Lærere må læres opp i kunstig intelligens

Det er ikke bare i Norge, skjermtid blir diskutert. Våre naboland Danmark og Sverige gjør det samme. Denne artikkelen viser at også i Sverige savner forskerne seriøs diskusjon på hva og hvordan ny teknologi skal benyttes i skolen.

Jimmy Jaldemark forsteamanuensis i pedagogikk
KI gir store muligheter for skoler, men det er viktig å gi lærerne gode forutsetninger for å utdanne seg i KI for å dra nytte av KI (ChatGPT) som verktøy, sier Jimmy Jaldemark, førsteamanuensis i pedagogikk. Foto: Mid Sweden University..

Kunstig intelligens (KI) som verktøy blir stadig vanligere også blant svenske studenter. Utviklingen knyttet til KI kan ikke bremses, og skolen må se på KI som et verktøy og en støtte i stedet for å mistenke KI som et verktøy og som en del av undervisningen, sier Jimmy Jaldemark, førsteamanuensis i pedagogikk ved Mid Sweden University i Sundsvall.

Bruken av KI sprer seg. Mange studenter ser på KI, eller mer presist chatboten ChatGPT, som et daglig hjelpemiddel i studiene.

– KI har en ganske høy status blant elevene, og elevene har nok mer kunnskap om KI enn lærerne generelt, sier Jimmy Jaldemark, som også forsker på digitalisering og læring.

Han mener diskusjonen om KI og KI-drevne chatbots i dag er forvrengt.

– Det er uheldig at så mye handler om at KI skal være en måte for studenter å jukse på i forbindelse med eksamen. Ved mitt universitet merker vi at antall disiplinærsaker knyttet til bruk av KI øker. Jeg ser dette som et tegn på at KI øker i bruk, men også at skolen ikke har gitt klare direktiver om elevenes bruk av KI, sier Jimmy Jaldemark.

Han fortsetter:

– I dag brukes ChatGPT-4. Neste versjon blir språklig enda skarpere, og det blir vanskeligere å se forskjell på hvem som står bak språket og ordlyden. Men selv i dag er ChatGPTs skriftspråk kvalitativt bedre enn gjennomsnittssvenskens, og dette gjelder nok også de personene som søker seg til høyskole og universitet.

Ikke forberedt

– Er skolen som aktør forberedt på KIs inntog i utdanningen?

– Nei, det er den ikke. Digitaliseringen har pågått i flere tiår, og det er fortsatt tvil om bruk og bruk. Nå handler alt om KI. Verken skolen eller samfunnet har vært forberedt på at det kan skje så raskt. Med noen unntak ser lærerne ut til å være usikre på hvordan de skal forholde seg til KI og bruken av den i undervisningen.

Det er mangel på kunnskap blant lærere om KI, noe som ikke er overraskende siden det er et relativt nytt fenomen.

– Hvis du ikke helt vet hva som skjer i KI-verdenen, kan lærere oppfatte KI og ChatGPT som litt av et problem. Situasjonen blir ikke bedre av at det er mye skremselspropaganda rundt KI. Mye av ytterpunktene som fremheves rundt KI er ikke realistiske. Truslene er ikke spesielt store fordi teknologien ikke er så smart, sier Jimmy Jaldemark.

– Hvilke studenter er de hyppigste brukerne av KI?

– Bruken øker med alderen fordi du må ha en viss kognitiv evne og kunne formulere spørsmålet ditt på en måte som gir deg den informasjonen du leter etter. Du må kunne spesifisere hva du vil få frem.

Mangel på kompetanse

– Hvordan skal skoleverdenen ruste seg for å kunne håndtere KI og ChatGPT?

– Det kreves en bred kompetanseutviklings-innsats fra nasjonalt nivå. Den neste store innsatsen mot lærere bør være hvordan KI skal brukes i skolene. Skolene henger nesten alltid etter resten av samfunnet når det gjelder å utnytte teknologiske skift. Slik har utdanningssystemet vært helt siden trykkpressens dager, forklarer Jimmy Jaldemark.

– Kan det være vanskelig for skolen å finne riktige skjemaer og riktige grenser i bruken av ChatGPT?

– Teknologien i seg selv er ganske uinteressant, det som er viktig er å kunne lage gode pedagogiske verktøy. Her står skolene overfor en utfordring i den grad lærere må sette av tid til å sette seg inn i bruksområder der KI kan være nyttig. I dag har vi kanskje bare skrapt i overflaten når det gjelder innsikt i mulighetene som åpner seg, men også når det gjelder hvilke begrensninger som bør settes, sier Jimmy Jaldemark.

I fjor kunngjorde den svenske utdanningsministeren, Mats Persson, at fra høsten 2024 vil utdanning av KI være et emne i videregående skole, men bare for teknologi og naturprogrammer. Andre fag-fordypninger kan velge faget som alternativ.

– Ifølge regjeringens forslag vil lærerne som skal undervise få tilbud om et 15-studiepoengs universitetskurs om hvordan KI skal brukes i skolen, men det er få slike kurs i dag, og når vil dagens lærere ha tid til å ta kurset?

Jimmy Jaldemark mener forslaget vitner om at politikere og skolemyndigheter ikke har tilstrekkelig innsikt i hva kunstig intelligens betyr og kan bety for skolene.

– Deres forslag er helt urealistisk. Det er viktig å skape et bredt kompetansetilbud som er rettet mot alle lærere og ikke bare noen få «elitelærere» som brenner for å prøve ny teknologi. En slik innsats er nødvendig.

Se muligheter

Spørsmålet om KI i skolen ble høyaktuelt i Sverige i slutten av februar da en student ved Handelshøyskolen, fra ulike kommunale videregående skoler i landet, ba om historieprøvene som elevene har tatt de siste tre årene. Et pilotprosjekt som, med støtte i det svenske prinsippet om offentlig tilgang til offisielle registre, skulle brukes til å konstruere en modell for KI-korrigering av eksamener. Skoler, lærere og politikere var rasende og argumenterte for at skolene burde ha enerett til prøvene. Nå kan satsingen i stedet være utgangspunktet for et nytt KI-verktøy i skolen.

– Når det gjelder testkorreksjon som har blitt diskutert, kan det fungere med KI på 1 x 2 spørsmål, men ikke ellers, vi er ikke der ennå, sier Jimmy Jaldemark, som utvikler et distansekurs på 7,5 poeng om emnet: KI i skolen.

Overdreven skjermtid hos barn har vært et diskusjonstema i Sverige. Skolen har gått fra å være helt fokusert på å lansere digitale læremidler i bred skala, med økt fokus på flere trykte bøker for elevene.

– Hvor kommer KI inn?

– En lærer som er en god pedagog vet når han skal bruke trykt tekst, digitale hjelpemidler, tavler og KI for å oppnå best mulig pedagogisk effekt.

Ifølge Jimmy Jaldemark kan KI trolig også være en god administrativ støtte for lærernes planleggingsarbeid med mer.

– Det verste er hvis vi ikke setter søkelys på læring og stimulerer elevenes læring gjennom KI, men i stedet havner i en diskusjon om hvordan KI kan risikere å bli brukt til å jukse. Da havner vi lett i en retrospektiv situasjon i stedet for å se fremover og synliggjøre teknologiens rolle i pedagogikken, avslutter Jimmy Jaldemark.

Lærere

I en tid med nedskjæringer og økonomiske belastninger i skolene, risikerer lærerne nå en ekstra arbeidsbelastning gjennom fremveksten og spredningen av KI og ChatGPT.

– Vi er i ferd med å kartlegge læreres oppfatninger av hvordan KI kan og bør brukes i undervisningen. KI-teknologi er kommet for å bli, men for at den skal fungere i skolen, må bruken være basert på lærernes vurderinger av behov og med hensyn til læreplaner og mål, sier Åsa Fahlén, leder av den svenske lærerforeningen.

Åsa Fahlén leder i Svenska Lererföreningen
KI og chatboten Chat GPT er raskt på vei inn i utdanningsverdenen. – Det er viktig nå å lage en gjennomtenkt plan for hvordan kunstig intelligens kan brukes basert på lærernes vurderinger, sier Åsa Fahlén, leder i Svenska Lærerföreningen. Foto: Det svenske lærerforbundet.

Hun fortsetter:

– Det er viktig nå at skolemyndighetene ikke bare forhaster seg og legger til KI i undervisningen. Bruken må være gjennomtenkt og godt forankret hos lærerne. KI kan gi fordeler i undervisningen, men ikke nødvendigvis på alle områder, avslutter Åsa Fahlén.

skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-