Fremtidens arbeidsliv krever digitale ferdigheter

Programmeringskonferansen i Kongsberg samlet i år over 120 deltakere og en håndfull utstillere. Som hovedinnledere hadde arrangørene hentet inn Jan Helge Strøm fra Kongsbergsgruppen og finske Linda Liukas. Sammen understreket begge to hvor viktig det er med digital kunnskap for fremtiden.

Jan Helge Strøm, Vice President IT i Kongsberg Defence Systems, var klar i sin forventning for fremtiden.

– Vi er i dag 13.000 mennesker i Kongsberg-gruppen, men trenger ytterligere 2-3.000 medarbeidere allerede de neste årene. 33.000 skip har i dag systemer fra Kongsberg, fortalte han.

Kongsberg er en leverandør av systemer som er attraktive innenfor det meste som skjer i verden i dag.

– Vi forventer større og større etterspørsel etter våre produkter. Fordi vi lever i et land med masse natur – både dype fjorder, høye fjell, dype daler og ikke minst et tøft klima – vet vi at fungerer ting her i landet, så fungerer det også andre steder, men det står alltid et menneske bak fra starten, forklarte han.

Kongsberggruppen ser etter følgende kvaliteter når de rekrutterer for fremtiden, kritisk og selvstendig tenking, problemløsning og kreativitet, teknologi-forståelse, digitale ferdigheter, gode samarbeids- og kommunikasjonsevner, og ikke minst å lære og lære. Dette siste ikke minst fordi Strøm mener at utviklingen går så raskt at halveringstiden på digital kunnskap kun er tre år.

Programmèringens ABC

Overgangen til den engasjerte og aktuelle Linda Liukas kunne ikke bli bedre. Hun er født i Finland i 1986, designet egen webside som 13-åring, studert business, design og ingeniørfag ved Aalto-universitetet samt produksjonsteknikk ved Stanford University. Liukas har vunnet en rekke internasjonale priser og er sterkt engasjert i og brenner for at alle skal forstå programmèringens ABC.

Liukas åpnet opp med å si at det er bra at næringslivstopper lærer seg ny teknologi, men enda viktigere at lærere gjør det, fordi lærere lærer videre, mens det stopper opp hos næringslivstoppen, mente hun. Liukas har hatt stor suksess som barnebok-forfatter, og hun bruker da også mange eksempler for å hjelpe barn å forstå hva digitalt faktisk handler om.

– Datamaskiner trenger eksakte kommandoer, uttrykte hun, og fortalte at hun legger vekt på nysgjerrighet, ufarliggjøring og undring hos dem hun underviser.

– Vi trenger gode programmèrere og mennesker som kan tenke som datamaskiner. At man forstår algoritmer, og at disse utvikler bare mer ut ifra andre algoritmer. Maskinen vil alltid være flinkere til å samle og sortere innhold, men de trenger instruksjoner fra mennesket.

For å forstå dette må barn forstå programmering på en enkel logisk måte med utgangspunktet i 1 og 0, har hun satt sammen en ABC:

A for algoritmer

B for Boolean logikk, i teknologiverden er dette en betegnelse for sant eller usant (true or false)

C (c) kreativitet.

Det viktigste i formidlingen til Liukas var at vi ikke må skremme barna fra å benytte seg av ny teknologi.

– Poenget er å lære barna å ikke ha angst for datamaskiner, men å finne ut av hva maskinene er gode til og hva menneskene er gode til, fremhevet hun.