Skjermbruk påvirker ikke barns fysiske aktivitet

Til nå har mange ment at jo mer tid barn bruker foran en skjerm, jo mindre aktiv er de på andre områder. En ny studie viser motsatt resultat og indikerer at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

Dette er noe av det som kommer fram i det internasjonale forskningsprosjektet DigiGen, der OsloMet har vært en av deltakerne. I undersøkelsen avviser forskerne generelt hypotesen om substitusjonseffekter.

– Det er ikke noe som tyder på at barn som bruker IKT mer intensivt, bruker mindre tid på andre aktiviteter, fastslår forskerne i prosjektrapporten.

Tvert om har forskerne funnet at jo mer intensivt barna bruker ny teknologi, jo mer tid bruker de på å være sammen med familien eller treffe venner. Dermed er det ingenting som tyder på at skjermtiden konkurrerer ut andre aktiviteter, muligens med et unntak for husarbeid.

Rapporten konkluderer videre med at det lignende, men noe svakere mønsteret har blitt observert på aktiviteter som sport og mosjon, men når det gjelder tid brukt på lekser, så finner ikke undersøkelsen noen forskjell mellom de ulike nivåene av bruk av elektroniske spill.

Forskerne har dessuten funnet at de estimerte koeffisientene for tid brukt på husarbeid er negative og små, men inkonsistente. Dette indikerer at barn og unge som bruker mye tid foran skjermen i noen tilfeller gjør mindre husarbeid og hjelper mindre til hjemme. Akkurat når det gjelder husarbeid varierer resultatene noe.

De litt oppsiktsvekkende forskningsresultatene er blant annet basert på intervjuer med barn og ungdom i flere land i EU og Storbritannia. Totalt er det gjennomført 85 intervjuer og. Childrens World database. I tillegg har forskerne gjennomført observasjoner av spillsesjoner og deltaker i studien har skrevet nettbaserte loggbøker ved å bruke en smarttelefon-app og et nettskjema som er utviklet i forbindelse med prosjektet. Analysen av datamaterialet er gjort på Childrens World database. Analysene har benyttet svar fra 32179 barn i aldersgruppen 10 – 12 år.

Ingen fortrengningseffekter

Forsker Christer Hyggen fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet er en av forskerne bak studien. Han forteller i en kommentar til Skolemagasinet at han og kollegene i DigiGen-prosjektet har lett etter, men ikke funnet såkalte «fortrengningseffekter» av «skjermbruk» blant 10 – 12 åringer.

– Dette betyr helt enkelt at det ikke nødvendigvis er sånn at skjermbruk kommer i stedet for annen aktivitet, som for eksempel organisert idrett, eller aktiviteter sammen med familien og deltakelse i husarbeid, fastslår han.

– Vi skal likevel være forsiktige med å trekke den konklusjonen at barns økte bruk av skjerm til ulike formål ikke har betydning for hvordan barn og unge i dag lever sine liv på godt og vondt.

NOVA-forskeren fra OsloMet er likevel tydelig på at digitaliseringen av samfunnet og tilgangen til digitale arenaer og en konstant oppkobling til nettet er en av de største endringene i barn og unges oppvekst, sammenlignet med oppvekst for bare 10 år siden. Selv om skjermbruk og digitale aktiviteter er svært populært blant barn og unge i dag, mener han derfor det slett ikke er sikkert at mange lekeplasser og ballbinger står tomme på grunn av barns skjermbruk selv om han ikke har funnet andre årsaker til dette.

Ubrukte lekeplasser?

NOVA-forskeren er heller ikke sikker på om det faktisk er slik at leke- og aktivitetsområder for barn står ubrukte. Uansett kan han ikke si noe om eventuelle årsaker til dette.

– Vår undersøkelse er ikke egnet til å si noe om hvorfor ballbinger og lekeplasser står ubrukt, fastslår han.

Samtidig lurer han på om det faktisk er dokumentert at lekeplasser og aktivitetsområder for barn brukes mindre i dag enn de gjorde før, selv om mange hevder akkurat det.

– Vi sammenligner for eksempel ikke dagens barne/ ungdomskohort med tidligere kohorter. Det mine kollegaer gjør i denne analysen er å se på mulige sammenhenger, innad i en kohort, mellom ulike former og intensitet av skjermbruk og tid brukt på andre aktiviteter, forklarer han.