|

Jeg en Chat GPT robot?

Eldar Dybvik, pedagog
Eldar Dybvik, pedagog

Som de fleste oppegående mennesker vet, er karakterer, som så mye annet i samfunnet, først og fremst et spørsmål om kjøp og salg. Også på dette området kan de med mest ressurser kjøpe seg framover i køen til de mest prestisjefylte utdanningene og jobbene.

I en lederartikkel 1. november 2022 tar selveste Aftenposten et oppgjør med karakterene og mener de er i ferd med å bli ubrukelige. Skolene gjør ikke jobben sin jobben med å fungere som en effektiv sil inn mot høyere utdannelse, skriver Aftenposten på lederplass. Her er rene ord for pengene. Hensikten med vurderingen er å skille den kommende «eliten» fra den gemene hop.

På enkelte studier holder det ikke engang med seksere i alle fag, ifølge lederen. Det trengs alderspoeng, ekstra studiepoeng eller gjennomført førstegangstjeneste i tillegg. Mange bruker dessuten mye tid og penger på å ta opp fag som privatist for å forbedre snittet. De private skolene gir mye bedre karakterer enn de offentlige. Det er hva de private skolene tar betalt for.

Jeg vil her ta tak i siste setning i Aftenpostens lederartikkel, som jeg oppfatter som den mest sentrale: «Både samfunnet og de unge utnytter ressursene dårlig når så mange bruker så mye tid på å samle karakterpoeng.»

Selv om innholdet i lederen bruker eksempler fra videregående skole, belyser den også grunnleggende elementer i vurderingssystemet generelt.

Så langt Aftenposten. Lysglimt av innsikt fra en ellers ihuga etterplaprer av Høyres skolepolitikk.

Chat GPT

I det siste har debatten om vurdering blitt rystet av et nytt digitalt verktøy, Chat GPT, som er en forkortelse for Generative Pretrained Transformer. En samtalerobot som svarer på det den blir spurt om.

Verktøyet gjør at ledende skolefolk kastes ut i eksistensielle kriser. Den viktigste grunnen til bekymring er frykten for hvordan teknologien kan misbrukes på skolen, populært kalt juks.

Roar Ulvestad, lektor og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet sier til Aftenposten 11.1.23:

«Jeg er nærmest hypnotisert av og fascinert av mulighetene med dette nye verktøyet, samtidig som jeg er lamslått av hvilket fantastisk effektivt jukseredskap dette kan bli. Blir eksamen med penn, papir og gjennomslagspapir det neste?»

«Jeg håper at de som er mest positive til kunstig intelligens, også innser at den kan være en trussel mot videreutvikling av noe så viktig som eksamen», uttaler Ulvestad til BT.

I en allerede skakkjørt og akterutseilt skoleverden kan visst noe verre vanskelig skje. Så dette får konsekvenser. Internett blir nå stengt under eksamen, opplyser Utdanningsdirektoratet, ironisk nok også i fag som kommunikasjon og kultur, og reiseliv og språk.

Keiserens nye klær?

Nå er alle fire barna mine gjennom skolesystemet, og barnebarna er på god vei. Plutselig slår det meg at jeg lenge før ChatGPT har benyttet meg av de samme mekanismene. Som voksen, samfunnsengasjert person og erfaren skolemann vet jeg det meste om både hvordan lærere vurderer, og hvordan man bygger opp en god tekst. Summen av min innsikt og erfaringer kan dermed omformes til et tilforlatelig svar på en hjemmeoppgave eller til og med en prøve på skolen der tematikken er kjent.

Slik har jeg av og til bidratt til en og annen god karakter i vår famille, der økonomien ikke tillater ekstra år på poengjakt i dyre privatskoler.

Eksempelvis skrev jeg for mange år siden et framifrå nynorsk svar for en av guttene mine på oppgaven Skadeverknader ved alkoholmisbruk før en heldagsprøve på videregående skole. Gutten har som sin far god hukommelse. Han lærte seg hele artikkelen utenat dagen før prøven. Etter halvannen time var han ferdig og leverte.

Bestillingen var en femmer, men jaggu meg fikk han karakteren 6. Litt bedre enn Chat GPT, som stort sett blir belønnet med en svak femmer.

Alternativer til vurderingssystemet

Etter hvert som vurderingshysteriet har grepet om seg i skolen på alle nivå, har jeg tenkt at det er der vi trenger å sette inn støtet.

Kunne lærere, skolemyndigheter og politikere finne noe annet å bruke tid og energi på enn å sile og sortere mennesker etter karakterer, og bruke all sin tid og flid på å jakte på juksere?

Hva er det barn og unge, og samfunnet, går glipp av i karakterjaget? Og hvilke alternativer har vi?

På kjøleskapsdøra mi henger denne fascinerende oppstilling over personlige kvaliteter som ikke kan måles med tester eller karakterer i skolen:

  • Kreativitet
  • Kjærlighet
  • Glede
  • Bekymring
  • Kritisk tenkning
  • Motstandskraft
  • Motivasjon
  • Spørrelyst
  • Nysgjerrighet
  • Humor
  • Utholdenhet
  • Pålitelig
  • Entusiasme
  • Selvdisiplin
  • Empati
  • Lederskap
  • Lidenskap
  • Mot
  • Sans for det vakre
  • Undring
  • Spontanitet
  • Oppfinnsomhet
  • Ydmykhet

Hvordan verdsetter skolesystemet slike kvaliteter? Kan det erstatte skolens «skjulte læreplan» som er å sortere og sile mennesker?

Hvordan kan slike kvaliteter komme barn og unge til nytte i utvikling av egne drømmer, interesser, lidenskap og fellesskap?

Er elementer fra listen på kjøleskapsdøra verdt å satse på i samspill med medmennesker? På skolen? I familien? I idrettslaget? I nabolaget, Blant venner? Hos en kjæreste og livsledsager?

Ja, kanskje er de til og med verdt å spørre etter i jobbsammenheng eller ved opptak til høyere utdanning.

Professor Elliot Eisner sier at gode skoler tar på alvor ideen om at gleden er selve reisen inn i læringen. Indre motivasjon teller mest for det som virkelig betyr noe.

«Hvert barn skolen får hånd om, er vidunderlig unikt. Hvert barn utfordrer skolen til det beste i mennesket, som er å gjøre vurderinger uten regler. Selv om god undervisning har rutiner, er undervisning sjelden rutine. God undervisning avhenger av sensibilitet og fantasi. Den er full av overraskelser. Den tjener på å bry seg om mennesker», sier Eisner.

Eldar Dybvik, pedagog
Eldar Dybvik, pedagog

Eldars tenkehjørne

Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 – Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp.