Læreren møter Chat GPT

Diskusjonene om kunstig intelligens nådde for alvor det brede lag av befolkningen da OpenAI 30. november 2022 lanserte chatboten ChatGPT. Ikke minst har denne diskusjonen nådd utdanningssystemet i Norge hvor det har skapt begeistring og uro. Norsklærer Katja Benneche Osvold skriver i et innlegg i Aftenposten 15. november i år at hun nå vurderer å ta vurderingsarbeidet useriøst og at hun nå er blitt en liten politiinspektør som mistenker og kontrollerer. Forslaget hennes er å la vurderingsarbeidet bare seile. Og diskusjonen er i gang. Førsteamanuensis i informatikk Kjetil Raaen ved Høyskolen Christiania svarer at problemet med vurdering og eksamen egentlig bare er symptomer på noe underliggende. Kan det være vi jobber på gammeldags måte med gammeldags innhold?

Lektor Magnus Wathne skriver i et innlegg Utdanningsnytt at skolen står overfor en eksistensiell trussel og at det bare er å legge ned hele skolen, og bli ferdig med det.

Og professor i pedagogikk Rune Krumsvik skriver i sin siste bok “Digital kompetanse i KI-systemet” at kunnskapsgrunnlaget viser at innvirkningen av KI på helse- og utdanningssektoren er såpass banebrytende at det kan beskrives som et teknologisk paradigmeskifte. Som lærere blir vi kastet ut i et nytt eksperiment.

Det kommer stadig flere bøker som tar opp disse problemstillingene. Mange av bøkene lover svært mye som at elevene vil takke deg som lærer for at du kjøper boka, til at klasserommet vil bli transformert til et dynamisk, engasjerende og svært effektivt læringsmiljø. Den boka jeg skal anmelde her er “Læreren møter Chat GPT” av Eyvind Elstad, professor i didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Boka er inndelt i 22 kapitler med en meget fyldig referanseliste. Boka er skrevet for lærere og lærerstudenter som ønsker et strategisk grep om de mulighetene og utfordringene denne teknologiutviklingen skaper i skolen. Utgangspunktet er at læreren har en nøkkelrolle i å forme fremtidens generasjoner, og det er avgjørende å forstå hvordan teknologien kan samarbeide med lærerne for å forbedre læringsprosessen.

Bokens formål

Formålet med boken er å stimulere din refleksjon om muligheter og utfordringer når Chat GPT anvendes i skolesammenheng.

Boka er skrevet for å stimulere oss lærere til å tenke over hvordan denne nye teknologien kan styrke læringsprosesser, samtidig som den også peker på hva som kan hemme læring.

En økologisk forståelse

Forfatteren legger til grunn en økologisk forståelse av samspillet mellom ulike aktører innenfor skolens rammer. Og med denne forståelsen i bunnen legger forfatteren fram en bred og grundig fremstilling av de ulike aktørene og dette samspillet. De ulike aktørene er elevene, læreren og lærestoffet og dette utgjør kjernen i all undervisning. Dette samspillet kalles for didaktikk.

Boken forsøker å se på hele kompleksiteten i skolens økologiske system hvor kunstig intelligens utgjør en komponent.

Klassiske karakteristikker ved god undervisning

Forfatteren tar for seg det han kaller for klassiske karakteristikker ved god undervisning. Disse klassiske karakteristikkene kommer fram gjennom de ulike kapitteloverskriftene (kap. 3 – 21) og han har lagt vekt på å forklare dem fra bunnen av. Han bruker så dette som utgangspunkt for å vurdere i hvilken grad Chat GPT og andre former for generativ kunstig intelligens rokker ved denne klassiske karakteristikken gjennom endringsprosesser.

I hvert av kapitlene spør han: På hvilken måte kan Chat GPT være et relevant verktøy for undervisning og læring. Representerer teknologien en mulighet for funksjonell forbedring, et verktøysubstitutt eller en kilde til funksjonell forverring?

Forfatteren argumenterer for at vi som lærere bør kjenne til teoriens implikasjoner for undervisning. Derfor ender nesten alle kapitlene i boka med “implikasjoner for lærerens arbeid”. Teori og vår egen erfaring hjelper oss til at vi bedre forstår muligheter og utfordringer med bruk av Chat GPT og annen teknologi i skolen. Det er denne erkjennelsen som ligger til grunn for utformingen av karakteristikkene ved god undervisning. Forklaringene er ment som utgangspunkt for lærerens egen refleksjon.

De klassiske særtrekkene ved lærerens undervisningsarbeid uttrykkes i denne boken som tips, og potensialet til bruk av Chat GPT omtales stykkevis og delt. Omtalen er ment å gi deg som lærer et grunnlag for å reflektere over ditt eget arbeid med å utvikle et undervisningsrepertoar.

Et viktig premiss i boka er at vi lærere vil ha en viktig rolle å spille i den raskt voksende kunstig intelligens-revolusjonen.

Nyttige tips og spørsmål

Boka inneholder flere tips og spørsmål som utfordrer leserens refleksjoner og bruk av Chat GPT. Blant annet dette tipset:

“Bruk chat gpt til denne problemstillingen: Lag en plan for undervisning i grunnskolen som tar for seg bærekraftig utvikling og badekar som analogi for bærekraftig utvikling. Forklar hvordan Chat GPT kan anvendes i undervisningen.”

Et annet nyttig tips å ha med seg er at quizverktøyet Quizlet har en innebygd Chat GPT som heter Q-Chat. Denne funksjonen kan skreddersy veiledninger som er tilpasset elevens kunnskapsnivå.

I det siste kapittelet i boka stiller forfatteren viktige spørsmål til refleksjon og diskusjon:

“Vil masseutdanningens kjennetegn med 15 – 30 aldersinndelte skoleklasser forsvinne til fordel for personliggjorte læringsopplevelser skapt gjennom adaptiv interaksjon mellom elev og digital enhet?”

Står vi på terskelen til et utdanningssystem der interaksjon mellom mennesker knapt nok behøves, og der interaksjonen mellom menneske og digital enhet overtar?

Ser vi begynnelsen på slutten av den institusjonen vi hittil har kalt skole?

Chatbot-funksjoner vil antagelig integreres i det vi i dag omtaler som læremidler. Hva innebærer dette for elevrolle og lærerrolle innen dagens skole? Vil lærerens rolle dreies i retning av å være en teknisk eksekutør?

Hovedbudskapet

Hovedbudskapet i denne boka er at det du som lærer vet om god undervisning, er fortsatt gyldig kunnskap, men at det ikke nytter å stenge ute generativ kunstig intelligens for bruk i skolen. Er tannkremen presset ut av tuben, går det ikke an å få den tilbake.

“Læreren som person blir desto viktigere i en skole som baserer seg på bruk av chatboter, fordi elevene trenger følelsesmessige koblinger til innholdet de skal lære i skolen.”

Boka er godt egnet for deg som savner en tilnærming til kunstig intelligens hvor hovedfokuset er på elevens læring. Den gir en grunnleggende innføring i det som forfatteren kaller for klassiske karakteristikker ved god undervisning. Her var det mye nyttig selv for en med over 40 år i skolen og boka ga meg tips til å forbedre mitt eget undervisningsrepertoar. Og Chat GPT som verktøy flettes inn i det hele som et utmerket grunnlag for egne refleksjoner og i diskusjoner på lærerværelset.

Men boka gir meg ikke svar på hvordan jeg kan lage effektive ledetekster (Prompt engineering) i Chat GPT eller hvordan jeg kan veilede elevene mine i bruk av kunstig intelligens. Her må jeg ty til andre kilder. Men det er heller ikke hensikten med boka.

Vi lærere har en spennende tid foran oss. Og hva som skjer de nærmeste årene er avhengig av om vi lærere tar i bruk vårt profesjonelle skjønn og handlekraft i vårt møte med kunstig intelligens.