Kunstig intelligens er ingen magisk kraft

Skal vi tro Andreas Schleicher, er kunstig intelligens historiens største forstørrelsesglass. KI er like mye en kraft for det gode, som for det dårlige.

I foredraget «AI for Good or Bad? Reflections on How AI May Effect Education in the Future» serverte direktøren for utdanning i OECD, spennende tankegods til deltagerne på årets SDU-konferanse.

– KI er en utrolig forsterker og en fantastisk akselerator når det kommer til gode ideer og god praksis. På samme måte som det vil forsterke dårlige ideer og dårlig praksis. Men KI vil definitivt styrke deg som lærer til å se hvordan ulike elever lærer ulikt, og engasjere til mangfold på helt nye måter. Samtidig kan KI umyndiggjøre deg som lærer. Slik at du ender opp som en slave av manus i timeplaner, og algoritmer som du ikke forstår, forklarer den tyske professoren. Før han fortsetter:

– Jeg tror noe av det beste vi kan bruke KI til er å se på det som en kraft til å lage utdanning, med et større spenn og mer variasjon enn det vi har i dag. Men kanskje like viktig blir det å bruke utdanning mer bevisst, som en kraft for innovasjon i samfunnene våre.

Lærere frigjøres

Mannen som av mange blir regnet som PISA-undersøkelsens far, bruker en del tid på å forklare hvor viktig det er for lærere å ta KI i bruk, for å løse den kjedelige delen av lærergjerningen.

– Den ene tingen som lærere ofte klager på, handler ikke om undervisning. Derimot at de utfører mange tilnærmet meningsløse byråkratiske og administrative plikter. Her kan KI virkelig bli din beste venn, og ta bort mye av dette åket som tynger deg i hverdagen. Og i stedet kan du engasjere deg i coaching og tilbakemelding, vurdering og evaluering, hevder Schleicher.

Nylige undersøkelser viser at 15-åringer har til dels mye lavere kreativitet enn 10-åringer. Selv om OECD-direktøren ikke hadde data for Norge, er dette ståa stort sett over hele fjøla.

Må inn i trakten

– Barn er født med en overflod av kreativitet. Hvis du har en tre år gammel sønn eller datter, vet du at de kommer til å stille spørsmål ved alt du forteller dem. Like sikkert som at de vil eksperimentere med alt som kommer i hendene deres. De er også villige til å lære, og ikke minst avlære når konteksten endres. Men så begynner de på skolen, om med ett skal de gjøres kompatible med våre tenkemåter. Hva skjer da? Vi mister noe av den energien som er så viktig i en verden full av kunstig intelligens, nemlig våre kreative evner. Jeg er forsker av bakgrunn, og noen ganger knuser det hjertet mitt når jeg ser hvordan det undervises i vitenskap som om det var en religion. Der man på slutten av dagen tester elevene, for å finne ut at de har skjønt opplegget, og at de kan vise det med de «rette» svarene, sukker Schleicher.

Egen veileder

Den anerkjente OECD-toppen sier at skolene har våknet opp til en dramatisk forvandlet digital verden. Det største løftet med kunstig intelligens er større grad av personalisering. Når du studerer matematikk på datamaskinen, klarer maskinen å finne ut hvordan du lærer. Dermed blir læringsopplevelsen etter hvert mye mer detaljert, mer adaptiv og mer responderende.

– For noen uker siden var jeg i Korea. Der har studentene KI-baserte digitale veiledere. I klassen trenger du ikke en gang å rekke opp hånden når du ønsker hjelp, du kan bare slå opp på denne veilederen, som har fulgt deg i årevis. Han vet nøyaktig hvordan du best lærer, hva du liker og hvor du sliter. Veilederen din vet hva du blir interessert i, og hva som gjør at du kjeder deg. På slutten av dagen kan du også få ditt personlige skriv fra KI-veilederen, der han i detalj forteller hva du trenger å øve mer på.

Tragisk skilsmisse

Schleicher finner frem et annet eksempel på KI-basert læring. Denne gangen fra Japan, og nå handler det om opplæring i fremmedspråk.

– Typisk opplæring i språk har lenge handlet om at en lærer snakker med deg om grammatikk og ordforråd. Men hjernen din lærer ikke nye språk på denne måten. Det gjør den derimot gjennom samhandling og interaksjon med andre som snakker det språket du skal lære deg.

Noe annet å tenke på, er at mange lærer mye bedre av å forklare ting til andre. Andre kan i dette tilfelle være en robot. Slik tilfelle var på denne japanske skolen.

På tampen kjenner tyskeren for å si noe om en katastrofal feil som er begått i nyere utdanningshistorie.

– Vi skulle aldri ha skilt læring fra vurdering. Vi ber barn samle opp år etter år med læring, og så får de en dag beskjed om å fortelle alt de har lært, i en svært begrenset, konstruert og kunstig setting. Denne tilnærmingen med å koble læring fra vurdering, har skapt mange av de problemene som vi observerer i undervisningen. Det blir lett overfladisk. Men nå kan vi faktisk gjøre noe med denne meningsløse skilsmissen. For er det noe KI er veldig, veldig bra på, så er det akkurat å følge deg mens du lærer, og gi umiddelbar tilbakemelding og analyse av responsatferden din. Det er jo et eventyr.

Les mer både om KI og SDU-konferansen i kommende utgave av SkoleMagasinet.