Behov for ansvarlig digitalisering

KS og Kunnskapsdepartementet har i mer enn ett år sammen jobbet med et stort sett involverte og engasjert parter i utarbeidelse av en ny digitaliseringsstrategi for barnehage og skole. Strategien bygger videre på den foregående strategi og handlingsplan for digitalisering i skolen.

I den nasjonale digitaliseringsstrategien «Èn digital offentlig sektor» understrekes betydningen av systematisk og tett samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. Prosessen frem mot ny digitaliseringsstrategi for barnehage og skole er fra start til ferdigstillelse forankret i denne «instruksen». Dette arbeidet har hele tiden hatt som målsetting å få på plass en best mulig ramme for ansvarlig digitalisering.

I en tid med svært hurtig teknologisk utvikling har det vært krevende å utarbeide en strategi som skal være gjeldende helt frem til 2030. At tilgjengeliggjøring av kraftige verktøy basert på kunstig intelligens kom inn helt mot slutten av strategiprosessen var både utfordrende, men også en lissepasning slik at denne teknologien også kunne omtales i den ferdige strategi. Kunstig intelligens vil være med oss og utfordre oss i uoverskuelig fremtid, det søker strategien å svare ut. Strategien legger blant annet tydelig opp til ansvarlig bruk av kunstig intelligens i skolen, det krever vurderinger, forankring og kompetansehevende tiltak.

Kompetanse

Strategien legger til grunn en helhetlig tilnærming til ansvarlig og læringsfremmende digitalisering. Det første hovedmålet slår fast at digital pedagogisk praksis skal understøtte læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplan for barnehage. Strategien peker på flere områder som er avgjørende for å lykkes. Satsing på kompetanseutvikling fremheves som en kritisk suksessfaktor for nettopp å lykkes med ansvarlig og formålstjenlig digitalisering. Vi må intensivere arbeidet med kompetanseutvikling – både gjennom flere med fordypning i profesjonsfaglig digital kompetanse generelt, men også styrkes i etter- og videreutdanningstilbud i ulike fag.

Mediebilde

Over tid har digitaliseringen i norsk skole vært gjenstand for ros og støtte, men også skepsis og frykt. Da pandemien rammet Norge i mars 2020 var en stor del av norske elever utstyrt med personlige digitale enheter som gjorde overgangen til hjemmeundervisningen mer smidig enn mange kanskje hadde sett for seg. Mange elever opplever både bedre tilpasning, mer motiverende opplæring og mulighetene for inkludering i læringsfelleskapet har blitt bedre enn det som tidligere var mulig å få til i skole uten digitale enheter og verktøy.

De siste 8 årene har likevel mange kritisert skolens bruk av digitale verktøy. Mange kommuner har ikke hatt råd til både å gi elevene digitale enheter og trykte læremidler. Det har for mange gjort variasjonene i tilfang av ressurser og valgmuligheter mindre. Ressurstilgangen har gjort at elever har fått faginnhold i formater som hverken er tilpasset eller stilt til disposisjon på riktig vis. Også tilfeller der Datatilsynet har gitt bøter til kommuner for brudd på den enkelte elevs rett til privatliv og frihet har bidratt til at foreldre har blitt mer skeptiske til bruk av digitale enheter i skole. Den generelle bekymring for hva skjermtid i det store innebærer har medført et krav om å sette ned farten i digitaliseringen i barnehage og skole.

Digitaliseringsstrategien for barnehage og oppvekst vil gjennom en rekke forslag til tiltak prioritere styrking av både tillit til ansvarlig digitalisering og dessuten en mer åpen og tilgjengelig digitaliseringsprosess.

Selv om debatten om digitalisering i skolen er veldig polarisert i media om dagen har vi vel egentlig alle det samme målet; – trygge og gode læringsmiljø for barn og unge, med lærere som har kompetanse til å forberede dem til å bli reflekterte og gode medborgere og arbeidstakere i en stadig mer digitalisert verden.

Btekst