Digital ulikhet øker kunnskapsgapet

Nyere forskning fra moneytransfer.com viser at gruppen studenter som har begrenset tilgang til digitale verktøy, står i fare for å øke i forbindelse med generelt svekket kjøpekraft i samfunnet som følge av inflasjon og prisøkninger.

Tormod Korpås, medlem av Sentralregjeringen i Utdanningsforbundet, er fullt klar over at det er digitale kompetanseforskjeller mellom elever og mellom skolene, og at den underliggende årsaken ofte er ulike forhold.

– Skolen har et ansvar for å levere utstyr og programvare som er nødvendig for god læring. Det er ikke mulig å anta at studentene har egne smarttelefoner eller PC-er hjemme, selv om det i dag anses som normalt. Det er en av skolens viktigste oppgaver å bidra til å jevne ut og kompensere for manglende forhold blant elevene, sier Tormod Korpås.

Men skolen kan ikke og bør ikke ha et altfor ensidig digitalt fokus.

– Læring handler ikke bare om kunnskap, men også om sosiale relasjoner og samarbeid. Skolens rolle som sosial arena blir enda viktigere etter hvert som samfunnet og sosialiseringsformene i økende grad flyttes til digitale plattformer, sier Tormod Korpås.

Under pandemien og fjernundervisningen ble dataskjermen og digitale kommunikasjonsmidler en nødvendig kanal mellom lærer og student.

– Men intensjonen er ikke bare å kommunisere digitalt og flytte tekst fra skriftlig notat til skjerm, men å gjøre undervisning og læring bedre gjennom ulike digitale metoder på ulike måter. Den beste digitale teknologien er den som bidrar til å gjøre en god lærer bedre, avslutter Tormod Korpås.

Økonomikontroller

– Vi merker også at digital kompetanse varierer mellom studentene. Dette skyldes ulik sosial arv, men også at ulike kommuner i landet har ulike økonomiske forhold, forklarer Regitze Flannov, styremedlem i Dansk Lærereforening og leder av Undervisningsutvalget.

For å motvirke dette har Danmarks Lærerforening laget en plattform med andre interessegrupper innen utdanning, for å styrke kompetansen i digital forståelse.

– Vi har et bredt fokus, alt fra teknologi til egnede applikasjoner. Digital kompetanse er et område som alle barn i dansk grunnskole har rett til, for å kunne fungere som demokratiske samfunnsmedlemmer på lang sikt.

Den danske regjeringen har nylig lagt fram en digitaliseringsstrategi der den påpeker at kompetansen på det digitale feltet knyttet til utdanning må styrkes.

– Det er en stor utfordring vi rett og slett må takle. Vårt ønske er at for hver krone som brukes på teknisk utstyr, bør to kroner brukes på kompetanseforbedrende tiltak for lærere alle steder i utdanningssystemet.

En annen utfordring Regitze Flannov peker på, er at mange teknologigiganter ønsker å tjene den danske skolen.

– Det er fint, men de bør ikke kontrollere undervisningen, avslutter Regitze Flannov.

Nasjonal plan

Undersøkelsen fra moneytransfer.com peker også på at den digitale delingsrisikoen øker i fremtiden, noe som kan føre til økt ulikhet i lærings- og utdanningsbetingelsene.

– Disse forskjellene er ganske tydelige. Jeg vil gjerne se en nasjonal strategi utarbeidet som setter nivået på digital kompetanse blant finske skoleelever og med mål knyttet til de ulike karakterene, sier Inger Damlin, president i Den svenske lærerforeningen i Finland.

En måte å øke nivået på digital kunnskap på er at lærerne blir opplært.

– Kompetansenivået blant lærerne er ikke tilstrekkelig. Dessverre er problemet ikke en prioritet nå som vi fortsatt sliter med suitene etter pandemien. Men spørsmålet om digitalisering er svært viktig.

– Hvordan påvirker den kommende lavkonjunkturen?

– Det er alltid en risiko for at studenter på ulike måter vil få redusert digital kompetanse, og dessverre er dette tilfelle. Dette skyldes for eksempel personlige kutt og redusert tilgang til datamaskiner.

Pandemien viste tydelig forskjeller i forhold, noen klarte å studere hjemme, andre lyktes verre.

– Skal forholdene utjevnes, må vi ha en nasjonal plan. Dette er et presserende spørsmål for den finske regjeringen, avslutter Inger Damlin.

Fokus på pedagogikk

Det digitale skillet mellom studenter risikerer å øke i sammenheng med en lavkonjunktur.

– Det var merkbart under pandemien da vi hadde fjernundervisning. Så viste det seg at det var ulike forhold i hjemmet for å assimilere undervisningen, sier Maria Rönn, første visepresident i Den svenske lærerforeningen.

Maria Rönn mener det må tas en helhetlig tilnærming til digitaliseringsspørsmålet.

– Det er generelt en over-avhengighet av digitale hjelpemidler. Det vi må fokusere på i skolen er å utvikle elevenes digitale kompass slik at de kan navigere i det komplekse digitale miljøet på egen hånd. Det handler ikke bare om å kunne administrere forskjellige digitale enheter, men også hvordan man tolker informasjon, er kildekritisk og kan absorbere det digitale miljøet tilbyr.

Maria Rönn mener digitaliseringen av skolen så langt ikke har tatt tilstrekkelige pedagogiske hensyn.

– Det har vært styrt av kjøp av teknologi og utstyr laget av administrasjonene. Lærere har ikke hatt tilstrekkelig innflytelse før beslutningene. Det er viktig at lærerne deltar i dialogen før det tas beslutninger om innkjøp. Lærerne har et godt nivå av digital kompetanse, noe som ikke minst var tydelig under pandemien da overgangen til fjernundervisning gikk greit, avslutter Maria Rönn.