Skolemat gir bedre skoleprestasjoner

Frokost og lunsj er viktig ikke bare for elevenes læring og skoleprestasjoner, men også for elevenes sosiale miljø, for vennskap og sosial læring.

Kristine Engebretsen Illøkken
Kristine Engebretsen Illøkken har tatt doktorgraden på et prosjekt som viser sammenhengen mellom elevprestasjoner og skolemat. I dag jobber hun i Lyngdal kommune. (Foto: Ole Åsmund Brattfjord/Lyngdal kommune)

Dette er noe av det som kommer fram i et nytt doktorgradsprosjekt fra Universitetet i Agder. Kristine Engebretsen Illøkken har i sitt doktorgradsprosjekt også funnet indikasjoner på et skolemåltid har betydning for kostholdet til elevene. Elevene lærte seg på denne måten sunnere matvaner som de holdt fast ved fem år senere. En av studiene i prosjektet viste også en klar sammenheng mellom det å spise frokost og leseprestasjoner.

Illøkken forteller til Skolemagasinet at funnene som gjelder leseferdighet er basert på en stor internasjonal leserundersøkelse som bruker representative utvalg.

– Dette betyr at resultatene knyttet til det å spise frokost og leseferdigheter vil være generaliserbare; altså gjeldende for elevgruppen på femte trinn i Norge, forklarer hun.

Hun presiserer likevel at det er noen unntak som er utelatt fra undersøkelsen, blant annet skoler hvor det undervises etter samisk læreplan, skoler der førstespråket er samisk, og skoler tilknyttet sykehusundervisning.

Det hun har funnet om sosial læring knyttet til gratis skolemat er blant annet bordmanerer og hvordan man snakker til hverandre på en høflig måte, hvordan man tar hensyn til hverandre under måltidsituasjonen og lignende.

– Det dreier seg om en sosial kompetanse som ikke nødvendigvis elevene lærer seg i fagene som det blir undervist i, understreker hun og legger til at elevene opplevde at de konsentrerte seg bedre og hadde mer energi til å følge med i timen ved en gratis skolematordning.

Hun kan likevel ikke fastslå at dette gjelder generelt for all læring. Lesing er likevel en grunnleggende ferdighet og i avhandlingen sin påpeker hun at det å kunne lese har stor betydning også for prestasjoner i andre fag samtidig som sosial læring og funksjon på skolen på ulike vis også kan være viktig for elevenes skoleprestasjoner.

– Vi vet fra andre studier at leseferdigheter kan bety noe for prestasjon i matematikk og naturfag, men det betyr ikke at det ikke gjelder for andre fag som historie, påpeker hun.

– Det betyr bare at tidligere studier har undersøkt lesing i forbindelse med matte og naturfag- ikke andre fag.

Redusert læring i naturfag og matematikk

Illøkkens funn samstemmer imidlertid godt med annen forskning som også viser at det er en sammenheng mellom det å gå sulten på skolen og dårlige læringsprestasjoner og at det slett ikke gjelder bare leseferdigheter. Professor Frøydis Nordgård Vik ved Universitetet i Agder publiserte i mars i år ( i tidsskriftet International Journal of Educational Development, nr. 89) forskning som viser at det å være sulten på skolen forklarer en tredjedel av nedgangen i naturfagprestasjoner og mer enn halvparten av nedgangen i matematikkprestasjoner fra 2015 til 2019. I sin studie beskrev hun sammenhengen mellom frokostinntak og skoleprestasjoner blant norske 9. klassinger i 2015 og 2019. Studien involverte et representativt utvalg av elever fra 2015 og 2019 og kunne avdekke en signifikant positiv sammenheng mellom frokostinntak og skoleprestasjoner blant norske 9. klassinger. Funnene gjaldt både matematikk og naturfag basert på rapporter både fra elevene selv og lærerne deres.

Trenger mer forskning

Illøkken er likevel tydelig på at resultatene hennes ikke inneholder hele fasiten, men at det er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget om mat og måltiders betydning for skoleutbytte og folkehelse. En svakhet ved studien er at det er få deltakere med, og ikke de samme hvert år. Hun viser til at det er en mulighet for at det var de mest positive som meldte seg på, og at de var motivert av gavekortet på 250 kr som de fikk.

– Det var kun intervjuer og deltaker til stede i intervjuet, og et fokusgruppeintervju med flere deltakere kunne vært mer ideelt for å få frem og diskutere motstridende syn, innrømmer hun.

Samtidig synes hun heller ikke det er overraskende at et gratis skolemåltid er godt likt blant elever.

–  De fikk det gratis, det var mye ulike pålegg å velge mellom slik at elevene kunne variere, og det var frukt og grønt, forteller hun.

–  Det ble også nevnt at det var fint å slippe å lage matpakke, så man kunne sove lenger, legger hun til og understreker at det er funn som ikke er publisert.

Hun understreker at det trengs mer forskning på dette området. Hun har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget.

–  Dersom vi har kommuner eller skoler i Norge som vurderer å innføre skolemåltidsordninger har vi en god mulighet til å koble på forskning slik at vi vet mer om hva som fungerer og ikke. Dette bør gjøres før man går i gang med nye skolemåltidsordninger, og gjerne i utviklingsfasen, understreker hun

– I skolematprosjektet i Agder har vi vist at et enkelt brødmåltid med grovt brød, varierende utvalg av sunt pålegg og frukt og grønt kan være en god løsning for skolematordninger i Norge.

Hjemmets ansvar

Samtidig understreker hun at ansvaret for elevenes måltider knyttet til skoledagen i Norge er plassert i hjemmet.

–  Men skolemåltidet er et måltid som spises i det offentlige rom, der forskjeller blir synlige, påpeker hun og viser til Hurdalsplattformen som sier at regjeringen gradvis vil innføre et sunt skolemåltid. Matpakketradisjonen er en særnorsk tradisjon, mens de fleste barn i Europa får i følge henne tilbud om mat i skolen, i noen tilfeller universelt gratis som i Finland og Sverige, og ellers foreldrebetalt og med gratisordninger for grupper med lavere inntekt.

– I mange land er skolemåltidet sett på som en del av å oppfylle menneskerettighetene; å sikre barn et næringsrikt måltid for deres helse og utvikling, forteller hun.

– Min forskning tyder på at det kan være gunstig at skolen også tar en rolle for å fremme gode, sunne mat og måltidsordninger.

Hun viser til at matpakka som barna har med seg på skolen er avhengig av hva som er tilgjengelig hjemme. Ikke alle foreldre har råd til den sunne maten.

– Min forskning viser at et gratis skolemåltid har potensiale for å bidra til at elevene kan gjøre en god innsats på skolen, ved at de har energi til å følge med, de kan slippe å fokusere på at de er sultne, og de kan konsentrere seg bedre, fastslår den engasjerte skoleforskeren.