen skal ha en plass i ungene sin skolehverdag. Skoler som allerede har kastet ut telefonen, kan vise til bedre faglige resultater. Mobbingen går ned, spesielt blant jenter. I tillegg blir det sosiale miljøet bedre og forstyrrelsene færre.

Og mens hun er i gang, kommer det også et tydelig frempek mot mer satsing på lesebøker.

– Jeg tror det blir avgjørende at vi finner den gode balansen mellom skjerm og papir og mellom blyant og tastatur. I dag vet man for lite om hva skjermen gjør med ungene våre. Men det blir forsket på området. Og det kommer snart resultat fra dette arbeidet.

Raskere og raskere

Nordtun sier videre at det er mye man ikke vet om samfunnet og det ungene våre skal møte når de blir voksne.

– Men to ting kan vi være ganske sikre på. Det første er at de vil møte en verden der de må lære raskt, og tilpasse seg endringer raskt. Nummer to at stadig flere av disse endringene vil være et resultat av kunstig intelligens.

Mot slutten av statsrådens innlegg, hørtes hun nesten litt lei seg ut for at hun måtte haste videre, og ikke fikk med seg neste post på programmet. Da var det nemlig tid for landets mest ettertraktede foredragsholder, KI-forsker Inga Strümke.

– Eller rettere sagt avataren hennes, fortalte Nordtun (Strümke var nemlig syk, og det ble i stedet vist et suverent innlegg hun holdt på NKUL i vår).

Eksistensielle spørsmål

Men kunnskapsministeren hadde endelig fått tak i den siste boka hennes, «Maskiner som tenker». Som hun også viste frem fra podiet.

– Allerede på omslaget skriver Strümke noe som treffer meg veldig. Der står det at tilstedeværelsen av kunstig intelligent teknologi i livet vårt, allerede er i ferd med å utfordre oss om hva det vil si å være menneske. Om hva som gir oss verdi, og hva det innebærer å kontrollere våre egne handlinger? Det er ikke små spørsmål. KI vil utfordre oss som mennesker på det aller mest grunnleggende plan. For oss i skolen krever dette at vi går inn i veldig mange og viktige, komplekse diskusjoner. Derfor er det så viktig at dere har dette på agendaen. Kunstig intelligens kommer til å forandre hvordan vi lærer? Hvordan vi underviser? Det kommer også til å utfordre oss på hva vi lærer, hva vi skaper og hva vi måler?

Helt på tampen presenterte hun noen velvalgte ord fra kollega, digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

– Hun sier «ny teknologi og KI må rammes inn av tillit». Og i en verden der maskinene virker smartere enn oss, må det være det som skjer mellom oss mennesker som betyr mest. Maskiner kan helt sikkert gjøre mye, men jeg tror fortsatt at den viktigste læringen vil skje i relasjonen mellom eleven, medelevene og læreren. Undersøkelser viser at elevene har tillit til lærerne sine, til skolen og til at skolen forvalter deres personlige data på en god måte. Uten denne tilliten i de digitale valgene våre, kan vi like så godt la maskinene tenke for oss, avsluttet Kari Nessa Nordtun.